Av Ole Martin Larsen

På bare to år har antallet av fulltidsledige i aldersgruppen 16-29 år økt fra 16 000 til 39 000 i Danmark. Det vil si unge som verken har jobb, praksisplass eller er i gang med en utdanning. Tallene fremgår av en fersk undersøkelse som Danmarks Statistik og LO har foretatt for Danmarks Radio.

Hente seg inn

Som et element i regjeringens såkalte gjenopprettingsplan for dansk økonomi skal det de kommende tre årene skjæres drastisk på blant annet de såkalte VUC-sentrene. Her kan ledige i alle aldre bruke en ledighetsperiode til å innhente det forsømte fra folkeskolen, ta enkeltfag på gymnasnivå eller benytte andre elementer i en bred vifte av tilbud.

- Vi mister 460 millioner av en omsetning på to milliarder. Det er 24 prosent og det største øksehugget som blir tatt på noe område innenfor utdanning, sier Hans Jørgen Hansen, formann for VUCs Lederforening til Politiken, etter at statsbudsjettet for 2011 nettopp er kommet på plass.

De 29 VUC-sentrene driver et finmasket nett med rundt 100 avdelinger over hele Danmark.

Økte egenandeler

- Vi er et parallelt system som samler opp mange av dem som har hatt det vanskelig i utdanningsssystemet. Hvorfor pokker er det akkurat dem som skal betale, spør Hansen og viser til en drastisk økning i egenandelen for de som går på kursene.

Han frykter at opp til 30 av de 100 kurslokalitetene må stoppe undervisningen fordi det vil bli for vanskelig å få nok elever i klassene når en rekke målgrupper ikke lenger har råd til å delta i kursene.

- Vi vil typisk se en rekke avdelinger lukke i utkantområdene, i områdene som gjerne kalles den råtne banan, sier Hans Jørgen Hansen.

LES OGSÅ: Protesterer mot forfallet

- Ungdomsfiendtlig budsjett

- De sjokkerende, nye tallene for ungdomsledigheten burde være et seriøst wake up-call for regjeringen. I stedet har regjeringen lansert et statsbudsjett som er så ungdomsfiendtlig at vi ikke kan forvente hjelp fra den kanten, sier Morten Skov Christiansen, ungdomskonsulent i LO. Han peker på at det ikke bare er voksenutdanningen som kommer til å lide.

- For det første skjærer regjeringen voldsomt på yrkesskolene. Det er komplett uforståelig hvorfor det igjen skal gå ut over yrkesskolene som i forveien har måttet spare inn til beinet. Dessuten vil nedskjæringene på statsbudsjettet bety at minst 12 000 ekstra personer vil havne i ledighet, noe som også vil gå ut over de unge. Over 7000 unge står i dag uten praksisplass. Vi ønsker at regjeringen og arbeidsgiverne begynner å ta de unge alvorlig, og for eksempel oppretter de manglende praksisplassene. I tillegg har vi bruk for en reell utdanningsgaranti for alle unge, slik at vi ikke havner i samme situasjon som på 1980-tallet, da de unge endte i langtidsledighet, sier Morten Skov Christiansen.

Forliket om statsbudsjettet er inngått mellom de to borgerlige regjeringspartiene, Dansk Folkeparti og det eneste mandatet fra Kristendemokratene – til sammen har de akkurat de nødvendige 90 stemmene for å utgjøre et flertall i Folketinget. Et element i avtalen har overskriften «Flere unge i utdanning».

- Ren villedning

- Det er sludder og ren villedning. Jeg fatter ikke hvorfor regjeringen har valgt å skjære så hardt i utdanningsområdet – jeg er faktisk rystet. Når har det vært et problem at flere voksne har søkt etterutdanning? Det er nettopp det vi har bedt dem om å gjøre, sier Christine Antorini, Socialdemokraternes utdanningspolitiske talsperson til Politiken.

Hun påpeker at VUC-sentrene blant annet er en viktig inngangsportal til en rekke velferdsutdanninger, som førskolelærer eller sosionom.

Blant «heldigste» EU-land

Mens debatten raser i Danmark, viser fersk statistikk at Danmark faktisk befinner seg blant de «heldigste» landene i EU, med «bare» 12,2 prosent ungdomsledighet i aldersgruppen 15-25 år i september i år – mot et EU-gjennomsnitt på 20,3 prosent. Tyskland og Nederland har henholdsvis 8,5 og 8,6 prosent, mens ungdomsledigheten topper i Spania (42,5%), Litauen (37,6%) og Estland (37,2%).

