Drastiske kutt i dansk voksenutdanning
Mens ungdomsledigheten eksploderer, har den danske regjeringen valgt å skjære dramatisk i muligheten til å ta en etterutdanning mens man venter på jobb. Situasjonen er imidlertid langt verre i de fleste andre EU-land.
På bare to år har antallet av fulltidsledige i aldersgruppen 16-29 år økt fra 16 000 til 39 000 i Danmark. Det vil si unge som verken har jobb, praksisplass eller er i gang med en utdanning. Tallene fremgår av en fersk undersøkelse som Danmarks Statistik og LO har foretatt for Danmarks Radio.
Hente seg inn
Som et element i regjeringens såkalte gjenopprettingsplan for dansk økonomi skal det de kommende tre årene skjæres drastisk på blant annet de såkalte VUC-sentrene. Her kan ledige i alle aldre bruke en ledighetsperiode til å innhente det forsømte fra folkeskolen, ta enkeltfag på gymnasnivå eller benytte andre elementer i en bred vifte av tilbud.
- Vi mister 460 millioner av en omsetning på to milliarder. Det er 24 prosent og det største øksehugget som blir tatt på noe område innenfor utdanning, sier Hans Jørgen Hansen, formann for VUCs Lederforening til Politiken, etter at statsbudsjettet for 2011 nettopp er kommet på plass.
De 29 VUC-sentrene driver et finmasket nett med rundt 100 avdelinger over hele Danmark.
Økte egenandeler
- Vi er et parallelt system som samler opp mange av dem som har hatt det vanskelig i utdanningsssystemet. Hvorfor pokker er det akkurat dem som skal betale, spør Hansen og viser til en drastisk økning i egenandelen for de som går på kursene.
Han frykter at opp til 30 av de 100 kurslokalitetene må stoppe undervisningen fordi det vil bli for vanskelig å få nok elever i klassene når en rekke målgrupper ikke lenger har råd til å delta i kursene.
- Vi vil typisk se en rekke avdelinger lukke i utkantområdene, i områdene som gjerne kalles den råtne banan, sier Hans Jørgen Hansen.
LES OGSÅ: Protesterer mot forfallet
- Ungdomsfiendtlig budsjett
- De sjokkerende, nye tallene for ungdomsledigheten burde være et seriøst wake up-call for regjeringen. I stedet har regjeringen lansert et statsbudsjett som er så ungdomsfiendtlig at vi ikke kan forvente hjelp fra den kanten, sier Morten Skov Christiansen, ungdomskonsulent i LO. Han peker på at det ikke bare er voksenutdanningen som kommer til å lide.
- For det første skjærer regjeringen voldsomt på yrkesskolene. Det er komplett uforståelig hvorfor det igjen skal gå ut over yrkesskolene som i forveien har måttet spare inn til beinet. Dessuten vil nedskjæringene på statsbudsjettet bety at minst 12 000 ekstra personer vil havne i ledighet, noe som også vil gå ut over de unge. Over 7000 unge står i dag uten praksisplass. Vi ønsker at regjeringen og arbeidsgiverne begynner å ta de unge alvorlig, og for eksempel oppretter de manglende praksisplassene. I tillegg har vi bruk for en reell utdanningsgaranti for alle unge, slik at vi ikke havner i samme situasjon som på 1980-tallet, da de unge endte i langtidsledighet, sier Morten Skov Christiansen.
Forliket om statsbudsjettet er inngått mellom de to borgerlige regjeringspartiene, Dansk Folkeparti og det eneste mandatet fra Kristendemokratene – til sammen har de akkurat de nødvendige 90 stemmene for å utgjøre et flertall i Folketinget. Et element i avtalen har overskriften «Flere unge i utdanning».
- Ren villedning
- Det er sludder og ren villedning. Jeg fatter ikke hvorfor regjeringen har valgt å skjære så hardt i utdanningsområdet – jeg er faktisk rystet. Når har det vært et problem at flere voksne har søkt etterutdanning? Det er nettopp det vi har bedt dem om å gjøre, sier Christine Antorini, Socialdemokraternes utdanningspolitiske talsperson til Politiken.
Hun påpeker at VUC-sentrene blant annet er en viktig inngangsportal til en rekke velferdsutdanninger, som førskolelærer eller sosionom.
Blant «heldigste» EU-land
Mens debatten raser i Danmark, viser fersk statistikk at Danmark faktisk befinner seg blant de «heldigste» landene i EU, med «bare» 12,2 prosent ungdomsledighet i aldersgruppen 15-25 år i september i år – mot et EU-gjennomsnitt på 20,3 prosent. Tyskland og Nederland har henholdsvis 8,5 og 8,6 prosent, mens ungdomsledigheten topper i Spania (42,5%), Litauen (37,6%) og Estland (37,2%).
