Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Øystein Aslaksen synes det er passe å slutte etter 20 år som leder. Han vil imidlertid fortsette som (ubetalt) internasjonal sekretær. 60-åringen blir pensjonist samtidig som han vil kjøre tog i 50 prosent stilling. Hva har så vært de viktigste sakene i hans periode som leder?

– Den teknologiske utviklingen har vært viktig. Vi har gått over til enmannsbetjente godstog, og måtte da sørge for at ingen ble arbeidsledige. 25 prosent av medlemmene var involvert i dette, forteller Aslaksen.

Norsk Lokomotivmannsforbund har 1554 medlemmer og er et av LOs minste. Men jernbanetrafikken øker og medlemstallet vokser med rundt 100 i året.

Godstrafikken

Det har vært en økning i persontrafikken, mens de store endringene har kommet i godstrafikken.

– Markedet er fullstendig liberalisert. Det har kommet til flere norske og svenske selskaper, sier Aslaksen, som legger til at det har ikke vært noen store problemer i de norske selskapene, bortsett fra at pensjonsordningene ikke er like gode.

– Men svenskene ligger gjerne 40 prosent under oss i lønn. Der er det mer liberalisering av arbeidsforholdene, og mye avtales lokalt, helt ned på individnivå, sier forbundslederen.

Akseptabel lønn

Lokomotivførerne klager ikke på lønna, der gjennomsnittet ligger på 45 000 i måneden med tillegg, men uten overtid og forskjøvet arbeidstid. Men lønningene varierer mye, fra 43 000 til 55 000 kroner avhengig av selskap.

– NSB ligger lavest, de små private selskapene høyest, sier Aslaksen.

LO i ryggen

Den avgående forbundslederen er godt fornøyd med forholdet til LO.

– Det er ikke så ofte vi har behov for hjelp, men når vi først trenger det, får vi den støtten vi trenger. Aslaksen sier det stort sett dreier seg om yrkesskade og arbeidsrettssaker. Forbundet deltar i samferdselspolitisk utvalg i LO.

– Vi samarbeider med Jernbaneforbundet og har god støtte av LO i dette arbeidet, sier han.

– Men det har aldri vært snakk om sammenslåing med Jernbaneforbundet?

– Jo, mange ganger, men det har aldri blitt noe av. Det fungerer utmerket som det er med 100 prosent oppslutning om forbundet og godt samarbeid gjennom LO. Aslaksen forteller at de har rundt 60 kvinnelige lokomotivførere. Medlemsbladet er skrevet av medlemmer og blir sendt ut til alle de 1554 som betaler kontingent.

Til venstre

Øystein Aslaksen forteller at forbundet ikke er blant de aktive Ap-supportere, men at de ligger til venstre og støtter det rødgrønne alternativet ved valg. De støttet de ansatte ved Bekken & Strøm i deres kamp for å få opprettet tariffavtale. Lokomotivmannsforbundet har også et betydelig internasjonalt engasjement.

– Vi tok klar avstand fra bombingen av Gaza, sier Aslaksen som har flere verv i internasjonale faglige organisasjoner. Blant annet er han leder av Jernbaneseksjonen i ITF, Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen. Og i det europeiske jernbaneforbundet representerer han hele Norden.

Lavt sykefravær

Lokomotivførere har lavt sykefravær, 3 – 4 prosent. Noen uførepensjoneringer er det, men det er få retrettstillinger. Det fins en forsikringsordning hvis man mister autorisasjonen for å kjøre tog. En del nattarbeid blir det i bransjen, mest i godstrafikken. Jo eldre man blir, jo mer slitsomt blir det å jobbe natt.

– Folk som får problemer med dette, søker seg til selskaper med mindre nattarbeid. Den avgående forbundslederen opplyser om at de fleste jobber til de er 62 år.

I år er det valg på møtet i representantskapet, noe som skjer hvert fjerde år. Både leder Øystein Aslaksen og nestleder Roald Nyheim trekker seg og overlater roret til yngre krefter. Det foreligger to forslag til vedtak, ett om sosial dumping og en samferdselspolitisk uttalelse.

Stiftet i 1893.