50 år med streikerett i staten
18. juli er det 50 år siden Stortinget vedtok Tjenestetvistloven, som ga de statsansatte et forhandlingssystem tilnærmet likt det som fantes i privat sektor. I motsetning til de fleste land har statsansatte i Norge streikerett.
– Tjenesteloven av 1958 er viktig fordi den inneholder regler om hvilke organisasjoner som har forhandlingsrett. Denne begrensede retten medvirker til at særinteresser ikke får dominere. Her skal det tas helhetlige samfunnsmessige hensyn, sier Morten Øye, leder i LO Stat.
Selv om den største hovedsammenslutningen ikke planlegger markering av jubileet, mener Morten Øye at den gir grunn til å påpeke hvor viktig loven er.
– LO Stat er fornøyd med dagens lov. Den har vært gjennom flere endringer siden 1958 for å tilpasse seg de nye hverdager. LO Stat har ingen forslag til endringer på nåværende tidspunkt, påpeker Morten Øye.
– Hva er spesielt viktig med Lov om offentlige tjenestetvister, som er det offisielle navnet?
– Den mest sentrale bestemmelsen er at den gir lovfestet forhandlingsrett til organisasjoner med en viss representativitet. Lovens krav for å bli hovedsammenslutning er at den har minst 20 000 medlemmer pluss 4 tjenestemannsorganisasjoner og en yrkesorganisasjon – eller 40 000 medlemmer og tre tjenestemannsorganisasjoner. LO Stat er den eneste hovedsammenslutningen som oppfyller det siste kravet.
Streikerett
Et annet sentralt punkt er at tjenestetvister er at den gir statsansatte streikerett. Dette er ingen selvfølge i andre land. Der er statsansatte unntatt fra retten til å streike for bedre vilkår.
Alle grupper i vårt land har i prinsippet denne retten, inklusive militært personell og ansatte i fengslene, men vi er veldig varsomme med å ta ut grupper, som gir staten som arbeidsgiver god nok grunn til å gripe til lønnsnemnd. Derfor ligger det mye tenkning og mange overveielser til grunn for valget av hvilke grupper som LO Stat vil ta ut hvis det blir konflikt.
– Kan du nevne en vesensforskjell mellom tjenestetvistloven, som gjelder statsansatte, og arbeidstvistloven i kommunal sektor?
– Hvis LO Stat godkjenner forslag til ny tariffavtale, er øvrige forbund i denne hovedsammenslutningen bundet av vedtaket. Norsk Tjenestemannslag eller Jernbaneforbundet kan derfor ikke gå til streik. Hvis derimot en hovedsammenslutning i kommunal sektor gir sin tilslutning til forslaget, kan et forbund likevel gå til streik, svarer Morten Øye i LO Stat.
Lang ferd
Statens tjenestemenn fikk lovfestet forhandlingsordning i 1933, men det var først i 1958 at man innførte et system med tariffavtaler og fredsplikt i tariffperioden.
Tjenestetvistloven gir forhandlingsrett til de organisasjoner som fyller minstekrav til størrelse og representativitet. I klartekst betyr det LO Stat, YS Stat, Akademikerne og Unio. Sistnevnte fikk status som hovedsammenslutning så sent som i 2001. Også NITO og Norges Farmaceutiske Forening inngår hovedtariffavtale med staten.
Tjenestetvistloven skiller mellom hovedtariffavtale, som regulerer generelle lønns- og arbeidsvilkår, og særavtale, som regulerer de samme vilkårene, men som hovedtariffavtalen ikke omfatter. Disse avtalene gjelder for perioden 1. mai til og med 30. april to år senere og har en oppsigelsestid på tre måneder. Med andre ord har avtalene i statlig sektor utløp en måned etter avtalene i privat område og forhandler dermed etter LO-NHO-oppgjøret.
Seiglivet lov
Selv om loven av 1933 led av både skjulte og åpenbare mangler, viste den seg meget seiglivet. Dette kom fram under en lønnskonflikt ved folkeskolen i Oslo i 1954 og blant tjenestemennene ved programavdelingen i NRK åre etter. I begge tilfeller var forhandlingene resultatløse, men de ansatte streiket seg til bedre vilkår enn det som var fastsatt gjennom forhandlinger mellom staten og hovedsammenslutningene. LO mente at det var nødvendig å endre loven for å unngå at mindre grupper kunne streike seg til bedre betingelser.
Om holdningen i LO til offentlig sektor var annerledes enn til privat, hører en annen historie til, men dette sitatet fra daværende fra LO-formann Konrad Nordahls dagbok i 1953, gir et inntrykk:
”Appetitten er god. De begriper ikke hvor bra de har det i forhold til det private arbeidsliv”, skrev Nordahl i dagboka. Mange i privat sektor mente at offentlig ansatte hadde bedre sosiale goder og større trygghet i arbeidsforhold. Selv om statens brød var både tørt og tynt, kanskje også snaut tilmålt, var det i hvert fall sikkert. Ansatte i staten var ikke bare sikret arbeid fram til pensjonsalder. De fikk også pensjon. Derimot hadde andre ansatte i staten enn tjenestemennene langt dårligere vilkår.
