Frode Rønning

frode.ronning@lomedia.no

Høyre gjør det knallbra på meningsmålingene, og Torbjørn Røe Isaksen ligger ifølge Dagsavisen godt an til å bli arbeidsminister i en ny mørkeblå regjering. Her forteller han hvordan Høyre ønsker å styre arbeidslivet fra høsten 2013.

Noe av det første partiet vil gjøre i posisjon, er å avskaffe ordningen med regionale verneombud innen hotell, restaurant og renhold.

– Vi har stemt mot ordningen, og ikke satt av penger til den i våre forslag til statsbudsjett, sier Røe Isaksen til Magasinet for fagorganiserte.

– Vil dere legge ned ordningen?

– Ja, vi er ikke for dagens ordning, svarer Isaksen.

Arbeidstilsynet ansetter denne høsten 12 regionale verneombud som skal kontrolle arbeidsmiljøet i de tre bransjene som preges av mange små og til dels useriøse bedrifter.

Ombudene starter 1. mars neste år, men vil ikke rekke å jobbe mange måneder hvis Høyre vinner valget.

Ikke ny lov

Røe Isaksen avviser at partiet ønsker like store endringer i arbeidsmiljøloven som Bondevik-regjeringen fremmet i 2005, rett før de måtte overlate makta til de rød-grønne partiene.

Før stortingsvalget i 2005 mobiliserte LO kraftig mot det borgerlige flertallets mange endringer av arbeidsmiljøloven. Høyrepartiene ønsket å gjøre det mye lettere å ansette midlertidig, øke grensene for overtidsjobbing, samt en rekke andre endringer som provoserte LO.

Nå vil Røe Isaksen posisjonere Høyre et sted mellom forslagene fra 2005, og dagens arbeidsmiljølov.

– Høyres utgangspunkt er å få gjennomslag for enkelte konkrete endringer av dagens arbeidsmiljølov, ikke skrive en ny lov, sier Røe Isaksen.

I vår ledet han et underutvalg i Høyre som leverte anbefalinger til partiets programkomite om spørsmål som gjelder arbeidslivet.

Høyre har fått mest oppmerksomhet om forslaget om å frede fagforeningsfradraget. Det gjenstår å se om flertallet på landsmøtet vil samme vei som Røe Isaksen, men han er optimist.

– Det blir diskusjon om dette på landsmøtet. Men jeg tror det går igjennom. Jeg tror mange høyrefolk kan være svake for argumentet om at dette er skattelette, og at det stort sett går til folk som er i jobb, sier Isaksen.

Mer overtid

De rødgrønne partiene strammet inn muligheten for hvor mye overtid man kan jobbe per uke og måned, sammenlignet med Bondevik-regjeringen. Røe Isaksen vil også beholde begrensninger i arbeidsmiljøloven, men han vil øke antallet timer innen hver periode.

Høyre-representanten vil også gjøre det lettere å jobbe mye i enkelte perioder for å avspasere seinere. Det siste kalles gjennomsnittsberegning av arbeidstida.

Røe Isaksens utvalg tenkte tidlig i prosessen ut noen tall på hvor mange timer overtid det skal være lov å jobbe i løpet av ulike tidsperioder. Men utvalget strøk tallene fra den siste versjonen som ble overlevert programkomiteen.

– Kan vi få se tallene dere tenkte på?

– Nei, vi vil ikke binde oss til konkrete tall, på samme måte som det ikke er fornuftig å allerede nå å konkretisere tall for skattelette, sier Røe Isaksen.

Fortsatt ID-kort

Røe Isaksen forteller at Høyre er positiv til en rekke av tiltakene mot sosial dumping.

– Vi har stemt for 19 av 24 tiltak i regjeringens to tiltaksplaner. Vi vil blant annet beholde ordningene med ID-kort i byggebransjen og renholdsbransjen, samt ordningen for godkjenning av renholdsbedrifter.

Røe Isaksen mener det er «svært lite sannsynlig» at Høyre vil avskaffe lov om allmenngjøring.

Partiet er imidlertid motstander av flere av verktøyene i lov om allmenngjøring. To eksempler på dette er solidaransvar for lønn og innsynsrett for tillitsvalgte i lønnsvilkår hos innleide og underentreprenører.

Samtidig understreker Røe Isaksen at han har en pragmatisk holdning til disse verktøyene.

– Fafo hadde en evaluering av disse virkemidlene og kom til at både solidaransvar og innsynsrett hadde en positiv effekt mot sosial dumping, sier han.

– Vil Høyre avskaffe disse verktøyene?

– Nei, jeg ser ikke på det som aktuelt, svarer Røe Isaksen.

Støtter tøff linje mot ESA

For tida har Arbeidsdepartementet en strid med EØS-overvåkeren ESA om muligheten for å stille lønnskrav når offentlig sektor legger oppgaver og innkjøp ut på anbud.

Røe Isaksen støtter regjeringen fullt ut i striden.

