– Homoseksuelle menn som er i faste forhold og ikke har byttet partner på et år, kan ikke sies å bedrive risikoatferd. Likevel blir de utestengt på livstid fra å gi blod, sier Ina Roll Spinnangr, leder av Trondheim Venstre, til Adresseavisen.

Hun understreker at hun ikke er motstander av å gi personer med risikofylt atferd karantenetid, men sier det er spesielt at en gruppe mennesker nektes å gi blod på grunn av kjønn og legning, samtidig som det er stor mangel på blodgivere.

– Les også: Strenge regler utelukker blodgivere

Tall fra Blodbanken viser at Norge mangler 30.000 blodgivere på landsbasis.

– Begrunnelsen for forbudet mot homofile blodgivere er at sex mellom menn gir økt risiko for hepatitt og hiv. Antistoffene mot disse sykdommene er imidlertid alltid sporbare i blod i løpet av tre måneder etter smitte, og i svært sjeldne tilfeller opp mot et halvt år. I Sverige har man valgt å ha en karantenetid for homofile på ett år. Norge må følge etter og avslutte en diskriminerende og utdatert blodgiverpraksis overfor menn som har sex med menn, sier Spinnangr.

Selv om retten til å gi blod ikke er en fanesak for Landsforeningen for lesbiske og homofile, sier nestleder Frode Fredriksen at forbudet er en forunderlig praksis som de er lite begeistret for.

– Les også: Blodig alvor

– Blodet må jo testes, uansett hvem det kommer fra, og da bør homofilt blod være like mye verd som heterofilt blod. Stort sett er homofile og lesbiske i dag likestilt med resten av befolkningen, men dette er statlig diskriminering som mange homofile føler seg støtt av, sier Fredriksen.

I Helsedirektoratet understreker avdelingsdirektør Marit Endresen at kravene for blodgivning- og overføring er sammensatte og gjort på bakgrunn av gruppevurderinger. Derfor kan det av og til kunne oppstå situasjoner som kan føles urimelige for enkeltpersoner, sier hun. (ANB-NTB)