– Det kan hende vi ikke hadde pulsen godt nok på næringa da vi la fram tilbudet, sier Navarsete til NTB.

I stedet for forhandlinger fikk regjeringen et bondeopprør å hanskes med etter at statens tilbud var lagt fram i vår.

Nå sier Navarsete at Senterpartiet ikke hadde gjort hjemmeleksene godt nok.

– I forkant av årets jordbruksoppgjør hadde vi lagt fram en landbruksmelding som ble godt tatt imot, både i næringa og utenfor. Meldinga skapte forventninger om at det skulle komme et bedre tilbud enn det som ble lagt fram, sier Navarsete.

– Les også: Du kan få streike-rabatt

Hun slår fast at tilliten må gjenopprettes i god tid før valget om et drøyt år.

– Ingen av regjeringspartiene kan leve med å være i konflikt med viktige velgergrupper. Det gjelder for LO og Arbeiderpartiet, miljøbevegelsen for SV og bygdebefolkningen og landbruket for Senterpartiet. For oss er dette grunnfjellet, sier Sp–lederen.

Hun legger til at bonden får for liten andel av det vi betaler for maten.

– Her ligger den store utfordringen, sier Navarsete.

– Har det godt

Konflikten med bøndene bidro ikke til noe løft for Sp. Og det er nå et år siden de rødgrønne hadde flertall på målingene. Navarsete innrømmer at hun er bekymret.

– Ja, selvsagt er jeg det. Det bekymrer meg også at både SV og Sp, som regjeringsprosjektet er helt avhengig av, ikke gjør det så bra. Samtidig er det mer enn et år igjen. Det skal vi bruke godt, sier partilederen.

Oppskriften er å fortelle at de rødgrønne har visjoner og at alternativet er verre.

– Vi har det jo faktisk godt her i gamlelandet. Det blir skapt mange arbeidsplasser, og økonomien er god. Så det ligger til rette for at folk kan reflektere litt over at dagens styre ikke er så ille, alt i alt, mener Navarsete.

– Les også: Vil skvære opp

Senterpartiet skal ikke finne fram nye saker, men satser blant annet på samferdsel. Her ligger det en konflikt i regjeringen. Sp vil skille mellom penger til drift og penger til investering, for dermed å få økt fart på bygging av vei og jernbane.

Så langt har statsministeren strittet imot: «Skal du lure noen, bør du i alle fall ikke lure deg selv» har han blant annet sagt om ideen.

Navarsete mener tvert om:

– Det å ikke våge å diskutere hvordan vi skal se på investeringer til infrastruktur i dette landet, det er å lure seg selv, sier hun.

– En krone til en ny vei som blir liggende i 50, 60 eller kanskje 70 år, blir i dag sett på på samme måte som en krone til å betale for vask av gulvet på mitt statsrådskontor. Dette må vi våge å diskutere. Det forlanger faktisk folk.

Verdiskaping

– Men statsministeren stritter imot? Er han like steil på bakrommet?

– Jens er opptatt av at vi skal følge handlingsregelen. Det har ikke jeg sagt at vi ikke skal gjøre. I dag ligger vi jo under, så det er ikke noe stort tema. Men det er mange økonomer som mener at vi bør se på investeringsbudsjetter på en annen måte enn budsjetter for drift. Vi ser også i Europa at der det går dårlig, så er det varslet et stort program for investeringer, blant annet i vei og bane. Dette sikrer verdiskaping. Og slik er det jo også i Norge også. (ANB–NTB)