- Selv om mange av de ledige unge har en god utdanning, kan ledigheten få alvorlige konsekvenser. Arbeidsløsheten kan nemlig komme til å klistre seg fast til de unge. De føler seg ekskludert i forhold til omgangskretsen, der folk er i jobb, og underveis mister de følingen med sine egne kompetanser, sier Santa Ozolina fra Youth Forum i Brussel til Danmarks Radio.
- Det fører til at unge ofte påtar seg noen veldig usikre jobber, ofte kortvarige og underbetalte jobber, sier hun.
Krever ungdomsgaranti
ETUC Youth, ungdomsavdelingen i Den europeiske faglige samorganisasjonen EFS (ETUC), krevde tidligere i høst at det blir innført en europeisk ungdomsgaranti.
- For to tredjedeler av Europas unge betyr arbeid midlertidige kontrakter, deltid, sesongarbeid eller svart arbeid. Deregeuleringen av arbeidsmarkedet går i høy grad ut over de unge og tvinger dem til å arbeide under dårlige, usikre vilkår, heter det i uttalelsen som fortsetter:
- Det rette spørsmålet å stille i forbindelse med ungdomsledighet er: Har de unge tilgang på sikker, stabil og kvalitetssikret sysselsetting? ETUC mener det er essensielt å utvikle dette i samarbeid med de sosiale partnerskapene og fagbevegelsen. Vi trenger å bekjempe langtidsledighet ved hjelp av utdanning og praksisplasser. Det er også viktig å lette overgangen mellom utdanning og arbeid. Samtidig er det viktig med tiltak som kan bremse frafallet fra skolen. Det er maktpåliggende at medlemsstatene skaper fornuftige vilkår ikke bare for flere jobber, men også for bedre jobber. Vi behøver jobber som gir verdighet, økonomisk sikkerhet og mulighet til kompetanseheving, heter det i uttalelsen fra ETUC Youth.
EU-garantier
EU-kommisjonen lanserte nylig en storstilt plan mot ungdomsledighet, der 200 millioner fra EUs Sosialfond skal øremerkes til kampen mot den voksende ungdomsledigheten. Blant annet legges det opp til at de unge skal ha en garanti for jobb, utdanning eller praksis etter fire måneders ledighet.
- Det er et veldig positivt skritt kommisjonen har tatt. Den går langt overfor medlemslandene for å presse dem til å føre en aktiv sysselsettingspolitikk, sier medlem av EU-parlamentets sysselsettingsutvalg, Emilie Turunen fra Socialistisk Folkeparti i Danmark, til Politiken. Hun var arkitekten bak en betenkning om ungdomsledighet som parlamentet vedtok i sommer.
- Det er flere konkrete elementer fra betenkningen som jeg gjenfinner i kommisjonens plan, sier hun.
- Men det kan ta årevis å søke og få tildelt pengene. Det er bare ikke godt nok. EU har veldig vanskelig for å agere raskt, og reagere på store forandringer i økonomien og ledigheten. Og der tror jeg man må arbeide på å finne noen måter der man kan reagere kjapt når noen problemstillinger blir så viktige, sier Turunen til Danmarks Radio.
Mister en generasjon
Det spanske, sosialdemokratiske medlemmet av EU-parlamentet, Alejandro Cercas, uttrykte tidligere i år alvorlig bekymring for tapet av en ung europeisk generasjon på arbeidsmarkedet. Hans vurdering er at Europa står dårlig rustet i globaliseringskampen med Asia, India, Latinamerika og USA. Han mener det er bruk for flere innsatser for livslang læring i EU, og at det er bruk for at europeerne fjerner skyklappene fra øynene i den globale økonomiens tegn.
- Det ser svart ut for Europa. EU har små muligheter for å levere en desidert samlet innsats overfor unges ledighetsproblemer, fordi regulering av arbeidsmarkedet er et nasjonalt anliggende, sa han til dansk LOs ukebrev A4 i mars i år.
Mest lest
GROV VOLD: En fengselsbetjent i Skien fengsel er alvorlig skadet etter at en innsatt gikk til angrep med kokende olje.
Ole Palmstrøm
Innsatt helte kokende olje over fengselsbetjent
– Når vannmagasinene er på et visst nivå for årstiden må vi begrense eksporten, røper statsråd Terje Aasland.