Også Sverige og Finland er hardt rammet, med henholdsvis 21 og 25 % ungdomsledighet, ifølge den nyeste statistikken fra Eurostat som ble offentliggjort 29. oktober.

- Selv om mange av de ledige unge har en god utdanning, kan ledigheten få alvorlige konsekvenser. Arbeidsløsheten kan nemlig komme til å klistre seg fast til de unge. De føler seg ekskludert i forhold til omgangskretsen, der folk er i jobb, og underveis mister de følingen med sine egne kompetanser, sier Santa Ozolina fra Youth Forum i Brussel til Danmarks Radio.

- Det fører til at unge ofte påtar seg noen veldig usikre jobber, ofte kortvarige og underbetalte jobber, sier hun.

Krever ungdomsgaranti

ETUC Youth, ungdomsavdelingen i Den europeiske faglige samorganisasjonen EFS (ETUC), krevde tidligere i høst at det blir innført en europeisk ungdomsgaranti.

- For to tredjedeler av Europas unge betyr arbeid midlertidige kontrakter, deltid, sesongarbeid eller svart arbeid. Deregeuleringen av arbeidsmarkedet går i høy grad ut over de unge og tvinger dem til å arbeide under dårlige, usikre vilkår, heter det i uttalelsen som fortsetter:

- Det rette spørsmålet å stille i forbindelse med ungdomsledighet er: Har de unge tilgang på sikker, stabil og kvalitetssikret sysselsetting? ETUC mener det er essensielt å utvikle dette i samarbeid med de sosiale partnerskapene og fagbevegelsen. Vi trenger å bekjempe langtidsledighet ved hjelp av utdanning og praksisplasser. Det er også viktig å lette overgangen mellom utdanning og arbeid. Samtidig er det viktig med tiltak som kan bremse frafallet fra skolen. Det er maktpåliggende at medlemsstatene skaper fornuftige vilkår ikke bare for flere jobber, men også for bedre jobber. Vi behøver jobber som gir verdighet, økonomisk sikkerhet og mulighet til kompetanseheving, heter det i uttalelsen fra ETUC Youth.

EU-garantier

EU-kommisjonen lanserte nylig en storstilt plan mot ungdomsledighet, der 200 millioner fra EUs Sosialfond skal øremerkes til kampen mot den voksende ungdomsledigheten. Blant annet legges det opp til at de unge skal ha en garanti for jobb, utdanning eller praksis etter fire måneders ledighet.

- Det er et veldig positivt skritt kommisjonen har tatt. Den går langt overfor medlemslandene for å presse dem til å føre en aktiv sysselsettingspolitikk, sier medlem av EU-parlamentets sysselsettingsutvalg, Emilie Turunen fra Socialistisk Folkeparti i Danmark, til Politiken. Hun var arkitekten bak en betenkning om ungdomsledighet som parlamentet vedtok i sommer.

- Det er flere konkrete elementer fra betenkningen som jeg gjenfinner i kommisjonens plan, sier hun.

- Men det kan ta årevis å søke og få tildelt pengene. Det er bare ikke godt nok. EU har veldig vanskelig for å agere raskt, og reagere på store forandringer i økonomien og ledigheten. Og der tror jeg man må arbeide på å finne noen måter der man kan reagere kjapt når noen problemstillinger blir så viktige, sier Turunen til Danmarks Radio.

Mister en generasjon

Det spanske, sosialdemokratiske medlemmet av EU-parlamentet, Alejandro Cercas, uttrykte tidligere i år alvorlig bekymring for tapet av en ung europeisk generasjon på arbeidsmarkedet. Hans vurdering er at Europa står dårlig rustet i globaliseringskampen med Asia, India, Latinamerika og USA. Han mener det er bruk for flere innsatser for livslang læring i EU, og at det er bruk for at europeerne fjerner skyklappene fra øynene i den globale økonomiens tegn.

- Det ser svart ut for Europa. EU har små muligheter for å levere en desidert samlet innsats overfor unges ledighetsproblemer, fordi regulering av arbeidsmarkedet er et nasjonalt anliggende, sa han til dansk LOs ukebrev A4 i mars i år.