KNUT VIGGEN

Knut.viggen@lomedia.no

EL og IT-ledelsen og ledelsen i det franske fagforbundet FNME-CGT møtte hverandre i uformelle samtaler i Brussel i begynnelsen av februar. Da var det visse språkproblemer. Til de franske fagforeningsrepresentantenes mer formelle besøk i Norge nå i mai var det hyret inn tolk, noe som gjorde forståelsen langt bedre.

– Vi er opptatt av å holde vannkraften i offentlig eie, våre franske kamerater er opptatt av mange av de samme tingene og er bekymret over utviklingen i sitt eget hjemland og i EU, sier nestleder i EL og IT, Vidar Hennum.

Fransk kvartett

FNME (Federation Nationale Mines et Energie) organiserer arbeidere innen både gruvedrift og energi og har rundt 58.000 medlemmer. Det er en avdeling av CGT (Confédération générale du travail), som er den nest største (i medlemstall red. anm) av i alt fem store franske faglige sammenslutninger. CGT har i dag et sted mellom 700.000 og 720.000 medlemmer, noe som forteller sitt om organisasjonsgraden i det franske arbeidslivet. Den er langt lavere enn det man er vant med her hjemme.

Laurent Heredia sitter i den politiske ledelsen i det franske forbundet. Han er glad for å være i Norge for å fortsette samtalene om blant annet konsesjonslovgivning og hjemfallsregler. Didier Baur er rådgiver i fagforbundet når det gjelder europeiske spørsmål. Han er også nestleder i den europeiske organisasjonen EPSU (European Public Service Union), som har hele 8 mill. medlemmer. Anché Lescop er pensjonist, med spesiell interesse for vannkraft og området Bretagne. Fabrice Coudour er medlem i det europeiske samarbeidsutvalget og jobber spesielt med vannkraftproblematikk. Han er utdannet vannkraftelektriker og generalsekretær for Savoi-området, sydøst i Frankrike opp mot grensen til Sveits.

– Vi har kjempet hardt mot vannkraftkonsesjoner i vårt område og har også klart å mobilisere arbeidstakere i sektoren. Vi ønsker å lytte til de erfaringene som norsk fagbevegelse har gjort og skaffe oss argumenter vi kan framføre overfor myndigheter og eiere, sier Coudour.

Hjemfallsregimet

Tidligere leder i EL og IT Forbundet, Hans Felix, var hyret inn for å fortelle gjestene om utviklingen av det norske vannkraftregimet og dro historien tilbake til fossebaronene, etableringen av Norsk Hydro og innføringen av det norske hjemfallsregimet, som ga private rett til å bygge ut og eie vannkraftverk i 60 år. Ved årtusenskiftet begynte denne hjemfallsretten å slå inn. Felix satt selv som LOs representant i hjemfallsutvalget fra 2001.

– I utvalget var det sterke motstridende interesser, flertallet ønsket mer privat eierskap og likevehandling. Jeg mente vi skulle slå en strek over ESA og fortsette som før, et standpunkt som tildels ble latterliggjort av flertallet i utvalget. Innstillingen ble overlevert statsråden våren 2005, forklarte Felix.

Avgjørende valg

Han mener stortingsvalget samme år ble helt avgjørende for spørsmålet om eierskap til vannkraften.

– Det norske folk er ganske opptatt av energien og hvem som eier den. I 2005 kom den rødgrønne regjeringen til makten og de borgerlige ble kasta. Hadde ikke de blitt kasta hadde vi ikke bevart eierskapet til vannkrafta, sa Felix. Han forteller at Stoltenberg-regjeringen gjorde det samme som han og mindretallet i utvalget ønsket.

– Vi fortsatte som før. Slik ble hjemfallutvalgets rapport lagt i en skuff, så innklaget ESA Norge for EFTA-domstolen. Den som skulle representere Norge var den tidligere EØS-eksperten i utvalget. Han gjorde en utmerket jobb, forklarte Felix, som selv var tilstede i Luxembourg i forbindelse med rettstvisten. Norge tapte og det ble sagt at vi drev forskjellsbehandling og brøt EØS-reglene.

– Men når vi leste dommen nøye så kom man fram til at forskjellsbehandlingen var begrunnet. Derfor ble det laget en ny lov bygget på konsollideringsprinsippet. Det er fortsatt gjeldende norsk rett. Men det er ikke hogd i stein. Vi har en regjering som ønsker mer privatisering. Neste år er det nytt valg. Det er viktig at vi får et politisk skifte. Vi har fått et nytt angrep på eierskapet, kommunale AS’er kan få kapital fra private, de borgerlige ønsker å splitte opp Statkraft, som i dag er 100 prosent eid av staten, forklarte Felix.

Store utskiftinger

Vidar Hennum mener høye investeringsbehov til nå har dempet interessen for private å gå inn på eiersiden i norske nettselskap.

– Norge var et av de første landene i Europa som liberaliserte strømnettet. Men i løpet av 20 år har nettet forvitret og nå står man overfor store utskiftinger og fornyelser, sier han. Nå rustes nettet opp, ikke minst sentralnettet.

Laurent Heredia sier de opplever at offentlige investeringer i Frankrike uteblir, og at løsningen ofte er utsalg til private. Han håper kontakten med EL og IT Forbundet kan utvikles videre, gjerne med en gjenvisitt i Frankrike om ikke så alt for lenge.

Vidar Hennum sier kontakten med det franske forbundet er interessant på flere måter, ikke minst for å holde seg orientert om det som rører seg på energisiden og i forhold til eierskap og lovgivning i ett av de mest fremtredende landene i EU.