Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

Et offentlig utvalg skal se nærmere på hvordan lønnsdannelsen i Norge fungerer. Det ble klart under tirsdagens oppvaskmøte om vårens kaotiske lønnsoppgjør mellom partene i arbeidslivet og statsminister Jens Stoltenberg (Ap).

En av utvalgets viktigste oppgaver blir å definere den såkalte frontfagsmodellen, som avgjør det meste i norske lønnsoppgjør, på nytt.

Frontfagsmodellen innebærer at den konkurranseutsatte industrien forhandler først og legger rammene for hva andre grupper kan få senere i lønnsoppgjørene.

– Les også: Vil styrke frontfaget

Særlig i offentlig sektor er det debatt rundt modellen. Flere ansatte her mener modellen sørger for at lønnveksten i det offentlige begrenses til det arbeiderne i industrien (frontfaget) får, uten å ta hensyn til de mer høylønte funksjonærene.

Derfor hevder de også at hele frontfagsmodellen er foreldet, og at den setter en stopper for de fleste lønnskrav fra utdanningsgruppene i offentlig sektor.

Men noen revolusjon eller ny modell kan disse kritikerne trolig se langt etter.

Ring om frontfaget

– LO er opptatt av en samordnet lønnsdannelse. Frontfaget har utvilsomt bidratt til at vi, sammenlignet med andre land, har lave lønnsforskjeller i Norge. Uten frontfaget hadde oljesektoren stukket av med en langt større del av kaka enn nå, sier LO-leder Roar Flåthen til ANB. Han slår fast at det ikke er selve modellen som nå er oppe til vurdering, kun muligheter for forbedring.

– Fellesforbundet er opptatt av å styrke frontfaget og hilser derfor regjeringens forslag om å nedsette et utvalg som skal gå gjennom frontfagets rolle velkommen, sier forbundsleder og «frontfagssjef» Arve Bakke.

Han synes det nye utvalget til Stoltenberg er en god idé, men bare hvis mandatet, som ikke er lagt fram ennå, sier klart fra om at det ikke skal utredes alternativer til frontfaget.

– Vi mener at frontfagsmodellen fungerer bra, noe jeg ikke tror det hersker stor uenighet om, sier også LO Stat-leder Tone Rønoldtangen.

– Derfor er jeg helt på linje med LO-lederen når han slår fast at det er frontfagsmodellens rolle man skal se på, og ikke alternativer til den, legger hun til.

Avtroppende NHO-sjef John G. Bernander slår fast at konkurranseutsatte bedrifter fortsatt må sette rammene for hvilken lønnsutvikling arbeidslivet kan tillate seg.

– Men det er grunn til å se på en del sider ved måten oppgjøret gjennomføres på, sier Bernander.

– Skaper forståelse

– Frontfagsmodellen skaper forståelse for at det over tid er en forbindelse mellom hva som er bedriftsøkonomisk lønnsomt og hva som er gunstig for landets økonomi, mener Bernander.

– Slik kreftene har utviklet seg de senere årene, der de gamle sammenhengene mellom lønnsvekst, prisvekst og arbeidsledighet mer eller mindre er borte, er det ingen overraskelse for Spekter at 2012-oppgjøret ble konfliktfylt, sa arbeidsgiverorganisasjonen Spekters Lars Haukaas på møtet med Jens Stoltenberg.

Haukaas advarte sterkt mot dem som mener inntektspolitikken skal fungere slik at det skal være automatiske etterreguleringer i offentlig sektor i forhold til hvordan lønnsveksten har vært i privat sektor. Han mener man må ta hensyn til at markedsmekanismen og produktivitetsveksten der har vært annerledes enn i offentlig sektor.

Slutt på krumspring?

– Jeg er fornøyd med at det var enighet på møtet om den utvidede frontfagsmodellen, som tar hensyn til lønnsutviklingen både for arbeidere og funksjonærer. Det skulle bety at vi ikke får flere krumspring og forsøk på å snevre inn modellen, sier imidlertid Unio-leder Anders Folkestad til ANB. Han mener at hans medlemmer i offentlig sektor har blitt sammenlignet mer med arbeiderne i frontfaget enn industrifunksjonærene.

– En enighet om definisjonene her vil øke sannsynligheten for å unngå konflikter i offentlig sektor, mener Folkestad.

Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo skal lede Holden III-utvalget, som vil bli satt sammen på en lignende måte som Holden II-utvalget. For ti år siden så Holden II-utvalget på lønnsdannelsen i Norge i lys av innføringen av inflasjonsmål i pengepolitikken og handlingsregelen i finanspolitikken. Nå skal altså samme Holden gjøre jobben på nytt. (ANB)