JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

På post i 125 år

Posthornet skulle ikke bare handle om post, men om alt av interesse for vanlige folk. Det vil si, alt unntatt politikk.



05.05.2011
09:59
16.12.2013 16:03

På forsiden av Posthornets aller første utgave, 22.mars 1886, formanet redaktør Otto Knap at «det ingenlunde er alene postale Emner, der her er Anledning til at behandle, men enhver anden Materie, der har Interesse for almindelige Mennesker, - dog selvfølgelig Politik undtagen».

Vegringen mot politikk og kanskje partipolitikk spesielt, kan skyldes at styret i Postfunktionærenes Forening i Christiania ville unngå splittelse på grunn av partipolitisk uenighet. Venstre og Høire var stiftet to år tidligere.

Postfunktionærenes forening ble stiftet samme året som etableringen av disse to partiene. I likhet med andre tidlige foreninger for lønnstakere, så de postansatte behovet for et eget organ.

Typografene var enda tidligere ute. Fagbladet Typografiske Meddelelser kom i 1876, fire år etter at typografene i Oslo stiftet landets første fagforening.

Kvinnene kommer

Trass i forsøket på sensur av politikk i bladet, ble det tatt klare standpunkt i Posthornet også på Otto Knaps tid, blant annet i debatten for og imot kvinnelige postfunksjonærer.

Ansettelsen av den første kvinnelige postfunksjonæren i Christiania i 1884 ble både diskutert og kommentert.

Ikke alle likte at kvinner overtok arbeid som tradisjonelt var utført av menn. En parallell var ansettelse av kvinnelige ufaglærte settere, som ble ansett for å ta jobber fra fagutdannede mannlige typografer.

Holtermann Knudsen, en av grunnleggerne av landets eldste fagforening og fagforbund, Den typografiske forening, var lite begeistret. Han fryktet «den moralske siden» ved at kvinne og mann jobbet på samme golv, og at kvinnelige settere aksepterte lavere lønn enn fagutdannede.

I Posthornet raste en debatt etter at postmester Schønning i Bergen hadde skrevet til departementet at to kvin-ner ved postkontoret hadde utført arbeidet så godt som noen mann og at kvinner kunne anbefales.

Da Posthornet inntok stikk motsatt syn, skrev postmester Schønning tilbake:

«Deres første Afhandling morede mig. Deres sidste har forarget mig, ikke mindst ved Deres uforskammede Optræden mod en Kollega, som nu skulde stenes, ene og alene fordi hun er Kvinde. Naar hertil kommer den komplette Mangel på Logik og den mosegroethed De har vist Dem at sidde inde med. Saa siger jeg: det Organ for Postmænd kan jeg ikke være bekjendt af at have nogen Befatning med. Herved melder jeg mig ud af Postfunktionærenes Forening.»

Lokal og landsdekkende

Det var en forening av «høiere postfunktionærer» i Christiania som bestemte seg for å utgi egen «avis». Foreningen var lokal, og ble landsdekkende etter at den fikk en trykt medlemsavis.

De første tolv utgavene ble håndskrevet og opplest på medlemsmøtene. Det medførte ingen utgift for foreningen.

Da det ble åpnet for medlemskap for funksjonærer utenfor hovedstaden og kontingenten fra disse også kunne finansiere en trykt avis, ble det bestemt å trykke den, i første omgang som en prøveordning.

Det første trykte eksemplaret kom etter to år.

Postfunktionærer ut over landet, på «Smaastedene», fikk raskt tilbud om å tegne abonnement og fikk adgang til møtene, men ikke stemmerett. Raskt tegnet det seg over 100 abonnenter fra Alta i nord til Mandal i sør i tillegg til de 42 eksisterende medlemmene i Christiania.

Dette kan ikke bety annet enn at det var behov for et organ med nyheter om det som skjedde i postetaten.

I 1880 var det om lag 800 poståpnere fordelt på noe over 900 sogn. Med andre ord hadde så å si alle sogn eget poståpneri. I tillegg kom brevhusene, som ble opprettet i 1880-årene.

Posthornet, det røde postskiltet med stedsnavn, senere også med postnummeret, har vært med på å binde landet sammen, samtidig som det var et bumerke for tilhørighet hos alle dem som jobbet i etaten.

«Vi Smaastadsfolk venter gjerne i ’Posthornet’ at faa se Nyheder der ellers ikke vilde finde Vei til os», skriver en abonnent i et innlegg i nr. 23/1887. Dette synet er like aktuelt den dag i dag.

Styret i foreningen forventet på den tiden økt medlemstilslutning også i hovedstaden.

Bladet viste til at bestyreren for Chistiania Omkarteringskontor, P. Krogh, har «i disse Dage begjæret sig optaget som Medlem af Foreningen og vil blive indvotert paa Mødet i aften».