Tilnærmet privat sektor
I regi av Samarbeidskomiteen mellom Arbeiderpartiet og LO, ble det laget en utredning, som konkluderte med at forhandlingene i staten måtte legges opp til dem som var i privat sektor og at forhandlingsretten måtte konsentreres til de store organisasjonene. Resultatet skulle også være bindene. Tidsbestemte avtaler skulle avløse daværende regulativer uten tidsfastsetting og en frivillig lønnsnemnd skulle tre inn når partene ikke oppnådde enighet. Et tredje punkt ble foreslått inntatt i ny lov, nemlig at Stortinget ikke skulle kunne forandre avtalen, bare godkjenne eller forkaste den.
En regjeringsoppnevnt komité la fram sin innstilling noe senere. Den foreslo et forhandlingssystem tilnærmet lik den som var i privat sektor. Etter Stortingets behandling, medførte tjenestetvistloven av 1958 at de uorganiserte ikke fikk streikerett og at forhandlingsretten ble strammet inn.
Konrad Nordahl skrev i sin dagbok etter vedtaket i Stortinget at ”den ble vedtatt slik vi ville ha den”. Senere er loven endret flere ganger, i 1969, 1972, 1976, 2001 og 2002, men prinsippene fra 1958 er beholdt.
Mest lest
Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.
Ida Bing og husleie.no
Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre
STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.
Lene Svenning
Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert
SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.
Jan Inge Haga
Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte
RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Sjåfør Monica får etterbetalt 82.000 kroner: – Det er ikke gøy å gå til sak, men det skal være lov å være syk
Det var under dette arbeidet dødsulykken skjedde på Metallco Aluminium i november 2017. Bildet er fra en video avdøde Sverre Aandahl lagde to år før ulykken der han dokumenterte arbeidet sitt. Hjullasteren til høyre i bilde har skuffa full av skrapmetall som den heller i kassa foran på det andre kjøretøyet. Dette kjøretøyet kjører så skuffa inn i smelteovnen, og metallet blir skjøvet inn i ovnen. Temperaturen i ovnen kan være opp mot 950 grader. Hvis en får vann i støpen, kan ovnen eksplodere. Det var det som skjedde, da ulykken inntraff.
Privat, skjermdump fra YouTube
Verneombud og ansatt døde etter eksplosjon på arbeidsplassen. Daglig leder dømt til fengsel
Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.
Lise Åserud / NTB
FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og nestleder Peggy Hessen Følsvik jobber i tospann for å få innført pensjon fra første krone.
Jan-Erik Østlie
Pensjon fra første krone: Derfor sier LO nei til NHOs forslag
UTSATT: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at siste halvår i fjor var det ansatte i serveringsbransjen den yrkesgruppa med mest koronasmitte. (Illustrasjonsfoto)
colourbox.com
Smittet på jobb: 611 har søkt Nav om å få covid-19 godkjent som yrkessykdom
Pensjonspolitiske talsperson Lise Christoffersen i Ap
Jan-Erik Østlie
Ap og Rødt vil ha omkamp på omstridte pensjonsforslag
STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.
Erlend Angelo
Permitteringer i vente i ytterligere 15 kommuner: – Det er dramatisk å stenge ned kjøpesentrene
Uten lønn: Operatør Sandra Roksøy og de andre ansatte ved Norwegian Crystals har gått gjennom to krevende år, men har valgt å bli værende i bedriften.
Mads Tindvik
Sandra jobbet flere måneder uten lønn: – Vi er evige optimister
Kronikk
De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.
Tormod Ytrehus
«Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte»
Hovedtillitsvalgt Gro-Irene Hobber Hansen
Brian Cliff Olguin
Opptil 45.000 kan bli permittert på Østlandet: – Det er trist, vi håper det ikke blir langvarig, sier tillitsvalgt
Leif Martin Kirknes
450 Widerøe-piloter bytter fagforbund
LO-advokat Atle Sønsteli Johansen. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Skal det være to eller 14 dagers varslingsfrist for permitteringer? LO-advokatene svarer
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener at såkalte ostehøvelkutt ikke kan forklare hvorfor Danmark tester flere virusprøver for mutasjoner enn Norge.
Leif Martin Kirknes
Høie forsvarer budsjettkuttene i Folkehelseinstituttet (FHI)
Debatt
Hvorfor glemmer vi de som er syke og mottakerne av arbeidsavklaringspenger?, spør Svein-Arild Gullvåg. (Illustrasjonsfoto)
Emmie Olivia Kristiansen
«Hva skjedde med at VI ivaretok VÅRE syke og svake?», skriver tillitsvalgt i Nav
KLAR TALE: – Det burde hete nødundervisning, som de kaller det i Danmark, for det er det det er – ikke skole, sier Henriette Sofie Selnæs. Hun mener vårens eksamener bør droppes.
Sissel M. Rasmussen
Ungdomsskolelærer Henriette (48) er forbanna: – Det burde hete nødundervisning, ikke skole
USIKKER FRAMTID: Mehmet Karademir er på jobb for ISS på Gardermoen mens han venter på at søksmålet hans mot arbeidsgiver skal opp. ISS har sagt opp 58 av 64 i tralletjenesten på Oslo lufthavn på grunn av koronapandemien.
Jan-Erik Østlie
Mehmet ble sagt opp: – Vinner jeg og beholder jobben, kan de finne på masse rare ting i framtida for å bli kvitt meg
FHI-direktør Camilla Stoltenberg
NordForsk