Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Sue Christoforou fra Equality Trust i Storbritannia var en av innlederne på dagens konferanse, som alliansen For Velferdsstaten og Fagforbundet står bak.

Hun fortalte om et møte forfatteren av boka «Ulikhetens pris» Robert Wilkinson hadde hatt med statstjenestemenn på høyt nivå i Storbritannia.

Wilkinson hadde fått stor støtte for at samfunn med små forskjeller er bedre for innbyggerne, enn samfunn med store forskjeller. Men statstjenestemennene gjorde ingenting med det. Egen karriere gikk foran.

Økte forskjeller

Christoforou la fram mye av essensen i boka, nemlig at samfunn med små inntektsforskjeller kommer bedre ut på en rekke variabler, som forventet levealder, spedbarnsdødelighet, drapstall, antall personer i fengsel, tenåringsfødsler og mye mer.

Tross enighet blant politikerne om at små forskjeller er bra - og nesten sju år med rødgrønn regjering- er forskjellene større enn før.

Etter andre verdenskrig ble det en utjevning i Norge, men fra slutten av 80-tallet begynte forskjellene å øke igjen.

Rolf Aaberge fra Statistisk sentralbyrå viste at 9 prosent av totalinntekten gikk til den rikeste ene prosenten i 1948, mens dette tallet var redusert til 4 prosent på slutten av 80-tallet.

Fram til 2006 hadde denne ene prosenten klart å rive til seg 10 prosent av totalinntekten.

Brudd i 2006?

Nestleder i SV, Inga Marte Thorkildsen pekte på at denne utviklingen ble brutt i 2006, da regjeringen innførte skatt på utbytte. Hun fikk motbør av Rødts Torstein Dahle, som pekte på at de rikeste tok ut et enormt utbytte i 2005, da de visste at reformen ville komme.

Jan Tore Sanner (H) bekreftet noe annet Dahle sa, nemlig at det var Høyre som foreslo utbytteskatt. Dahle roste likevel de rødgrønne for formuesskatten, som han mener er den eneste skatten de rike med sikkerhet betaler.

Inga Marte Thorkildsen la stor vekt på at likhet er limet mellom folk og at dette skaper tillit i samfunnet. Hun pekte også på at man må dele for å skape og Christoforou var inne på at kreativiteten er størst blant de mange i samfunn der forskjellene er minst.

Thorkildsen er redd for at høyrepolitikken vil ta av under en H/FrP-regjering, at fattige folk i mindre grad vil føle seg som en del av helheten. Privatisering vil føre til at folk blir betraktet som kunder.

– Private kan kjøpe seg ut av den offentlige køen. Sverige er et godt eksempel på det, sa Thorkildsen til LO-Aktuelt etter debatten i formiddag.

Sverige

Svenske Josefin Brink fra Vänsterpartiet holdt et engasjert innlegg om hvordan Sverige ikke lenger er noe foregangsland:

– Ulikheten øker raskt. Skattene er senket med 100 milliarder svenske kroner, særlig for de rikeste, sa hun.

Arbeidsledighetstrygden har blitt dårligere, sykelønna redusert, og 70 000 har gått ut av sykelønnsordningen og over i arbeidsløshetskøen, enten de har vært friske eller syke.

Brink hevdet at Sverige, under den borgerlige regjeringen, var utsatt for den største privatisering siden Margareth Thatcher, med minimal politisk styring av helsesektoren. Og at de private hadde ekstremt god avkastning på egen kapital her, nemlig 15 prosent mot 8 prosent for øvrig.

Fire store selskaper dominerte 70 prosent av den private eldreomsorgen, og mange var registrert i skatteparadis. Det var eksempler på at kommuner hadde tatt tilbake omsorgen fra private, og da måtte doble antall ansatte for at det hele skulle gå rundt på en forsvarlig måte.

Ikke svekke de rike

Ketil Solvik Olsen fra Frp ville hjelpe de fattige uten at det skal gå på bekostning av de rike. Han mente regjeringens ansettelse av taleskrivere til 850 000 kroner ikke akkurat styrker inntektslikheten i samfunnet.

Irene Johansen fra Ap ga uttrykk for at Siv og Erna vil endre det norske samfunnet totalt, noe som fikk Sanner til å spørre hvor hun hadde det fra.

Inga Marte Thorkildsen minnet om at styrkeforholdet mellom partene i arbeidslivet er viktig for utviklingen av hele samfunnet. Det er sterke drivere i samfunnet som virker i retning av større forskjeller.

SV vil innføre en finansskatt.

– De på toppen må også betale progressiv skatt, før var den regressiv, sa SV-nestlederen.

Irene Johansen sa at Ap også vil utrede finansskatt, samtidig som hun mente at Ap har fått til en omfordeling innen skattesystemet.