Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

En ny meningsmåling viser at landet er fullstendig splittet i spørsmålet om ny vindkraft til lands:

• 43 prosent sier de er helt uenige eller delvis uenig i at vi skal ha mer vindkraft på land.

• 42 prosent sier de er helt eller delvis for.

• I hele fem partier er det flertall for vindkraft på land.

• En av fire på landsbasis – uavhengig av partitilhørighet – anser seg som engasjert vindkraftmotstander for landvind. Det er flere som er veldig mot vindkraft enn folk som er veldig for.

Undersøkelsen er gjennomført for Fornybar Norge – en landsomfattende interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for fornybarnæringen. Den har medlemmer i hele verdikjeden, inkludert fornybar energiproduksjon på land og til havs.

Aktuelt: Strømprisene faller – regningene blir høyere

Vetorett over vindkraften

Administrerende direktør i Fornybar Norge, Åslaug Haga, mener det er betryggende å se at velgerne til Ap og Høyre tar ansvar i en periode hvor Norge styrer mot et kraftig redusert kraftoverskudd.

– Vindkraft er den billigste og raskeste kraften vi kan få på plass fram mot 2030, sier hun til FriFagbevegelse.

Vindkraft er den billigste og raskeste kraften vi kan få på plass fram mot 2030, mener Åslaug Haga.

Knut Viggen

Haga mener undersøkelsen danner svært nyttig informasjon, ikke minst for lokalpartiene. Fra 2023 fikk kommunene nettopp vetorett over vindkraften.

– Jeg håper disse tallene kan bidra til at MDG, Venstre, KrF, Høyre og Ap står støtt i spørsmålet om lokale utbygginger, legger hun til.

Miljøpartiene SV, MDG og Venstre har inntatt en mer restriktiv linje overfor vindkraft de siste årene. Tallene viser at disse partienes velgere kan virke mer åpne for vindkraft på land enn den posisjonen partiene har inntatt sentralt.

Mest positive

Undersøkelsen kan sammenfattes slik:

• Velgere som stemmer Arbeiderpartiet og Høyre er mest positive til vindkraft på land.

• Også blant velgerne til MDG, Venstre og KrF er det et flertall for å bygge mer vindkraft på land.

• Motstanden mot vindkraft finner man hos de som stemmer på Rødt, Senterpartiet og Frp. Hos de to ytterpartiene på hver side, svarer 40 prosent at de er uenig i at Norge trenger mer vindkraft på land.

• De som stemmer på partiet SV, er delt om lag på midten. 40 prosent av SVs velgere sier ja til vindkraft på land, mens 43 prosent sier nei.

• Fire av ti Rødt-velgere (40 prosent) anser seg som engasjerte vindkraftmotstander på land. Ap og Venstre har færrest engasjerte motstandere – bare ti prosent.

Mest negative

De mest engasjerte motstanderne av vindkraft på land, finner man i begge ytterkantene av det politiske spekteret, hos Rødt og Frp.

Men selv i Rødt – som ved to landsmøter på rad har sagt nei til all form for vindkraft – både til havs og på land – er en av fire positive til vindkraft på land.

Programmene til de politiske partiene sier følgende om vindkraft:

• Ap sier ja til «forsvarlig» utbygging av vindkraft.

• Høyre er litt vage om vindkraft på land. Men vil sikre at Norge fortsetter å være en ledende energinasjon, ved å satse på lønnsomme, fornybare prosjekter. De vil fremme havvind som energikilde og sende grønn strøm til oljeplattformer og til utlandet.

• Senterpartiet vil gi kommunene vetorett om ny vindkraft på land.

• Venstre sier ja til vindkraft på land, men «må ta hensyn til naturen».

• SV sier nei på land, men ja til havs.

• KrF vil ha havvind, men stramme inn hvor man kan få bygge vindkraft på land.

• MDG vil satse stort på vindkraft til havs, men restriktive på land.

• Rødt har landsmøtevedtak om å si nei til utbygging av ny vindkraft i Norge, både på land og til havs.

• Frp sier nei til vindkraft på land, med mindre folket har sagt ja i folkeavstemning, og vil lage en helhetlig plan for vindkraftutbygging til havs.

