Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Bruddet i offentlig sektor kom som lyn fra klar himmel. Fra arbeidstakersiden var det ingen som hadde ventet streik, resten av tariffoppgjøret til da hadde foregått uten arbeidskonflikter.

– Les også: – Full krig ved Akademikerne-avtale

– Vi var innstilt på å godta det samme som det frontfaget hadde fått, men vi ble tilbudt mindre, i tillegg fikk vi nei, på alle andre krav, forklarer NTL-lederen.

Ulike tall

Tilbudet fra staten tar utgangspunkt i deres tolkning av frontfagsoppgjøret. I revidert nasjonalbudsjett beskriver regjeringa resultatet i frontfagsoppgjøret slik: «Fellesforbundet og Norsk industri (frontfaget) kom i midten av april til enighet i lønnsoppgjøret. Ifølge Norsk Industri innebærer tarifftillegget en årslønnsvekst på 2,15 pst. i 2012, når også over-henget fra 2011 regnes med. Årslønnsveksten vil avhenge av hva lønnsglidningen blir. En glidning i 2012 som i forrige hovedoppgjør i 2010 vil gi en årslønnsvekst i 2012 på 3,75 pst.»

Men det er lavere enn alle andre beskriver utfallet av frontfagsoppgjøret. For eksempel brukte mekler Nils Dalseide som meklet i bussoppgjøret, 4,15 prosent som det frontfaget fikk. Da direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen ble spurt om ramma i frontfaget sa han at ramma var på 4,35 prosent.

– Vi har allerede en lavere lønnsvekst i Staten enn i frontfaget, og hvis en skal stramme inn ytterligere vil modellen miste sin legitimitet.

Innleie overrasker

Leirvaag er også overrasket over at Staten heller ikke ville gå med på bestemmelser som begrenser innleie. Dette er innført i nesten hele privat sektor.

Streiken i kommunen er en direkte følge av situasjonen i Staten. I Fagforbundet er det frustrasjon over at KS ikke kunne komme med et tilbud uavhengig av Staten. Det har i alle år vært vanlig at kommunesektoren har ventet med oppgjøret til Staten har blitt enige. Det har vært uproblematisk så lenge det har blitt enighet i Staten. Det stilles derfor spørsmål ved om det reelt sett er frie forhandlinger i kommunesektoren.

Da Fagforbundet og de andre i kommunesektoren brøyt hadde de ikke fått noe tilbud fra KS.

Kritisk til Akademikerne

I både stats- og kommuneoppgjøret har LO, YS og Unio vært sammen om forhandlingsopplegget. De har levert krav sammen og har brutt meklingen sammen og streiker sammen. Men den fjerde hovedorganisasjonen, Akademikerne, har ikke brutt. Formelt sett fortsetter meklingen for dem.

YS-leder Tor Eugen Kvalheim var krass i kritikken av Akademikerne i NRK tirsdag etter pinse. Han kalte dem usolidariske.

Formelt sett er Staten i sin fulle rett til å inngå en separat avtale med Akademikerne. I det virkelige liv vil dette bli sett på som en krigserklæring mot de andre organisasjonene. Akademikerne ønsker mest mulig lokal lønnsdannelse og lave sentrale tillegg. De andre organisasjonene vil ha mest mulig sentralt.

I Oslo er det ingen som har brutt meklingen. Etter det LO-Aktuelt erfarer er det fordi den høyrestyrte Oslo kommune har kommet med et tilbud som passer Akademikerne best. Hvis de andre organisasjonene bryter meklingen og går til streik, kan det være åpent for at Oslo kommune og Akademikerne inngår en avtale. En slik avtale kan være en brekkstang for å svekke de sentrale oppgjørene i offentlig sektor.

Mer penger

De aktørene LO-Aktuelt har snakket med i fagbevegelsen ser ingen annen utgang på streiken enn at Staten kommer med mer penger. Teoretisk kan det tenke seg at regjeringen kan sende oppgjøret til tvungen lønnsnemnd. Men det vil være ekstremt upopulært i fagbevegelsen. Og regjeringa har allerede ertet på seg fagbevegelsen gjennom det lave lønnstilbudet.

En spesiell situasjon i streiken er Unios rolle. Etter hvert som flere og flere deler av statsoppgjøret er skilt ut til Spekter-området har Unios andel av de statsansatte økt, ikke minst på grunn av styrken i politiet. Det gjør at løsningen ikke nødvendigvis finnes for eksempel i samarbeidskomiteen mellom LO og Arbeiderpartiet. Andre kanaler må til for å løse konflikten.