Kontoret hadde 20 ansatte, og redaktøren håpet at disse vil bli med nå som sjefen sjøl hadde meldt seg inn. P. Krogh var blant dem som hadde ivret for opprettelsen av fore-ningen.

Det var lavt oppmøte på foreningsmøtene, bare syv–åtte medlemmer møtte opp. Årsaken var ulik arbeidstid. Halvparten av medlemmene var på jobb etter kl. 20. Dette forteller oss om datidens arbeidsordning for høyere postfunksjonærer.

Medlemmene kommer

Allerede i prøveutgaven ble det antydet at samtlige «Departementsfunktionærer i Post-styrelsen vil efter forlydende blive innbudne».

Expeditionssekretær Harald Asche, altså selveste postdi-rektøren, var foredragsholder og kåsør ved flere anledninger. Han kan ha vært populær, han ble i alle fall mot-tatt med punsj på tilstelningene. (Han var toppsjef, det var kanskje derfor han fikk punsj?)

I nr.27/1887 preget et portrett av postdirektøren hele førstesiden, og to av utgavens fire sider var avsatt til omtale av Asches utnevnelse til generalkonsul.

De første årgangene var tilnærmet frie for fotografier og andre illustrasjoner. Forsiden med tittel og fast vignett var så godt som uendret fram til etter siste verdenskrig. Sidene var dekket av tekst over to spalter.

Riktignok var avisen åpen for annonser om forlovelser, fødsler og dødsfall i etaten mot betaling på fem øre pr. linje, men det var få som benyttet seg av anledningen.

Først mange år senere finner vi noen få slike personaliaannonser. Morgenbladet og en klokke-importør var ivrige annonsører.

Foreningens redning?

Det er kanskje for drøyt å si at avisa ble foreningens redning, men dette ble faktisk påstått i et innsendt bidrag i form av et dikt, signert Fin, en flittig bidragsyter:

«Vi vilde gjerne redde vor Forening fra Forlis. Og for at prøve dette vil vi stifte en Avis.»

Hvordan ble så avisa mottatt?

Den var gjenstand for stor diskusjon på neste medlemsmøte. « (…) de dømte ikke, de var fornøide. De spilte Kort. Avisen var Samtalens Hovedemne», står det i et møtereferat.

En annen tilbakemelding var:

«Udgivelsen var ikke en Begivenhed, men den blev en Begivenhed i Foreningens Historie.» Formålet med utgivelse av eget medlemsblad var oppnådd: samle og interessere. Hovedformålet med stiftelsen av foreningen, var nettopp å fremkalle en «Etatsaand inden Landets Postfunktionærer».

Posthornets andre utgave kom ut 29. mars 1886, uka etter den første, og i løpet av 1886 ble det utgitt 27 utgaver, det vil si en utgave annenhver uke.

Året etter ble det utgitt 38 utgaver med til sammen 154 sider, og i 1888 kom det 40 utgaver med til sammen 160 sider. Det var bare i sommermånedene bladet ikke utkom.

Antall utgivelser synes høyt, og det var nok en kraftanstrengelse for redaktøren, som ble belønnet med et ho-norar for innsatsen i motsetning til styremedlemmene, som måtte nøye seg med æren.

Også Arbeidsmandsforbundets redaktør, Olav Strøm, ønsket å utgi Arbeidsmanden hyppigere. Det første målet var hver 14.dag da det kom i 1898, deretter en gang i uka dersom antall medlemmer ble så høyt at dette var økonomisk forsvarlig. Drømmen om hyppigere utgivelser ble ikke oppfylt.

I en oversikt fra 1924, ser vi at Typografiske Meddelelser kom 51 ganger, Posthornet og Postmanden 24, Jernbanemanden 50 og Lokomotivmandstidende 24 ganger, mens LOs Meddelelsesblad utkom en gang i måneden.

LO-kongressen 1913 vedtok at Meddelelsesbladet skulle sendes samtlige 63 812 LO-medlemmer, men dette vedtaket ble aldri iverksatt.

Posthornet utkom hver 14.dag fram til slutten av 1943. Papirmangel medførte at det deretter kom ut en gang i måneden, og sidetallet ble redusert til åtte. I dag utgis Posthornet ti ganger i året og vanligvis med 32 sider.

Mange navneforslag

Foreningsbladet het først «Posthorn». Før utgivelsen av den første trykte utgaven, ble det sendt inn flere forslag på navn.

Tre gikk inn for Posthornet, to mente at bladet burde hete Postillionen eller Knaps Næring etter ildsjelen og redaktøren, Otto Knap.

Andre foreslo Postfunktionærenes Avis, Redningsbøien og Den Dumdristige.

Posthornet gikk av med seieren og har holdt stand i 125 år, selv om det stiliserte hornet har forsvunnet fra førstesiden.

Formatet er endret flere ganger. Det gikk over fra magasinformat til avisformat med ny logo og nytt utseende i 1995 da Stiftelsen Medieforum ble etablert som egen økonomisk enhet i daværende Statstjenestemannskartellet, nå LO Stat.

Heller ikke fagbladet i tabloid-utgave hadde posthornet med i vignetten.

Posthornet har fulgt utviklingen til de øvrige fagbladene i LO, fra magasinformat over til tilnærmet tabloid avisformat og tilbake til magasin.

«Postens jordskjelv»

På sin første dag i januar 1996 ble den nyansatte redaktøren Stein Erik Syrstad innkalt til Morten Øye, leder i Den norske Postorganisasjon og Jan Inge Kvistnes, lederen i Norsk Postforbund.

De to forbundene hadde utgitt et felles fagblad siden 1977.

Syrstad ble bedt om å forberede ekstrautgave om enorme endringer i Posten: 1500 postkontor skulle nedlegges innen utgangen av 1998 og at 5000 arbeidsplasser ville bli berørt. Det var den mest omfattende nedleggelse av postkontor i Postens over 350 år lange historie.

«Postens jordskjelv» kalte Syrstad sin lederartikkel.

Nesten halvparten av de 1500 postkontorene skulle erstattes med såkalte kontraktspartnere, som viste seg å være dagligvarekjeder. Resultatet kjenner vi: «Post i butikk».

Redaktør Syrstad, med bakgrunn fra Dagbladet, kastet seg rundt på sin første arbeidsdag, men oppgaven han og forbundene sto overfor var formidabel. Ikke bare skulle medlemmene orienteres, men det skulle også skapes sympati og forståelse hos opinionen.

Dette er et langvarig arbeid og hadde vært umulig å oppnå uten et eget, sterkt organ.

Øvrige medier omtalte forslaget fra styret i Posten bredt, men det var fagbladet som grundigst formidlet standpunktene til de ansatte og deres faglige organisasjoner.

Politikk, politikk, politikk

Bladets første redaktør Otto Knaps forsøk på boikott av politikk i spaltene fungerte ikke særlig godt, og ble heller ikke fulgt opp av hans etterfølgere.

Gjennom det meste av den 125 lange historien har faglig-politisk og rent politisk stoff dominert bladet. Politikk har fått en stadig mer framtredende plass.

Postens framtid er et politisk spørsmål enten det dreier seg om samfunnets behov for posttjenester, omfanget av postombæring, konkurranseutsetting, postbank eller ikke.

Det er politikk i innføring av nye tjenester, og hvordan en skal slå tilbake negative påvirkninger av krefter utenfra, som forbundene mener postdirektivet fra EU vil innebære.

Det hadde ikke vært mulig uten at de postansattes eget organ tok klare standpunkt.

Utgiver: Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund (Postkom)

Opplag: 21.500

Mottagere: alle Postkoms medlemmer, politikere, statsadministrasjon, presse, organisasjoner og andre interesserte.

Fagredaktør: May Berg.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
05.05.2011
09:59
16.12.2013 16:03



Mest lest

Stein Inge Stølen

Selskap stjal lønn fra ansatte, men fikk likevel nye oppdrag av Postnord

Peder Gjersøe

De får ofte skylda når folk ikke rekker ferga. Cato fikk en pistol mot hodet

Emmie Olivia Kristiansen

– Det som skjer i SAS for tiden er uendelig trist, sier nestleder i flygerforening

Aslak Bodahl

Bedrift la ned hovedkontoret - alle ansatte bedt om å jobbe hjemmefra

Håvard Sæbø

– Erna Solbergs historiefortelling i denne saken er helt feil, sier tidligere LO-leder

KAN SMILE: De tillitsvalgte ved Ringnes-anlegget på Gjelleråsen utenfor Oslo er meget fornøyd med at Ringnes beholder distribusjonen av varene selv. Fra venstre Roar Ellingvåg, Rune Christensen, Anita Andersen, Erik Torkelsen og Leif Ritter.

KAN SMILE: De tillitsvalgte ved Ringnes-anlegget på Gjelleråsen utenfor Oslo er meget fornøyd med at Ringnes beholder distribusjonen av varene selv. Fra venstre Roar Ellingvåg, Rune Christensen, Anita Andersen, Erik Torkelsen og Leif Ritter.

