Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Barnehagesektoren er et eksempel her, der de fleste er offentlig ansatte. Men der det er blitt private barnehager, har fagforbundene kjempet for at medlemmene skal ha de samme rettighetene som i offentlig sektor.

Les også: Langt fram til oljekjennelse

– NHO er prinsipielt imot, vi er prinsipielt for og vi slipper ikke taket, sier Ingunn Ottesen i Utdanningsforbundet til LO-Aktuelt/frifagbevegelse.no. Hun bekrefter at de har brukt offentlig sektor som brekkstang.

Nei i industrien

På industriområdet er NHO tunge, og der har det vært tradisjon for at pensjonsrettigheter ikke tas inn i tariffavtalene. Leder av forhandlingsavdelingen i LO, Knut Bodding, sa da også til LO-Aktuelt tidligere i sommer at det er helt uvanlig å ha disse rettighetene i tariffavtalene.

Forsker Geir Veland i Fafo bekrefter dette inntrykket:

– Det er veldig få tariffavtalte pensjonsordninger i privat sektor.

Sykepleierne

Sykepleierne har imidlertid en lov fra 1962 i ryggen. Denne loven gjelder de aller fleste helseinstitusjoner både i offentlig og privat sektor. Alle tariffavtaler som Norsk Sykepleierforbund (NSF) er part i har bestemmelser om pensjon.

Dette er særlig aktualisert nå for Fagforbundets del, som skal i mekling 21. august med NHO Service om pleie- og omsorgsavtalen. Sykepleierne har pensjonsrettighetene med på dette området, noe som blir en brekkstang for Fagforbundet i den forestående meklingen.

Private barnehager

Både Fagforbundet og Unio er part i avtalen med Private Barnehagers Landsforbund (PBL – A), der det er inngått avtaler med ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger og AFP. Trygge barnehager (FUS) er også en stor barnehageaktør med tilsvarende pensjonsordninger. Fagforbundet har 6.400 medlemmer innen PBL-området og 1.100 innen FUS-området. Utdanningsforbundet har antakelig minst 5.000 innen de samme to områder.

Også med Virke

Både Fagforbundet og Unio har også tariffoverenskomster med Virke med pensjonsrettigheter i avtalene. Det gjelder på det såkalte HUK-området, nemlig helse, undervisning og kirke. Her har Fagforbundet 4.500 medlemmer.

– Dette gjelder sju overenskomster som korresponderer med offentlig sektor, sier Unni Rasmussen, leder i Fagforbundets forhandlingsavdeling.

De har også standardoverenskomster med uorganiserte arbeidsgivere med snaue 500 medlemmer med samme rettigheter, samt direkte avtaler med barnehager, der arbeidsgiverne ikke er organisert. Samlet utgjør dette snaut 13.000 medlemmer i Fagforbundet.

Posten

Også Postkom fikk tariffestet pensjonsordningene for en del år siden, da Posten Norge AS gikk over til å være et statseid aksjeselskap. Dette gjelder for 20.000 ansatte. De postansatte gikk fra en ytelsesbasert til en innskuddsbasert ordning.

Jernbanen

NSB er et statlig aksjeselskap. Hvis styret i selskapet ønsker å endre pensjonsordningene, må det skje i samråd med de tillitsvalgte. Det kan da tas opp i forbindelse med hovedoppgjøret annethvert år. Hvis man ikke kommer fram til enighet, kan Jernbaneforbundet gå bli streik.

Drøftinger

Det er ulikt nivå på hva tariffavtalene inneholder om pensjon. Noen har nærmest bare nevnt at det skal være en pensjonsordning.

EL & IT Forbundets Jan Olav Andersen sa i sommer til LO-Aktuelt at tidligere kommunale kraftselskaper har formuleringer i tariffavtalene om at man ikke kan endre pensjonsordningene uten etter avtale med tillitsvalgte. Også i Spekter-området er det slike ordninger.

– Det er ikke sterke formuleringer som beskriver pensjonsordningene, men mer at det skal være drøftelser, ifølge Andersen.

I Tine (NNN-området) har man en særavtale som er bundet til tariffavtalens løpetid. Der heter det at pensjonsbestemmelsene ikke kan endres uten at det er enighet om det. Dette er en konsernavtale, og ifølge NNN-leder Jan Erik Pedersen er den nesten like sterk som en tariffavtale.

Mediebransjen

I forbindelse med at det har vært et press fra arbeidsgiverhold for å gå over fra ytelsesbaserte til innskuddsbaserte ordninger, satte Norsk Journalistlag (NJ) og Handel og Kontor spørsmålet på dagsorden for alvor. Både under lønnsoppgjørene i 2004 og i 2006 hadde NJ minstekrav til pensjonsordninger, uførepensjon til alle og krav om reelle lokale pensjonsforhandlinger.

I 2006 fikk man inn i overenskomsten en formulering om at mediebedriftene «skal tilstrebe gode og forutsigbare pensjonsordninger for de ansatte» og regler for lokale forhandlinger om bedriftsinterne tjenestepensjonsordninger. I Riksmeklerens møtebok fra dette oppgjøret er det i tillegg tatt inn en beskrivelse av hvilke minstekrav «gode og forutsigbare pensjonsordninger» må tilfredsstille.

– Det er mediebransjen som er kommet lengst med dette innen privat sektor, sier Fafo-forsker Geir Veland.

Endret bilde

I et mer langsiktig perspektiv kan det være grunn til å fokusere på spørsmålet om tariffesting i større grad fordi risikobildet har endret seg. Før var det arbeidsgiverne som tok risikoen, nå er det i større og større grad arbeidstakerne.

– Grunnlaget er annerledes nå enn for ti år siden. Likevel er det en lang vei til tariffesting i privat sektor, mener Fafo-forsker Veland.

Han minner om at styringsretten står sterkt i NHO, samtidig som LO har et sterkt argument i og med at arbeidstakerne overtar risikoen med innskuddsbaserte pensjonsordninger.

I privat sektor er det liten tradisjon for å ha formuleringer om pensjon i tariffavtalen. Men oljestreiken før sommeren aktualiserte spørsmålet, da Industri Energi krevde nettopp dette.