Skal vurdere din lønn
Nå skal en gruppe eksperter se på hele lønnsdannelsen i Norge. Det er et direkte resultat av vårens streikekaos.
bjorn.erik.dahl@anb.no
Et offentlig utvalg skal i god tid før hovedoppgjøret i 2014 se nærmere på hvordan lønnsdannelsen i Norge fungerer. Det er den største nyheten som kom fra tirsdagens oppvaskmøte om lønnsoppgjøret mellom partene i arbeidslivet og statsminister Jens Stoltenberg (Ap). Alle de sentrale arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene var representert.
– I tillegg til å oppsummere erfaringer med årets inntektsoppgjør, bør utvalget vurdere erfaringene med lønnsdannelsen gjennom de 12 årene som er gått siden vi innførte handlingsregelen og inflasjonsmålet for pengepolitikken, sier Stoltenberg.
Store spørsmål
En av utvalgets viktigste oppgaver blir å definere den såkalte frontfagsmodellen på nytt. Frontfagsmodellen innebærer at den konkurranseutsatte industrien forhandler først og legger rammene for hva andre grupper kan få senere i lønnsoppgjørene.
– Vårens konflikt i staten og følgekonflikt i kommunene setter et stort spørsmålstegn ved hele forhandlingsstrukturen i offentlig sektor. Det må noen sette seg ned og snakke sammen om, slo LO-leder Roar Flåthen allerede i sommer fast overfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Også dette skal utvalget se på.
Flåthen ga før møtet med statsministeren også klar beskjed om at frontfagsmodellen og en felles forståelse av den skal styrkes. Det fikk han altså gjennomslag for med utvalget som er satt ned.
– LO er opptatt av en samordnet lønnsdannelse. Frontfaget har utvilsomt bidratt til at vi, sammenlignet med andre land, har lave lønnsforskjeller i Norge, sier Flåthen.
– Uten frontfaget hadde oljesektoren stukket av med en langt større del av kaka enn nå, sier LO-lederen til ANB.
Forventer mye
– Jeg er fornøyd med at det var enighet på møtet om den utvidede frontfagsmodellen, som tar hensyn til lønnsutviklingen både for arbeidere og funksjonærer. Det skulle bety at vi ikke får flere krumspring og forsøk på å snevre inn modellen, sier Unio-leder Anders Folkestad til ANB. Han mener at hans medlemmer i offentlig sektor har blitt sammenlignet mer med arbeiderne i frontfaget enn industrifunksjonærene. Lønnsveksten er større for de sistnevnte.
– En enighet om definisjonene her vil øke sannsynligheten for å unngå konflikter i offentlig sektor, mener Folkestad.
Utdanningsforbundets Mimi Bjerkestrand mener også at det har skjedd en innsnevring av den utvidede frontfagsmodellen som spesielt går utover utdanningsgruppene i offentlig sektor.
– Forståelsen av modellen er foreldet. Vi er i et kunnskapssamfunn, og kunnskap må lønne seg bedre, sier Bjerkestrand til ANB.
– Må få tydelig mandat
– Denne gruppen må få et tydelig mandat. Ellers blir det bare sandpåstrøing, legger Sykepleierforbundets Eli Gunhild By til. Hun håper utvalgets arbeid fører til at hennes medlemmer får forhandlinger om lønn i framtiden som «faktisk kan føre til noe».
Blant arbeidsgiverne er det andre ønsker som framheves.
– Vi må få et fornyet grunnlag for inntektspolitikken, sier Spekters Lars Haukaas til ANB. Han vil ha en frontfagsmodell som ikke automatisk regulerer lønn, men som baserer seg på produktivitetsvekst i de enkelte sektorene.
Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo skal lede Holden III-utvalget, som vil bli satt sammen på en liknende måte som Holden II-utvalget. For ti år siden så Holden II-utvalget på lønnsdannelsen i Norge i lys av innføringen av inflasjonsmål i pengepolitikken og handlingsregelen i finanspolitikken. Nå skal altså samme Holden gjøre jobben på nytt. (ANB)
Det ble et turbulent lønnsoppgjør i vår, blant annet med den første streiken i staten på hele 28 år. Kommunene fulgte naturlig opp med streik, og det samme skjedde i andre områder av lønnsoppgjøret. Frontfagsmodellen var blant vårens stridstemaer, og også et hovedtema på møtet mellom partene i arbeidslivet tirsdag.
Frontfagsmodellen innebærer at den konkurranseutsatte industrien forhandler først og legger rammene for hva andre grupper kan få senere i lønnsoppgjørene. De siste ti årene har modellen ført til en relativt lik lønnsutvikling for både industrien, staten og kommunene. Kjøpekraftsforbedringen i Norge i dette århundret har for øvrig passert 30 prosent.
Den utvidede frontfagsmodellen innebærer at når lønnsveksten i offentlig sektor skal forhandles fram, er det lønnsveksten til både arbeiderne og funksjonærene i frontfaget som skal telle med. Mye av debatten rundt frontfaget de siste årene har dreid seg om at funksjonærene sitter igjen med mer enn den opprinnelige rammen fra frontfaget når høstens lokale forhandlinger er unnagjort. Spesielt i Unio vekker dette harme.
En av hovedårsakene til at staten gikk i streik i år, var at regjeringen forventet en lavere lønnsvekst i frontfaget når man også tar med de kommende lokale forhandlingene, enn nær sagt de fleste andre forventet. Derfor har arbeidstakerne i år fått inn en klausul som sier at det industrien får i lønnsvekst til høsten, skal også de offentlig ansatte nyte godt av til mellomoppgjøret neste vår. (ANB)
Flere saker
Det ble et turbulent lønnsoppgjør i vår, blant annet med den første streiken i staten på hele 28 år. Kommunene fulgte naturlig opp med streik, og det samme skjedde i andre områder av lønnsoppgjøret. Frontfagsmodellen var blant vårens stridstemaer, og også et hovedtema på møtet mellom partene i arbeidslivet tirsdag.
Frontfagsmodellen innebærer at den konkurranseutsatte industrien forhandler først og legger rammene for hva andre grupper kan få senere i lønnsoppgjørene. De siste ti årene har modellen ført til en relativt lik lønnsutvikling for både industrien, staten og kommunene. Kjøpekraftsforbedringen i Norge i dette århundret har for øvrig passert 30 prosent.
Den utvidede frontfagsmodellen innebærer at når lønnsveksten i offentlig sektor skal forhandles fram, er det lønnsveksten til både arbeiderne og funksjonærene i frontfaget som skal telle med. Mye av debatten rundt frontfaget de siste årene har dreid seg om at funksjonærene sitter igjen med mer enn den opprinnelige rammen fra frontfaget når høstens lokale forhandlinger er unnagjort. Spesielt i Unio vekker dette harme.
En av hovedårsakene til at staten gikk i streik i år, var at regjeringen forventet en lavere lønnsvekst i frontfaget når man også tar med de kommende lokale forhandlingene, enn nær sagt de fleste andre forventet. Derfor har arbeidstakerne i år fått inn en klausul som sier at det industrien får i lønnsvekst til høsten, skal også de offentlig ansatte nyte godt av til mellomoppgjøret neste vår. (ANB)