Jan Erik Østlie
Her er regjeringens forslag til å løse strømkrisa
Sammenbrudd i de lokale lønnsforhandlingene utløste gå sakte-aksjon fra klubbleder Christoffer Heggholmen og bilmekanikere, bilpleiere og delelageransatte ved Bertel O. Steens tre personbilverksteder i Bergen. – Hvis ikke noe endrer seg nå, kan vi ikke jobbe i denne bransjen, sier Heggholmen.
Arne Ristesund
Christoffer og kollegaene har gått til et uvanlig skritt for å få høyere lønn
KRITISK: – De små deltidsstillingene er bortkastet tid. Jeg vil heller tilby en høyere stillingsprosent, sier Cecilie Fjelde, tidligere butikksjef i Zara.
Espen Sand
Kleskjede tilbyr seks timer i uka: – Jeg har slåss for å øke kontraktene, men kom ofte i en kjip situasjon
– Illegal rusmisbruk vil ikke forsvinne uansett hvor hardt vi straffer det. Det ser vi i land med strenge straffer, sier sosionomen, sier sosionom Tore Mangseth.
CRYSTALWEED cannabis/Unslpash
– Vi har ført en krig mot narkotiske stoffer i 50 år. Nå må vi senke terskelen for å snakke om rus
Direktør i Norsk Industri Stein Lier-Hansen mener Norge må innføre regler som pålegger kraftselskapene å begrense krafteksporten når det er lite vann i magasinene.
Jan-Erik Østlie
Industri-topp: Norge burde sagt nei til de siste utenlandskablene
STRØMSTØTTE-INNSPILL: Fagfolk fra både regjering, LO og NHO skal nå komme med innspill på strømstøtte til bedriftene. LO-leder Peggy Hessen Følsvik er klar med LO sine krav.
Jan-Erik Østlie
Her er LOs fire krav til bedrifter som skal få strømstøtte
Kommentar
Selv ikke oljepengene kan dekke over at vi nå er på vei inn i en helt ny økonomisk tid, en tid der de fleste av oss vil få dårligere råd, skriver Stein Sneve.
Brian Cliff Olguin
«Årets lønnsoppgjør var det beste på mange år. Nå er det snudd på hodet»
BEKYMRET: Ingeborg Kivle, leder for NFF region sør, krever at arbeidet intensiveres med å forebygge psykisk sykdom blant kriminalomsorgens ansatte.
Ole Palmstrøm
– Å se en kollega bli skadet på denne måten, er voldsomt og påvirker arbeidsmiljøet
Høyre-leder Erna Solberg kan glede seg over bunnsolid borgerlig flertall på Opinions siste partibarometer. Høyre har aldri vært så mye større enn Arbeiderpartiet som nå.
Jan-Erik Østlie
Nå er Høyre større enn Ap og Sp til sammen
Tre medlemmer i Skolenes Landsforbund ved Olsvik skole i Bergen ha vært i streik siden 8. juni. Nå får de følge av mange kolleger som slutter seg til streiken ved skolestart. Her er Joakim Haugen og Cathrine Govenius på streikevakt.
Privat
Lærerstreiken trappes opp fra neste uke
Colourbox
Familier taper flere tusen kroner i måneden på prisveksten. Se tallene
Bjørn Viggo Arellano Navarro gikk til slutt opp ti lønnstrinn, men det skjedde ikke uten kamp.
Bjørn A. Grimstad
Bjørn Viggo gikk til slutt opp ti lønnstrinn, men det skjedde ikke uten kamp
Debatt
LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.
Sissel M. Rasmussen
«Hva gjør LO hvis ikke regjeringen øker strømstøtten?» spør LO-medlem Bjørn
SAS-pilot Erling Mareno Gabrielsen var blant de 900 pilotene som streiket.
Nina Hanssen
Dersom SAS-pilotene vender tommelen ned i helga, kan det bli ny storstreik
SAS
Tormod Ytrehus
Det blir ikke ny SAS-streik. Flygerne har godkjent den nye tariffavtalen
Lufthansa
Lønnsfest for bakkeansatte i Lufthansa: Enkelte får nesten 60.000 kroner mer i året
Siden 1994 har Nav ved behandlingen av saker om stønader til enslige forsørgere ment at disse stønadene faller utenfor trygdeforordningen.
Hanna Skotheim
Nav praktiserer nok en trygderegel feil, fastslår domstol
Matvareprisen skyter i været.
Heiko Junge / NTB
Sjokktall: Aldri før har prisene på matvarer økt raskere enn nå
Debatt
Norge bruker 50 ganger mer på strømstøtte enn på strømsparing. Da skyver Norge problemene foran seg, skriver Truls Gulowsen.
Leif Martin Kirknes