Erlend Angelo

Sosial dumping, ropte Ringnes-ansatte. Nå er 200 arbeidsplasser reddet

Frank Holtschlag/nyebilder

Slik ble løsningen på kulturstreiken

Pavyzdžiui, Norvegijos Darbo inspekcija kontrolės metu tikrina, ar tinkami pastatyti pastoliai, ar darbuotojai aprūpinti tinkamomis saugos priemonėmis. (ILLUSTRASJONSFOTO)

Pavyzdžiui, Norvegijos Darbo inspekcija kontrolės metu tikrina, ar tinkami pastatyti pastoliai, ar darbuotojai aprūpinti tinkamomis saugos priemonėmis. (ILLUSTRASJONSFOTO)

Håvard Sæbø

Šiuos metodus Norvegijoje nesąžiningi darbdaviai naudoja norėdami išnaudoti užsienio darbuotojus

Jan-Erik Østlie

Norge kan miste rundt 50.000 oljejobber. Men hvor er de nye, grønne arbeidsplassene?

SLAVEMERKET: Sulis-medaljen eller «slavemerket» som det også ble kalt, var et merke gruvearbeiderne måtte bære rundt halsen.

SLAVEMERKET: Sulis-medaljen eller «slavemerket» som det også ble kalt, var et merke gruvearbeiderne måtte bære rundt halsen.

Stig-Audun Hansen / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

«Slavemerket» som reiste arbeiderkampen på Norges nest største arbeidsplass

Roy Ervin Solstad

Avisbudene jobbet tusen ganger uten betaling. Nå har de vunnet i Arbeidsretten

Martin Guttormsen Slørdal

Brenna lover billigere barnehage: – Bare å glede seg til budsjettet

STRAMMER TIL: Det er påbud, forbud, regler, standarder, offentlige anskaffelser og infrastruktur som skal dra det grønne skiftet fremover, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

STRAMMER TIL: Det er påbud, forbud, regler, standarder, offentlige anskaffelser og infrastruktur som skal dra det grønne skiftet fremover, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Jan-Erik Østlie

Klimaministeren vil bygge ut mer vindkraft

LIKE TYDELEG SOM FØR? – Vi vil ha slutt på innleige som fortrenger faste tilsettingar, seier arbeidsminister Hadia Tajik (Ap), men vil ikkje seie om det kjem noka form for innleige-forbod.

LIKE TYDELEG SOM FØR? – Vi vil ha slutt på innleige som fortrenger faste tilsettingar, seier arbeidsminister Hadia Tajik (Ap), men vil ikkje seie om det kjem noka form for innleige-forbod.

Brian Cliff Olguin

Dette meinte Ap og Sp om innleige-forbod før valet. Og dette meiner dei no

Folk slutter og søker seg vekk og vi sliter med å rekruttere nye, sier Kim Olav Johansen, leder i EL og IT-klubben i Norske Skog, Skogn.

Folk slutter og søker seg vekk og vi sliter med å rekruttere nye, sier Kim Olav Johansen, leder i EL og IT-klubben i Norske Skog, Skogn.

Knut Viggen

Konflikt mellom ledelse og klubb i Norske Skog: – Vi sliter med å holde på folk

ARBEIDSTID: Torkel Ulvik er tillitsvalgt i en installasjonsbedrift på Haugalandet med 50 ansatte. Tillitsvalgte er stadig i diskusjon med arbeidsgiver om reisetid.

ARBEIDSTID: Torkel Ulvik er tillitsvalgt i en installasjonsbedrift på Haugalandet med 50 ansatte. Tillitsvalgte er stadig i diskusjon med arbeidsgiver om reisetid.

Leif Martin Kirknes

Elektrikerne vil ha betalt for reisetid: – Kanskje på tide å ta en streik

Fotomovimiento

Snart kan du booke et arbeidervennlig hotell til Spania-ferien

Debatt

Ole Palmstrøm

«Enda en arbeider som ikke kommer hjem fra jobb»

– Vi ble litt overrasket da vi så at statsråden vil direktetildele til Vy. Vi fortjener en sjanse til å bli vurdert, sier administrerende direktør Philipp Engedal i Flytoget.

– Vi ble litt overrasket da vi så at statsråden vil direktetildele til Vy. Vi fortjener en sjanse til å bli vurdert, sier administrerende direktør Philipp Engedal i Flytoget.

Ole Palmstrøm

Flytoget advarer regjeringen mot å gi Østlandet til Vy: – Vi ble litt overrasket

SKJEVE RAMMER: Lønnssystemet som åpner for at en ansatt kan tjene mindre enn kollegaen med samme ansiennitet, er modent for endring, mener NFFs nestleder. Neste år er det hovedoppgjør.

SKJEVE RAMMER: Lønnssystemet som åpner for at en ansatt kan tjene mindre enn kollegaen med samme ansiennitet, er modent for endring, mener NFFs nestleder. Neste år er det hovedoppgjør.

Eirik Dahl Viggen

4000 ansatte i Kriminal­omsorgen skal få ny lønn – nå pågår innspurten


Flere saker