Anne-Grete Lossius

anne.grete.lossius@lomedia.no

Londrim gikk på såkalte selvstendige oppdragskontrakter i Utenrikstjenestens kompetansesenter (UKS), som ligger under Utenriksdepartementet (UD). Hun underviste i portugisisk.

Hvert halvår måtte hun og alle de andre språklærerne ved kompetansesenteret fornye kontrakten.

Trenger portugisisk

Portugisisk er tydeligvis et språk kompetansesenteret trenger å gi undervisning i kontinuerlig, for ifølge Londrim har det vært opptil fire lærere i portugisisk på kontrakt.

Hun har altså jobbet der midlertidig i ti år, og hun er ikke alene. Flere har gått på kontrakt år etter år.

– Behovet for portugisisk undervisning i UKS tilsvarer mer enn en 100 prosent fast stilling som lærer. For eksempel innebærer en 100 prosent stilling som lektor i portugisisk på Universitetet i Oslo cirka 12 timer undervisningstid i klasserommet og 14 uker hvert semester. I løpet av de ti årene jeg jobbet på UKS var behovet flere ganger vært høyere enn dette, og nivået på mange kurs i portugisisk høyere enn nivået på universitetet. I tillegg så krevde kursene mye forarbeid, siden det var skreddersydd kurs, forklarer Londrim.

Elendige kontrakter

Hun forteller at de fleste lærerne er utlendinger som vet lite om det norske systemet og arbeidsmiljøloven.

– Mange sliter med lav selvtillit og de føler seg fanget av situasjonen. De tør ikke stole på arbeidsgivere i et samfunn som er fremmed, sier hun til NTL-magasinet.

I tillegg til den belastningen det er å gå år etter år på midlertidige kontrakter, forteller Londrim om elendige vilkår for oppdragstakerne. De får ikke feriepenger, som regel heller ikke lønn under sykdom, eller pensjonspoeng. Feriepenger anser arbeidsgiver som del av timesatsen.

– Siste gangen timesatsen ble oppjustert var i mars i år. Da hadde den stått i ro siden 2008, sier Londrim.

Ble «straffet»

Hun forteller også at hun mistet timer etter å ha vært ute i fødselspermisjon, noe som er vanlig for alle oppdragstakerne.

– Vi hadde følelsen av å bli straffet fordi vi hadde hatt fødselspermisjon, sier Londrim.

Hun forklarer at i den perioden økte også UKS tilbudet i portugisisk undervisning.

– Selv om jeg formidlet at jeg ønsket å ha så mange timer som mulig fikk jeg ikke det. Samtidig var kontrakten som lektor ved Universitetet i Oslo, en jobb jeg hadde ved siden av å være lærer ved UKS, nesten slutt. Så det var tøft! sier en engasjert dame.

UD avgjør fra kontrakt til kontrakt hvor mange timer den enkelte skal få, og timesatsen, ifølge Londrim.

Ikke fått betalt

Hun forteller at det er dyktige lærere, og at de får gode tilbakemeldinger fra studentene, men de hører aldri noe fra UD.

Londrim har også deltatt på flere møter uten å få betalt.

– En helg i året er vi på seminar, uten å få betalt. Vi føler at vi må delta på møtene og seminaret for å sikre at vi får kontrakten, sier Londrim. Hun legger til:

– Vi sier ikke mye, for vi er redde for å miste kontrakten. Det er et belastende miljø.

Store variasjoner fra år til år

– Påstanden om at UD fratar timelærere undervisningstimer etter svangerskapspermisjoner, stemmer ikke, sier underdirektør Frode Overland Andersen i kommunikasjonsenheten i Utenriksdepartementet.

– Behovet for språkopplæring varierer betydelig fra år til år i UD. Når det konkret gjelder portugisisk så har vi i enkelte semestre hatt mer behov for brasiliansk portugisisk enn europeisk portugisisk. Dette henger sammen med hvilke stillinger i utlandet vi til enhver tid skal fylle. I slike tilfeller har vi ønsket å leie inn språklærere som har brasiliansk portugisisk som sitt spesiale, fortsetter han.

Overland Andersen sier at det ikke er riktig at det totale behov for portugisiskundervisning i UD tilsvarer mer enn en 100 prosent stilling.

– Behovet varierer fra år til år, men har aldri vært i nærheten av et slikt omfang. I 2011 tilsvarte det totale behovet en 54 prosent stilling, sier han.

Endret organiseringen

– Når det gjelder møter relatert til deres oppdrag for UD, får oppdragstakerne betalt per time, legger han til.

Overland Andersen forklarer at de fra UDs side alltid har vært opptatt av å ha god dialog og kontakt med sine innleide språklærere, inkludert jevnlige tilbakemeldinger på resultater.

– Vi har ved gjentatte anledninger gitt uttrykk for at vi har vært fornøyd med Londrims innsats, sier han.

Overland Andersen legger til at på grunn av regelverket for offentlige anskaffelser har de nå endret hele organiseringen av samarbeidet med eksterne språklærere. Det vil bli inngått 4-årige rammeavtaler, noe som i fremtiden vil gi deres samarbeidspartnere bedre forutsigbarhet.

Velkommen til NTL

Mange tror de ikke kan organisere seg, fordi de går på kontrakter. Også oppdragtakerne kan melde seg inn i NTL om de ønsker.

– Vi mener at flere oppdragstakere i staten er i et arbeidstakerforhold, og de er hjertelig velkommen til NTL, sier 2. nestleder Fredrik Oftebro.

Han legger til at kontraktene ofte er skjulte arbeidsforhold.

Graciete Londrim er nå fornøyd med tilværelsen. Hun har fast jobb ved Humanistisk Fakultet på Blindern i Oslo, der hun jobber som seniorkonsulent i studieseksjonen. Hun godkjenner blant annet utenlandsk utdanning.