Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

– Vi må få plass bedre ordninger for finansiering av etter- og videreutdanning enn vi har i dag. Da kommer vi nok ikke særlig lenger uten at det blir prioritert i et tariffoppgjør, slår LO-leder Roar Flåthen fast overfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Les også: Flåthen varsler endringer

Det er ventet at LO-kongressen i mai vil fatte vedtak som gjør etter- og videreutdanning til en av kampsakene ved neste hovedoppgjør i 2014.

Kongressen i 2009 dro opp det som foreløpig har vært viktige pilarer for arbeidet med etter- og videreutdanning. Blant annet har man hatt suksess med prosjekter knyttet til kompetansetillitsvalgte og livslang karriereveiledning. Nå skal LO gå mye lenger.

Trepartssak

– Det store kjernespørsmålet som har ligget der siden 1990-tallet er finansiering av livsopphold under etter- og videreutdanning. Dette må bli en trepartssak mellom arbeidsgiverne, arbeidstakerorganisasjonene og myndighetene, sier LOs nestleder Tor-Arne Solbakken til ANB. Han er hovedarkitekten bak LOs satsing på etter- og videreutdanning.

I Arbeiderpartiet har blant annet Trond Giske løftet temaet i programarbeidet. Men så langt har blant andre NHO vært negativ.

– Les også: Flåthen og Bakkes nye gulrot

– Dette må løses gjennom et tariffoppgjør, og det må løses gjennom en ordning der myndighetene bidrar. Derfor må det også skje under et hovedoppgjør, slik at mellomoppgjøret til våren blir for tidlig, sier Solbakken.

Stridens kjerne er at arbeidsgiverne kun vil finansiere den etter- og videreutdanningen som er nødvendig for at folk skal gjøre jobben sin.

– De vil ikke finansiere etter- og videreutdanning som den enkelte ønsker og som samfunnet tjener på, men som kan gjøre at den enkelte skifter jobb. De er ellers talsmenn for ikke å ha inngjerdingseffekter knyttet til pensjonsordninger. Der vil de ha fri flyt og ingen innelåsning. Når det gjelder etter- og videreutdanning, så er altså innelåsningsmekanismen et argument i seg selv for NHO, sier Solbakken.

– Vinn-vinn

– Hvorfor er det bra at folk utdanner seg bort fra jobben sin?

– Hvis en fagarbeider kan få dekket livsoppholdsutgifter for å videreutdanne seg innenfor ingeniørfeltet, så kan det bety at den nye kompetansen ligger utenfor behovet for bedriften han jobber i nå, men samfunnet trenger jo ingeniører. Det betyr at det er bra for både for samfunnet og den enkelte, men også for bedriften vedkommende kommer fra. Det å være i en bedrift som er positiv og er med i samfunnets kompetanseløft vil alle tjene på. Det er vinn-vinn for alle, men dessverre møtes vi av en gammelmodig holdning fra NHO, sier Solbakken.

– Les også: Friskt lønnsoppgjør

– Blir ikke dette dyrt?

– Nei, det bør ikke nødvendigvis være så dyrt. Hvis du bygger opp et fond, så trenger du ikke bruke en veldig stor andel av et tariffoppgjør. Hvis arbeidsgiver og staten bidrar, er det brått såpass mye penger at det vil være til stor nytte. Det ser vi fra fagbevegelsens egne ordninger, som deler ut over 100 millioner i utdanningsstipend hvert år, sier Solbakken.

Blankt nei fra Bernander

LO møter imidlertid en kald skulder fra avtroppende NHO-sjef John G. Bernander.

– Bedriftenes behov må være utgangspunktet for hva bedriftene skal dekke av etter- og videreutdanning for de ansatte. Bedriftene kan ikke ta økonomisk ansvar for kompetanseutvikling som faller utenfor dette, sier han til ANB.

NHO mener at både arbeidstakernes rettigheter og arbeidsgivernes ansvar er godt ivaretatt gjennom den eksisterende Hovedavtalen.

– Dette innebærer at det er den enkeltes arbeidstakers eget ansvar å finne finansiering for egen kompetanseutvikling ut over dette, sier Bernander, som mener at staten eventuelt kan legge til rette for å stimulere slik aktivitet gjennom Lånekassens regelverk. (ANB)