Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

– Det norske trepartssamarbeidet blir satt på prøve på grunn av mer utflagging, kompliserte eierskapsstrukturer, og et stort innslag av utenlandske vikarbyråer og innleiefirmaer i transportbransjen, uttalte seniorforsker Anders Underthun ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) til Klassekampen mandag.

Han er en av to forskere som står bak en fersk rapport som ser på utfordringer og trender innen maritim transport, luftfart og landtransport i Norge. En bransje hvor fagforeningene får stadig tøffere vilkår i møte med globalisering av sektoren og endringer i ansettelsesforhold.

Utfordring for fagbevegelsen

Økt bruk av innleid arbeidskraft, oppsplitting av eierskap, anbudsutsetting og outsourcing har vært en trend de siste årene. Stadig flere transportarbeidere blir også selvstendig næringsdrivende. I rapporten framholdes det at disse trendene vil gjøre det vanskeligere for fagbevegelsen å få til felles representasjon, samtidig som mange arbeidere mister opparbeidede rettigheter.

– Det blir et stadig større nedadgående press på lønnsnivået i bransjen, når man får stadig flere utenlandske innleide ansatte. Vi ser også et press på mer ugunstige arbeidstider, det har vært en økning i kvelds- og nattarbeid, fortalte Underthun til Klassekampen.

Utflagging

Utflagging, som tidligere har blitt forbundet med skipsfart, har også nådd landeveiene. Rapporten slår fast at utenlandske transportselskaper og arbeidstakere i økende grad blir engasjert til å gjøre oppdrag til og i Norge. Underthun mener utfordringen for fagbevegelsen blir at de ikke kan kreve at samme tariffavtale benyttes på grunn av utflaggingen.

– Når ansvarsforholdene blir mer komplekse, blir det vanskeligere å forhandle kollektivt. Og når man ikke lenger er ansatt av den «egentlige arbeidsgiveren», blir det veldig vanskelig å få til kollektiv representasjon på arbeidsplassen, mener Underthun, som framholder at fagbevegelsen må jobbe for å påvirke regelverket som regulerer utenlandske transportselskapers muligheter til å utføre tjenester i Norge.

Faste sjåfører i Posten

Posten Norge skiller seg fra store deler av bransjen for øvrig. Det er fortsatt over 1000 fast ansatte sjåfører som kjører brev og pakker rundt i sine røde lastebiler, og organisasjonsgraden er svært høy. Over 90 prosent er organisert i Postkom, forteller Erling Wold, divisjonstillitsvalgt for logistikkansatte i Posten. Likevel er ikke alt rosenrødt. I de Posten-eide Bring-selskapene er situasjonen en annen.

– Vi som jobber i Posten Norge er heldig stilt. Vi er fast ansatt og har en helt grei overenskomst. I resten av konsernet er situasjonen en annen. Det varierer litt, men transport er i stor grad basert på innleid arbeidskraft, bruk av underleverandører eller franchise-oppdrag, forteller Erling Wold til Posthornet.

Må stå sammen

Sjåførene i Posten har vært skånet for virkeligheten mange andre transportører har fått kjenne på kroppen de siste årene. Men Wold frykter at utviklingen framover kan innhente Posten-ansatte også.

– Vi har gått fra en verden hvor vi utførte det aller meste selv, til en verden hvor Posten Norge har gjort store oppkjøp. Men datterselskapene kjøper gjerne inn transporten selv. På sikt ser jeg på det som en trussel, sier Wold.

En av utfordringene mener han ligger i at ulike LO-forbund organiserer medlemmer i samme konsern og delvis konkurrerer om samme oppdrag innad i Posten-konsernet. Wold mener samarbeid er løsningen.

– Vi har blant annet bedre ubekvemstillegg enn andre, og det blir en konkurransefordel for ansatte med dårligere eller ingen overenskomst. Hvis vi klarer å stå sammen, kan vi samkjøre bedre, i stedet for at vi i LO-familien konkurrere om de samme jobbene, mener han.

Og et samarbeid kan fort bli en realitet. Neste sommer blir det bestemt om Forbundsalliansen blir et faktum – en sammenslåing av LO-forbundene Postkom, Norsk Transportarbeiderforbund, Norsk Arbeidsmannsforbund og Industri Energi.

– Jeg tror et av de viktigste virkemidlene er å slå seg sammen med andre forbund. Da går vi ikke i veien for hverandre, og vi bli sterkere sammen, fastslår Wold.

Utenlandske sjåfører

Konkurranse fra utenlandske selskaper er i dag ikke en stor utfordring for Posten-sjåførene, men for mange norske transportører er det blitt hverdagen. Roger Hansen, leder i Norsk Transportarbeiderforbund, sier til Klassekampen at forbundets innflytelse blir mindre som følge av at utenlandske selskaper har tatt over mye av transporten i Norge. Han mener myndighetene må gjøre mer for å hindre overtredelser av regler som skal begrense utenlandske aktørers muligheter for å drive transport i Norge.

– Vi merker at det blir færre oppdrag for norske transportører. Og vi vet at de utenlandske transportørene kjører med sine nasjonale lønninger som er betydelig dårligere enn det vi har i dette landet, de såkalte 1000 Euro-sjåførene som har cirka 8000 kroner i månedslønn, sier Hansen.

–Kravet er at alle sjåfører som kjører i Norge skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår. Men det er ikke lett, påpeker Hansen.