JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Farligere å bli strømløs

Liberalisering av kraftbransjen svekker beredskapen og øker risikoen for alvorlige følger av strømstans. Færre folk, som kan mindre, må gjøre mer.



29.01.2009
13:09
16.12.2013 08:33

linesch@lo-media.no

«Det er en fare for at påliteligheten i kraftbransjen er i ferd med å gå av med pensjon», hevder en ny forskningsrapport . Myndighetene vil sikre kompetansen i nettselskapene gjennom regulering. Ikke alle tillitsvalgte i EL & IT Forbundet mener det er en god idé.

Norsk kraftbransje ble restrukturert med energiloven i 1991. Mange av de offentlig eide kraftselskapene valgte å delprivatisere eller outsourse flere funksjoner. En gruppe forskere på Studio Apertura ved NTNU Samfunnsforskning og SINTEF Energiforskning har sett på hvilke konsekvenser omorganiseringen kan ha for denne viktige infrastrukturens pålitelighet og dermed samfunnssikkerhet. Prosjektet er finansiert av forskningsrådets program for samfunnssikkerhet og risiko.

Det er sett nærmere på hvordan situasjonen oppleves for ansatte i NTE Nett og Hafslund Nett.

Forskerne konkluderer blant annet med:

– Færre ansatte kan svekke beredskapen.

– På lengre sikt kan beredskapen blir dårligere ved at ansatte med helhetlig kompetanse og utformelle nettverk forsvinner.

– Organisasjonene har fått høyere grad av kontroll med forsyningssikkerheten.

Da myndighetene åpnet kraftbransjen for nye organisasjonsformer, valgte en del nettselskaper å flytte fagfolk ut i egne entreprenørselskaper. Det var gjerne nøkkelpersoner med lang erfaring, stor kompetanse på helheten i kraftsystemet og med viktige personlige nettverk.

– Studien viser at jobben i de nye selskapene i mindre grad handler om helheten, men mer om enkeltoppdrag. Ansatte føler mindre eierskap og ansvar for nettet, sier Petter Almklov, seniorforsker på Studio Apertura ved NTNU Samfunnsforskning.

«Noen informanter trekker fram viljen til å yte mer for nettet «sitt» som noe som er i ferd med å gå tapt i den nye organiseringen, samtidig som ledelsen fortsatt virker å stole på at det finnes en sterk «korpsånd» blant de ansatte. Kombinert med en presset tilgang på personell i kritiske situasjoner, kan dette være et viktig tap med de nye modellene», heter det i rapporten.

Almklov mener at en stor ufordring for bransjen er hvordan bevare den helhetlige kompetansen, inkludert den uformelle kunnskapen og nettverkene. I rapporten pekes det på at gjennomsnittsalderen i kraftbransjen er relativt høy, og man sliter med rekrutteringen.

«Noe spissformulert kan en si at det her ligger en fare for at påliteligheten i kraftbransjen er i ferd med å gå av med pensjon», heter det.

Som følge av en generell nedbemanning og effektivisering er det færre ansatte i selskapene. Det utfordrer beredskapen, spesielt ved større hendelser som varer over tid eller ved flere samtidige feil- og avbruddshendelser.

– Samfunnssikkerhet handler om det som ikke skjer til vanlig. Det er en litt ullen ting og passer dårlig når man privatiserer en bransje. Formålet med å privatisere er å ta vekk slakket og dermed ha mindre å gå på. Å be om litt ekstra for å sikre seg mot en krise, virker ulogisk og uøkonomisk, sier Almklov.

– De selskapene vi har studert er ikke blitt dårligere til å håndtere «normalhendelser», men spørsmålet er om bransjen evner å håndtere større hendelser enn det, sier Almklov. I rapporten eksemplifiseres det slik: «Tilgjengeligheten på de beredskapsressursene som er presiserte i beredskapsavtalene forutsetter langt på vei at det ikke vil inntreffe hendelser som er så store at de rammer flere regioner, for eksempel Østlandet og Midt-Norge, på samme tid.»

– Problemet er egentlig ikke svakheter i dagens beredskap, som jeg tror er omtrent like bra som tidligere. Det største problemet er at organiseringen gjør det vanskeligere for samfunnet å ha oversikt over og påvirke forhold som har betydning for beredskapen på lang sikt, som personellsituasjonen og kompetanseutviklingen, sier Almklov.

Han mener de nye organisasjonsformene stiller myndighetene overfor en vanskelig oppgave når det gjelder å holde oversikt, og regulere og kontrollere bransjen.

– Siden mye av beredskapsarbeidet nå kan utføres av folk utenfor nettselskapene, er det trolig en utfordring for myndigheten å følge opp at nødvendig personell og kompetanse opprettholdes i bransjen totalt sett, mener forskerne bak rapporten.

Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) er myndighetenes forlengede arm når det gjelder tilsyn med energibransjen. Det er sett på med bekymring at flere nettselskaper har gått svært langt i å redusere sin egenkompetanse. En ny forskrift om kompetanse i nettselskapene skal motvirke utviklingen. Forslaget til forskrift om kompetanse i nettselskapene er nå ute på høring, med høringsfrist 6. februar.

Enkelt forklart sier forskriften at nettselskapene må ha en organisasjon med nok fagfolk på ulike områder til å bygge, drifte, vedlikeholde og ha beredskap til å håndtere normalsituasjoner.

Forslaget gleder store deler av tillitsmannsapparatet i EL & IT Forbundet.

– Forskriften vil sikre at det i nettselskapet til enhver tid vil være ansatte som har som hovedoppgave å betjene eget nett. Det er viktig at det stilles krav til hvilken kompetanse nettselskapene må ha «innomhus» og hvilke oppgaver de kan sette ut til entreprenører, sier forbundssekretær Bjørn Fornes. Han mener at de offentlig eide nettselskapene ikke kan drives som vanlige forretningsselskaper med et mål for øyet: Tjene penger.

– Det finnes dessverre alt for mange eiere av energiverk i dette landet som bare interesserer seg for overskuddet i selskapene. Budskapet fra oss vil være at dere må bli klar over at dere er politikere. Dere er satt til å styre virksomheten – ikke melke den, skrev nylig Fornes i en kronikk i fagbladet Nettverk.

Forbundet arrangerer i disse dager regionale konferanser for å diskutere forslaget til ny forskrift. Roger Andre Hansen, tillitsvalgt i Hafslund Infratek er kritisk til forslaget. Hansen sitter også i forbundsstyret i EL & IT.

– Vi var i utgangspunktet motstandere av omorganiseringen av Hafslund. Men da vi tapte kampen mot outsoursing jobbet vi for at entreprenørselskapet skulle bli så solid og sterkt som overhode mulig. Og det har vi klart. Vi har hatt en nedbemanning, på godt og vondt. Men i dag er folk fornøyde med å jobbe i entreprenørselskapet, sier Hansen. Hafslund Nett flyttet funksjoner ut av selskapets organisasjon, og leide inn entreprenørtjenester.

– Jeg er redd for at den nye forskriften kan ødelegge for slike selskaper som jeg jobber i, sier Hansen. Han ser for seg at moderselskapet ”tar tilbake” en vesentlig del av fagfolkene, og slik utarmer entreprenørselskapet.

– Vi får et A- og B-lag, der B-laget er vesentlig svekket og kan få problemer med å vinne anbud i markedet, tror Hansen.

Han mener beredskapsavtalene som allerede eksisterer mellom nettselskaper og entreprenørselskaper sikrer folk og kompetanse hvis noe skjer, også ut over det normale.

Arbeidsgiverne sier klart nei takk til den nye forskriften.

– Vi er enige i målet: Å ha høy forsyningssikkerhet og leveringspålitelighet. Uenigheten står i hvilke virkemidler som må til. Vi mener forslaget til forskrift er unødvendig kontroll og detaljregulering, sier kommunikasjonsdirektør Kristian Pladsen i Energibedriftenes landsforening (EBL).

– Vi frykter at krav om organisering og bemanning kan gi stikk motsatt resultat enn hva man egentlig ønsker å oppnå, sier næringspolitisk rådgiver Trond Svartsund. De mener forslaget kan innebære oppsplitting av store og kompetente fagmiljøer, skape problemer for små og mellomstore bedrifter, gi risiko for svekket beredskap og kan ødelegge for beredskapssamarbeid som fungerer mellom selskaper i dag.

– Myndighetene ønsket effektivisering av bransjen. Resultatet av forskriften kan bli at selskaper må bemanne opp og det vil bety økte kostnader. Det igjen kan gi unødvendig økning i nettleien, sier Svartsund og Pladsen.

Arbeidsgiverforeningene i bransjen mener det vil være et bedre tiltak å fortsette bruken av funksjons- og kvalitetskrav kombinert med revisjonsordninger som kontrollerer selskapene. De mener slike ordninger kan videreutvikles for å møte nye krav fra samfunnet.

Seksjonssjef Thor Erik Grammeltvedt i kraftmarkedsseksjonen i NVE sier at forslaget til forskrift til en viss grad reduserer handlefriheten til nettselskapene.

– Men det er ikke noe forbud mot utsetting av tjenester, sier han.

– Energiloven stiller allerede krav om kompetansen i nettselskapene. Erfaringer så langt har vist at det kan være fornuftig med en forskrift. NVE har derfor med utgangspunkt i gjeldende regelverk og praksis utarbeidet et forslag til forskrift for Olje- og energidepartementet, sier Grammeltvedt. Han presiserer at det er departementet som har forskriftkompetanse på dette området og som på basis av høringen vil stå for den endelige utformingen av forskriften.

Ved brudd på forskrifter kan det gis overtredelsesgebyr og tvangsmulkt.

Stortingsrepresentant Signe Øye (Ap) mener reguleringen er på sin plass.

– Det må sikres mer kompetanse i nettselskapene. Forskrifter bør være nok til at det gir den sikkerheten staten mener er nødvendig. Jeg er helt uenig i at det er en inngripen i virksomhetene som er uakseptabelt. Dette dreier som om så viktige samfunnsinstallasjoner at det må være andre regler for å ivareta sikkerheten her enn ellers, sier Øye. Hun er første nestleder i Forsvarskomiteen, som håndterer spørsmål knyttet til samfunnssikkerhet. Øye understreker at Ap ikke ønsker å privatisere viktige samfunnskritiske installasjoner.

– Og der staten ikke er eier, må staten i sterkere grad gå inn og kontrollere og ha gode forskrifter for et slikt kontrollregime, mener Øye.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
29.01.2009
13:09
16.12.2013 08:33



Mest lest

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Ida Bing og husleie.no

Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

Lene Svenning

Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

Jan Inge Haga

Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

Aina Fladset

Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende

RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.

RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.

Tormod Ytrehus

Sjåfør Monica får etterbetalt 82.000 kroner: – Det er ikke gøy å gå til sak, men det skal være lov å være syk

Håvard Sæbø

Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor

Kjersti Stenseng

Kjersti Stenseng

Jan-Erik Østlie

Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Jan-Erik Østlie

Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen

STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.

STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.

Erlend Angelo

Permitteringer i vente i ytterligere 15 kommuner: – Det er dramatisk å stenge ned kjøpesentrene

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Lise Åserud / NTB

FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Sissel M. Rasmussen

Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden

Det var under dette arbeidet dødsulykken skjedde på Metallco Aluminium i november 2017. Bildet er fra en video avdøde Sverre Aandahl lagde to år før ulykken der han dokumenterte arbeidet sitt. Hjullasteren til høyre i bilde har skuffa full av skrapmetall som den heller i kassa foran på det andre kjøretøyet. Dette kjøretøyet kjører så skuffa inn i smelteovnen, og metallet blir skjøvet inn i ovnen. Temperaturen i ovnen kan være opp mot 950 grader. Hvis en får vann i støpen, kan ovnen eksplodere. Det var det som skjedde, da ulykken inntraff.

Det var under dette arbeidet dødsulykken skjedde på Metallco Aluminium i november 2017. Bildet er fra en video avdøde Sverre Aandahl lagde to år før ulykken der han dokumenterte arbeidet sitt. Hjullasteren til høyre i bilde har skuffa full av skrapmetall som den heller i kassa foran på det andre kjøretøyet. Dette kjøretøyet kjører så skuffa inn i smelteovnen, og metallet blir skjøvet inn i ovnen. Temperaturen i ovnen kan være opp mot 950 grader. Hvis en får vann i støpen, kan ovnen eksplodere. Det var det som skjedde, da ulykken inntraff.

Privat, skjermdump fra YouTube

Verneombud og ansatt døde etter eksplosjon på arbeidsplassen. Daglig leder dømt til fengsel

Kronikk

De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.

De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.

Tormod Ytrehus

«Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte»

Kommentar

Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)

Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

«Regjeringen snakker som om deres egen kompensasjonsordning er perfekt. Det er den ikke»

Bent Høie

Bent Høie

Leif Martin Kirknes

Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie

Hovedtillitsvalgt Gro-Irene Hobber Hansen

Hovedtillitsvalgt Gro-Irene Hobber Hansen

Brian Cliff Olguin

Opptil 45.000 kan bli permittert på Østlandet: – Det er trist, vi håper det ikke blir langvarig, sier tillitsvalgt

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener at såkalte ostehøvelkutt ikke kan forklare hvorfor Danmark tester flere virusprøver for mutasjoner enn Norge.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener at såkalte ostehøvelkutt ikke kan forklare hvorfor Danmark tester flere virusprøver for mutasjoner enn Norge.

Leif Martin Kirknes

Høie forsvarer budsjettkuttene i Folkehelseinstituttet (FHI)

BESKYTTER ARBEIDSPLASSER: Rune Mjelde (til venstre), hovedtillitsvalgt i Store Norske, og Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener at det fortsatt kan hentes ut kull fra Gruve 7 på Svalbard selv om kullkraftverket i Longyearbyen legges ned.

BESKYTTER ARBEIDSPLASSER: Rune Mjelde (til venstre), hovedtillitsvalgt i Store Norske, og Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener at det fortsatt kan hentes ut kull fra Gruve 7 på Svalbard selv om kullkraftverket i Longyearbyen legges ned.

Katharina Dale Håkonsen

Rune og Svein Jonny kjemper for arbeidsplassene i den siste norske kullgruva på Svalbard

FERDIG: Deni Taramov er ferdig for student for denne gang. Nå søker han jobber.

FERDIG: Deni Taramov er ferdig for student for denne gang. Nå søker han jobber.

Marius Fiskum

Deni ble permittert uten dagpenger og så seg nødt til å slutte på studie: – Jeg følte på en skam

LO-advokat Atle Sønsteli Johansen. (Arkivfoto)

LO-advokat Atle Sønsteli Johansen. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Skal det være to eller 14 dagers varslingsfrist for permitteringer? LO-advokatene svarer


Flere saker