Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) mottok mandag rapporten Technopolis Group har laget for Kunnskapsdepartementet. Konklusjonen er at Forskningsrådet har utviklet seg positivt de siste ti årene, men at det må balansere sektorbehov og felles strategiske behov.

– Dette er et godt utgangspunkt for å gjøre forskningspolitikken enda mer offensiv, sier Halvorsen.

Den norske modellen med ett råd for all forskning er unik. Ambisjonen bak etableringen i 1993 var å legge til rette for en mer koordinert forsknings- og innovasjonspolitikk. Rådet ble første gang evaluert 2001.

– Norge valgte en dristig løsning da vi valgte modellen med ett forskningsråd, og vi ser nå at den gir uttelling, sier Halvorsen.

Rådet har gjort viktige endringer siden det ble etablert, spesielt ved å opprette Senter for fremragende forskning og store programmer.

Bør tørre mer

Evalueringsrapporten peker på en del forbedringspunkter. Et hovedpunkt er at Rådet fortsetter å styrke kvaliteten på forskningen. I tillegg bør man:

* Etablere mekanismer for mer risikovillig grunn- og anvendt forskning.

* Forskningsrådet bør mer systematisk ta i bruk evalueringer og dristige framtidsstudier.

* Ta klarere strategivalg i internasjonaliseringen av norsk forskning.

Evalueringen viser at Forskningsrådet har legitimitet i forskningsinstitusjonene og hos brukerne, og at det har påvirket institusjonenes egne prioriteringer.

Stortingsmelding til våren

– Vi bruker over 7 milliarder kroner, eller om lag 30 prosent av investeringene til forskning og utvikling, gjennom Forskningsrådet. Det er helt avgjørende at disse investeringene treffer i forhold til våre nasjonale prioriteringer og har en merverdi for forskningsinstitusjonene, næringslivet og det offentlige, sier Halvorsen.

Evalueringsrapporten vil være et bidrag i utformingen av forskningspolitikken, blant annet i arbeidet med en ny forskningsmelding som skal legges fram til våren. (ANB-NTB)