– Det offentlige har et stort ansvar som innkjøper når det gjelder å stille krav om arbeidsvilkår. Norge kan være tøffere i EØS-saker, sier Røe Isaksen.

Ikke lettere å allmenngjøre

I flere LO-forbund er det stor frustrasjon over det omfattende kravet til dokumentasjon hvis man ønsker å allmenngjøre en tariffavtale. Fellesforbundet er blant dem som ønsker å lempe på disse kravene.

Røe Isaken er kategorisk sitt svar:

– Vi er ikke for å svekke dokumentasjonskravet for å få saker avgjort i Tariffnemnda. Allmenngjøring er siste utvei. Jeg har mer sans for treparts bransjeprogrammer mot sosial dumping, sier Røe Isaksen.

NHO har i perioder luftet tanken om en nasjonal minstelønn som alternativ til allmenngjøring av tariffavtaler. Arbeidsgiverne får ikke støtte hos høyrerepresentanten.

– Vi stemte mot et forslag om minstelønn. Lønna er en sak for partene i arbeidslivet, sier Røe Isaksen.

Lettere å ansette midlertidig

Høyre vil gjøre det lettere å ansette midlertidig, men vil ikke gå like langt som da partiet satt i regjering med Venstre og KrF under ledelse av Kjell Magne Bondevik fram til 2005.

Høyre vil endre arbeidsmiljølovens bestemmelser om ansettelser slik at den blir lik tjenestemannsloven.

– Vi ønsker at arbeidstaker skal kunne ansettes midlertidig dersom han trengs bare for et bestemt tidsrom eller for å utføre et bestemt oppdrag, sier Røe Isaksen.

Høyre-representanten avviser at partiet vil fremme samme krav som i 2005 – da partiet ønsket fri adgang til å ansette en person midlertidig i seks måneder med mulighet til å forlenge med ytterligere seks måneder.

– Samfunnet ber om mye fleksibilitet fra bedriftene, for eksempel muligheten til å være delvis sykemeldt. Men fleksibilitet trengs også fra samfunnet til bedriftene. Særlig små bedrifter er redde for feilansettelser. Denne frykten kan ramme grupper som funksjonshemmede, unge uten arbeidserfaring og innvandrere, sier Isaksen.

Som et alternativ til oppmykingen av muligheten til å ansette midlertidig, vil Røe Isaksen se på prøvetida for nyansatte.

– Vi vurderer om vi bør senke kravet for å si opp ansatte i prøvetida, og dermed gjøre prøvetida mer reell, forteller Røe Isaksen.

Vil utrede

Røe Isaksen har ikke konkludert i spørsmålet om arbeid på søndager og helligdager.

Dagens lov sier at «Arbeid på søn- og helgedager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig.»

– Vi må se på reglene for søndags- og helligdagsarbeid. Jeg heller mot at dagens regler er for strenge, sier Røe Isaksen.

Han vil også beholde et skille mellom hvor lange arbeidsuker du kan jobbe hvis du er i en tariffbedrift, sammenlignet med hvis du er i en bedrift uten tariffavtale. Lovverket gir mulighet for at et fagforbund kan avtale lengre arbeidsuker hvis du er i en bedrift med tariffavtale.

– Det er rimelig at det skal være rausere grenser for hva du kan forhandle kollektivt. Sammen med andre står du sterkere, sier Isaksen.

Men han presiserer at partiet vil øke grensene for hvor lange arbeidsuker det er mulig å jobbe, både for tariffbedrifter og de uten tariffavtale.

Stø kurs

Får Røe Isaksen det som han vil, skal ikke Høyre røre retten til å stå i stilling under oppsigelsessak. Dette er et viktig verktøy for arbeidstakere som blir sagt opp, og som bestrider oppsigelsen og tar den til rettsapparatet.

Arbeidsmiljøloven sier at den ansatte har rett til å fortsette i jobbenb til saken er avgjort i retten. Bondevik-regjeringen ville myke opp denne regelen, og arbeidsgiverne jublet.

Men Røe Isaksen vil beholde dagens formulering.

– Vi anbefaler at dette skal stå som i dag. Dette er ikke et presserende problem, sier Isaksen.

Vernelov?

Bondevik-regjeringa ville ikke bare skrive om det meste av arbeidsmiljøloven. Den ville også forandre hele utgangspunktet. Loven var, og er fortsatt, en vernelov for arbeidstakerne. Bondevik ville likestille arbeidsgiverne, arbeidstakerne og samfunnet i en ny lov. De rødgrønne avviste dette, og det er fortsatt en vernelov for arbeidstakerne.

Røe Isaksen forteller at utvalget hans ikke så på denne problemstillingen, men han mener det er rimelig at arbeidsmiljøloven ikke bare er en vernelov, selv om han ser at arbeidstakerne kan ha et spesielt behov for vern.

– I mange sammenhenger er arbeidstakerne i hermetegn den svake part, eller i alle fall potensielt den svake part, sier mannen som fra oktober 2013 kan bli vår nye arbeidsminister.