Men kronikken som den kjente biografen har på trykk i Aftenposten tirsdag, vekker liten begeistring hos faghistorikere.

– Det er stor forskjell på å bli invadert av en stormakt som Tyskland og et angrep fra en forvirret høyreekstremist som Breivik, sier historieprofessor Tore Pryser til NTB.

Han får støtte av Ole Kristian Grimnes, en annen professor som kjenner norsk mellomkrigshistorie godt.

– Jeg synes nok kronikken var litt anstrengt. Det er noe med størrelsesforholdet mellom de to hendelsene som gjør at det hele halter. Men han har jo rett i at beredskapen slo feil ved begge anledninger, sier Grimnes.

– Les også: Faremo vil redegjøre

Bomann-Larsen medgir at sammenligningen ikke er like slående på alle punkter, men viser til at Stoltenberg selv trakk parallellen til 9. april ved å lansere slagordet «aldri mer 22. juli».

– Johan Nygaardsvold og Jens Stoltenberg er de to norske regjeringssjefer som ikke maktet å gi sitt folk beskyttelse da ulykken var ute, skriver han.

Bomann-Larsen viser til likhetene mellom Undersøkelseskommisjonen av 1945 og Gjørv-kommisjonen, som sist uke påpekte sviktende norsk terrorberedskap i forkant av 22. juli.

– Stoltenberg viste seg som en betydelig statsmann nettopp da krisen rammet. Men det fritar ham ikke fra de skjebnesvangre forsømmelser som ble gjort før 22. juli, anfører biografen, som mener statsministeren burde søke avskjed, noe Nygaardsvold faktisk gjorde overfor kong Haakon - uten å få ønsket innvilget.

– Hittil har statsministeren nøyd seg med å si at han vil ta ansvaret for framtiden. Det kan flere gjøre. Bare Jens Stoltenberg kan ta ansvaret for fortiden, skriver Bomann-Larsen til slutt.

– Les også: Advarte mot selvgodhet

Historiker Harald Berntsen har skrevet biografien om Johan Nygaardsvold, norsk statsminister fra 1935 til krigsutbruddet i 1940 og videre til 1945 som leder for eksilregjeringen i London.

– Sammenligningen til Bomann-Larsen er veldig søkt. Det er snakk om to helt forskjellige historiske hendelser, sier Berntsen til NTB.

– Nygaardsvold satte sin lit til en antimilitaristisk og sosialpasifistisk plattform og prøvde å beskytte landet ved å ruste det opp sosialt. Hans politiske program brast totalt da tyskerne angrep.

Berntsen har lite til overs for hvordan Bomann-Larsen omtaler den tidligere statsministeren i kronikken.

– Han snakker om Nygaardsvold slik Quisling gjorde det da han begrunnet sitt statskupp, sier han.

Historiker Hans Olav Lahlum deler heller ikke Bomann-Larsens syn i ett og alt.

– Det finnes enkelte relevante likheter, men Nygaardsvold sto overfor et storstilt angrep fra en stormakt. Angrepet 22. juli ble utført av en enkeltperson, en form for terrorisme som det er vanskelig å gardere seg mot, sier Lahlum til NRK. (ANB-NTB)