JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Klart budskap til Jens

Unios Anders Folkestad har budskapet klart til tirsdagens oppvaskmøte hos statsminister Jens Stoltenberg om vårens lønnsoppgjør.

bjorn.erik.dahl@anb.no

– Petroleumssektoren utgjør en stadig større del av norsk økonomi. Sektoren skaper lønnspress og kompetansetapping som svekker konkurransekraften i resten av næringslivet, og som gjør det veldig krevende for offentlig sektor å tiltrekke seg kompetanse. Det vil svekke velferden, slår Unio-leder Anders Folkestad fast overfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Konkurranseutsatt næringsliv og offentlig sektor blir svekket om ikke vi vurderer å begrense utvinningstakten og får den kraftige lønnsveksten i petroleumssektoren under bedre kontroll, mener Folkestad.

– Les også: Vil styrke frontfaget

Dette vil han også legge fram under tirsdagens oppvaskmøte om lønnsoppgjøret mellom partene i arbeidslivet og statsminister Jens Stoltenberg (Ap). Alle de sentrale arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene er representert. Møtet hos statsministeren skulle egentlig ha vært 27. august, men det ble utsatt som følge av Stortingets møte om 22. juli-rapporten.

Det ble et turbulent lønnsoppgjør i vår, blant annet med den første streiken i staten på hele 28 år. Kommunene fulgte naturlig opp med streik, og det samme skjedde i andre områder av lønnsoppgjøret. Frontfagsmodellen, som var blant vårens stridstemaer, er ventet å være hovedtema på møtet mellom partene i arbeidslivet tirsdag. Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatt industri setter rammene også for andre grupper i norske lønnsoppgjør.

– Den som tukler med det utvidede frontfaget, dreper frontfaget. Vi har i dag et utvidet frontfag med både arbeidere og funksjonærer. Frontfagsmodellen angripes og kritiseres fra flere hold. Unio har vært en pådriver for en utvidet frontfagsmodell der også funksjonærenes lønn inngår. Uten en slik forståelse og praktisering vil modellen forvitre, sier Folkestad til ANB.

– Les også: Full ordkrig om lønnsoppgjøret

– Vårens konflikt i staten og følgekonflikt i kommunene setter et stort spørsmålstegn ved hele forhandlingsstrukturen i offentlig sektor. Det må noen sette seg ned og snakke sammen om, slo LO-leder Roar Flåthen i sommer fast overfor ANB.

Flåthen vil på møtet med statsministeren også gi klar beskjed om at frontfagsmodellen og en felles forståelse av den skal styrkes.

– Det er en ting som står helt klart for meg, og som blir vårt klare budskap på møtet med Jens, og det er at frontfaget som modell står seg. Den skal vi videreføre, og frontfaget skal ikke diskuteres på arbeidsgivernes premisser. Vi skal heller styrke frontfaget, for det er vårt verktøy for å samordne lønnsdannelsen, sier Flåthen.

– Frontfaget er en fordel også for gruppene som kommer etter, og for offentlig sektor, som kan dra nytte av lønnsreferansen fra frontfaget. Da kan også de være med på den produktivitetsutviklingen som finner sted i industrien, legger han til.

Administrasjonsminister og arbeidsgiver Rigmor Aasruds (Ap) krangel med arbeidstakerorganisasjonene i staten i vår, ikke minst om frontfaget, er nok et tema som må ryddes opp i på møtet. (ANB)

Frontfagsmodellen innebærer at den konkurranseutsatte industrien forhandler først og legger rammene for hva andre grupper kan få senere i lønnsoppgjørene. De siste ti årene har modellen ført til en relativt lik lønnsutvikling for både industrien, staten og kommunene. Kjøpekraftsforbedringen i Norge i dette århundret har for øvrig passert 30 prosent.

Den utvidede frontfagsmodellen innebærer at når lønnsveksten i offentlig sektor skal forhandles fram, er det lønnsveksten til både arbeiderne og funksjonærene i frontfaget som skal telle med. Mye av debatten rundt frontfaget de siste årene har dreid seg om at funksjonærene sitter igjen med mer enn den opprinnelige rammen fra frontfaget når høstens lokale forhandlinger er unnagjort. Spesielt i Unio vekker dette harme.

En av hovedårsakene til at staten gikk i streik i år, var at regjeringen forventet en lavere lønnsvekst i frontfaget når man også tar med de kommende lokale forhandlingene, enn nær sagt de fleste andre forventet. Derfor har arbeidstakerne i år fått inn en klausul som sier at det industrien får i lønnsvekst til høsten, skal også de offentlig ansatte nyte godt av til mellomoppgjøret neste vår. (ANB)

Annonse

Flere saker

Annonse

Den utvidede frontfagsmodellen innebærer at når lønnsveksten i offentlig sektor skal forhandles fram, er det lønnsveksten til både arbeiderne og funksjonærene i frontfaget som skal telle med. Mye av debatten rundt frontfaget de siste årene har dreid seg om at funksjonærene sitter igjen med mer enn den opprinnelige rammen fra frontfaget når høstens lokale forhandlinger er unnagjort. Spesielt i Unio vekker dette harme.

En av hovedårsakene til at staten gikk i streik i år, var at regjeringen forventet en lavere lønnsvekst i frontfaget når man også tar med de kommende lokale forhandlingene, enn nær sagt de fleste andre forventet. Derfor har arbeidstakerne i år fått inn en klausul som sier at det industrien får i lønnsvekst til høsten, skal også de offentlig ansatte nyte godt av til mellomoppgjøret neste vår. (ANB)