Interne diskusjoner i SV

Energipolitisk talsperson for SV, Lars Haltbrekken, er ikke overrasket over resultatet for hans egen parti.

Spørsmålet har nemlig vært gjenstand for debatt på de siste landsmøtene til SV, og kommer helt sikkert opp igjen neste år. Da blir nemlig kraftpolitikk blir et sentralt spørsmål.

– Ja, det har vært diskusjoner internt i SV i lengre tid om dette, innrømmer han.

Selv mener han vi kan, eller skal, ha vindkraft i mindre anlegg i industrialiserte områder, men at tiden for store vindkraftanlegg i naturen er forbi.

Lars Haltbrekken vil ha vindkraft på land kun i tilknytning til industrianlegg eller som nærvind.

Leif Martin Kirknes

– Det vi ønsker er mindre vindkraftanlegg tilknyttet industribygg, kalt industrivind eller nærvind. Det er helt uaktuelt å bygge vindkraft i områder hvor man kan ødelegge naturen, sier Haltbrekken.

Et stort problem

Høyres energipolitiske talsperson, Nikolai Astrup, er ikke overrasket over at Høyres velgere er positive til vindkraft på land.

– Vind på land i Norge er blant de billigste kraftkildene i hele verden. Det kan bygges raskt. Gitt lokal tilslutning, vil mer vindkraft på land være et viktig grep for å bidra til lavere strømpriser i Norge til fordel for både folk, næringsliv og industriarbeidsplasser.

– Høyres mål er at rimelig strøm skal være et konkurransefortrinn for norsk industri og næringsliv, og et gode for norske husholdninger. For å oppnå dette må vi bygge ut mer kraft og nett, og bruke energien mer effektivt. Det hadde vært veldig bra dersom vi fikk bygget mer vindkraft på land i Norge, og flott om Høyre-folk lokalt ønsker å legge til rette for dette, legger han til.

Astrup mener mangel på kraft er i ferd med å bli et stort problem.

– Det er folk flest som må bære byrden av høye strømpriser, men også industrien og næringslivet får problemer når det er mangel på kraft og høye priser. Hvis ikke vi raskt klarer å øke produksjonen av kraft, så risikerer vi at industrien legger ned eller flytter ut av landet. Derfor er det avgjørende at vi prioriterer kraftproduksjon som tar kort tid å bygge ut, og som ikke koster for mye.

Han mener vindkraft på land tikker av begge boksene, men forutsetter selvsagt lokal aksept og skånsom utbygging. 

Nikolai Astrup er ikke overrasket over at Høyres velgere er positive til vindkraft.

Leif Martin Kirknes

Opp til kommunene

Mani Hussaini sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet.

Han mener holdningen til vindkraft på land har endret seg etter at dagens regjering la vetorett til kommuner i spørsmålet om vindkraft på land.

– Det å gi vindkraft på land en folkelig forankring er det viktigste vi har gjort – siden vi kom i regjering – for å øke oppslutningen rundt vindkraft. Skal man tillate vindkraft på land, må det få positive ringvirkninger for kommunen hvor det utbygges.

Ap-politkeren mener kommunene både må ha en hånd på rattet i forhold til beslutninger om at det skal bygges vindkraft, og ha mulighet til å dra i håndbrekket hvis de er misfornøyd.

– Det som opprørte kommuner i 2019 da Høyre-regjeringen besluttet å tillate vindkraftanlegg på land, var at kommunene selv ikke opplevde å få være med på å påvirke beslutningene, og vindkraftprodusentene satt igjen med fortjenesten. Kommunene fikk ingenting. Lokalbefolkningen må få være med å bestemme om det skal settes i gang prosjekter eller ikke, og det må legges igjen penger der det bygges, sier Hussaini.

Samtidig er han klar på at vi kommer til å trenger mye mer kraft i framtida – og at mye av det komme fra vind.

Hussaini ser for seg at det kan være nødvendig å velge vindkraft-områder med omhu, men at det fint kan bygges vindkraft på land i områder som i dag omtales som grå områder, hvor det allerede eksisterer industri, og naturen allerede er bygd ned.

– Vi har alle et felles ansvar for å bygge mer kraft. Samtidig kan vi ikke tvinge det fram fra Oslo, og kommunene må sitte igjen med noe fra det. Da tror jeg flere også er interessert i å få det til.