Fagopposisjonen av 1911
12. november 1911 fattet Trondhjems samorganisasjon en resolusjon som har satt dype spor etter seg i fagbevegelsen.
torgny.hasaas@lomedia.no
1911 var et stormfullt år i norsk arbeidsliv. I sju sommeruker gjennomførte arbeidsgiverne en lockout som siden har blitt kjent som Storlockouten. Halvparten av arbeiderne i Arbeidsgiverforeningens bedrifter var utestengt fra arbeidet.
Kampmidler
12. november dette året smeller det igjen. Denne gangen fra Trondheim. Byens faglige samorganisasjon vedtar en resolusjon som skal legge premissene for debatten i fagbevegelsen i mange år framover:
Samorg krever at «organisasjonsarbeidet legges på et mer revolusjonært grunnlag enn før»
Og kravene var:
«A 1) De skriftlige bindende overenskomstene avskaffes. 2) Forsikringsvesenet sløifes.
B 1) Som kampmidler benyttes i første rekke: 1) Streik. 2) Sympatistreik. 3) Boikott. 4) Obstruksjon. 5) Sabotasje. 6) Kooperasjon.
C Organisasjonsformene endres derhen: 1) At Landsorganisasjonen gjøres til det sentrale. Fellesnevneren. 2) Denne inndeles i departementer svarende til de store industrier, altså industriforbund. 3) Der opprettes lokale samorganisasjoner som blant annet ivaretar den lokale agitasjon og gis innflytelse på fastsettelsen av arbeidsvilkårene.»
Fagopposisjonen av 1911 er dannet, og dets ubestridte talsmann er Martin Tranmæl, redaktør i avisa Ny Tid i Trondheim.
To år seinere blir organisasjonen formelt dannet, og tar navnet: «Den norske fagopposisjon». Tranmæl i Trondheim står steilt mot LO-leder Ole O. Lian i Oslo.
Odda og Rjukan
Fagopposisjonen får merkelappen «syndikalistisk». Syndikalisme skal være veien til et sosialistisk samfunn med fagbevegelsen som den viktigste politiske kraften. LO er et ektefødt barn av Arbeiderpartiet, og LO-ledelsen mente at partiet skulle være den viktigste politiske kraften.
Fagopposisjonen får stor innflytelse på de nye industristedene som Odda, Rjukan, Sulitjelma og Notodden. Her dominerer rallare og anleggsfolk. «Det var opplagt en sentrum-periferi-dimensjon», oppsummerer Finn Olstad i LOs historie.
Men det lå mer i opposisjonen enn et vanlig distriktsopprør. Det var også en opposisjon i fagbevegelsen mot ledelsen i Arbeiderpartiet som prioriterte Stortinget og det parlamentariske arbeidet. Men også motstand mot gjennomføringen av tariffoppgjørene.
I 1907 ble den første landsomfattende tariffavtalen, Verkstedsoverenskomsten, inngått. Denne avtalen dannet mal for mange tilsvarende overenskomster. Prisen fagbevegelsen betalte for å få til en tariffavtale, var lange avtaleperioder. Først etter fire år ble Verkstedsoverenskomsten revidert. Lønna hadde stått stille, mens prisene hadde steget med nesten 10 prosent da Jern og Metall og Norsk Arbeidsgiverforening satte seg til forhandlingsbordet i mars 1911.
Enda bedre ble det ikke da ledelsen i Jern og Metall bøyde av for arbeidsgivernes trussel om lock out. De som ikke bøyde av, fikk smake arbeidsgivernes kampvilje. Storlockouten var et faktum. Resultatet ble magert for arbeidsfolk. Konflikten endte med mekling hvor Arbeiderpartiets stortingsrepresentant, presten Alfred Eriksen, var med. Resultatet ble ett øre mer i timen. På folkemunne ble det foraktelig kalt «presteøret».
Organisasjonsprinsipp
Forliket ble sett på som nok et nederlag for tariffsystemet. Derfor kom kravet om å fjerne de bindende overenskomstene. Mer makt skulle til gølvet, og det krevdes en rekke kampmidler som kunne brukes lokalt: Streik, sympatistreik, boikott, gåsakte og sabotasje.
Skuffelsen over tariffavtalene gjorde også at Fagopposisjonen reiste krav om at lokale faglige samorganisasjoner skulle erstatte fagforbundene.
I 1913 var det LO-kongress. Fagopposisjonen kjempet for at LO skulle være organisert som industriforbund, at alle arbeidere i samme industri skulle være organisert i samme forbund. Dette ble ikke vedtatt i 1913, men i 1923 vedtok LO dette som bærende organisasjonsprinsipp.
Opposisjonen brakte også med seg et krav om at «forsik-ringsvesenet skulle sløyfes». Talsmenn for opposisjonen mente at en ved gunstige forsikringsordninger fikk medlemmer som ikke var interessert i klassekamp og revolusjon. En interessant parallell er dagens diskusjon rundt LO Favør og fagforeningene som servicekontor.
<img src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04041/1_mai_1911_4041233a.jpg" align="right" height="188" width="150"></img> Fagopposisjonen vant fram og dets viktigste seier var da de fikk flertall på Arbeiderpartiets landsmøte i 1918. Dette, sammen med internasjonale strømninger, gjorde at Arbeiderpartiet la om kursen flere grader til venstre og blant annet meldte seg inn i Kom-intern. Året etter vant også fagopposisjonen flertall på LO-kongressen.
Fagopposisjonens leder Martin Tranmæl fikk en sentral plass i arbeiderbevegelsen. Han var medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre fra 1918 til 1963, medlem av LOs sekretariat fra 1917 til 1946, og redaktør av Arbeiderbladet fra 1921 til 1949 med opphold av krigen.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer