JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Farligere å bli strømløs

Liberalisering av kraftbransjen svekker beredskapen og øker risikoen for alvorlige følger av strømstans. Færre folk, som kan mindre, må gjøre mer.



29.01.2009
13:09
16.12.2013 08:33

linesch@lo-media.no

«Det er en fare for at påliteligheten i kraftbransjen er i ferd med å gå av med pensjon», hevder en ny forskningsrapport . Myndighetene vil sikre kompetansen i nettselskapene gjennom regulering. Ikke alle tillitsvalgte i EL & IT Forbundet mener det er en god idé.

Norsk kraftbransje ble restrukturert med energiloven i 1991. Mange av de offentlig eide kraftselskapene valgte å delprivatisere eller outsourse flere funksjoner. En gruppe forskere på Studio Apertura ved NTNU Samfunnsforskning og SINTEF Energiforskning har sett på hvilke konsekvenser omorganiseringen kan ha for denne viktige infrastrukturens pålitelighet og dermed samfunnssikkerhet. Prosjektet er finansiert av forskningsrådets program for samfunnssikkerhet og risiko.

Det er sett nærmere på hvordan situasjonen oppleves for ansatte i NTE Nett og Hafslund Nett.

Forskerne konkluderer blant annet med:

– Færre ansatte kan svekke beredskapen.

– På lengre sikt kan beredskapen blir dårligere ved at ansatte med helhetlig kompetanse og utformelle nettverk forsvinner.

– Organisasjonene har fått høyere grad av kontroll med forsyningssikkerheten.

Da myndighetene åpnet kraftbransjen for nye organisasjonsformer, valgte en del nettselskaper å flytte fagfolk ut i egne entreprenørselskaper. Det var gjerne nøkkelpersoner med lang erfaring, stor kompetanse på helheten i kraftsystemet og med viktige personlige nettverk.

– Studien viser at jobben i de nye selskapene i mindre grad handler om helheten, men mer om enkeltoppdrag. Ansatte føler mindre eierskap og ansvar for nettet, sier Petter Almklov, seniorforsker på Studio Apertura ved NTNU Samfunnsforskning.

«Noen informanter trekker fram viljen til å yte mer for nettet «sitt» som noe som er i ferd med å gå tapt i den nye organiseringen, samtidig som ledelsen fortsatt virker å stole på at det finnes en sterk «korpsånd» blant de ansatte. Kombinert med en presset tilgang på personell i kritiske situasjoner, kan dette være et viktig tap med de nye modellene», heter det i rapporten.

Almklov mener at en stor ufordring for bransjen er hvordan bevare den helhetlige kompetansen, inkludert den uformelle kunnskapen og nettverkene. I rapporten pekes det på at gjennomsnittsalderen i kraftbransjen er relativt høy, og man sliter med rekrutteringen.

«Noe spissformulert kan en si at det her ligger en fare for at påliteligheten i kraftbransjen er i ferd med å gå av med pensjon», heter det.

Som følge av en generell nedbemanning og effektivisering er det færre ansatte i selskapene. Det utfordrer beredskapen, spesielt ved større hendelser som varer over tid eller ved flere samtidige feil- og avbruddshendelser.

– Samfunnssikkerhet handler om det som ikke skjer til vanlig. Det er en litt ullen ting og passer dårlig når man privatiserer en bransje. Formålet med å privatisere er å ta vekk slakket og dermed ha mindre å gå på. Å be om litt ekstra for å sikre seg mot en krise, virker ulogisk og uøkonomisk, sier Almklov.

– De selskapene vi har studert er ikke blitt dårligere til å håndtere «normalhendelser», men spørsmålet er om bransjen evner å håndtere større hendelser enn det, sier Almklov. I rapporten eksemplifiseres det slik: «Tilgjengeligheten på de beredskapsressursene som er presiserte i beredskapsavtalene forutsetter langt på vei at det ikke vil inntreffe hendelser som er så store at de rammer flere regioner, for eksempel Østlandet og Midt-Norge, på samme tid.»

– Problemet er egentlig ikke svakheter i dagens beredskap, som jeg tror er omtrent like bra som tidligere. Det største problemet er at organiseringen gjør det vanskeligere for samfunnet å ha oversikt over og påvirke forhold som har betydning for beredskapen på lang sikt, som personellsituasjonen og kompetanseutviklingen, sier Almklov.

Han mener de nye organisasjonsformene stiller myndighetene overfor en vanskelig oppgave når det gjelder å holde oversikt, og regulere og kontrollere bransjen.

– Siden mye av beredskapsarbeidet nå kan utføres av folk utenfor nettselskapene, er det trolig en utfordring for myndigheten å følge opp at nødvendig personell og kompetanse opprettholdes i bransjen totalt sett, mener forskerne bak rapporten.

Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) er myndighetenes forlengede arm når det gjelder tilsyn med energibransjen. Det er sett på med bekymring at flere nettselskaper har gått svært langt i å redusere sin egenkompetanse. En ny forskrift om kompetanse i nettselskapene skal motvirke utviklingen. Forslaget til forskrift om kompetanse i nettselskapene er nå ute på høring, med høringsfrist 6. februar.

Enkelt forklart sier forskriften at nettselskapene må ha en organisasjon med nok fagfolk på ulike områder til å bygge, drifte, vedlikeholde og ha beredskap til å håndtere normalsituasjoner.

Forslaget gleder store deler av tillitsmannsapparatet i EL & IT Forbundet.

– Forskriften vil sikre at det i nettselskapet til enhver tid vil være ansatte som har som hovedoppgave å betjene eget nett. Det er viktig at det stilles krav til hvilken kompetanse nettselskapene må ha «innomhus» og hvilke oppgaver de kan sette ut til entreprenører, sier forbundssekretær Bjørn Fornes. Han mener at de offentlig eide nettselskapene ikke kan drives som vanlige forretningsselskaper med et mål for øyet: Tjene penger.

– Det finnes dessverre alt for mange eiere av energiverk i dette landet som bare interesserer seg for overskuddet i selskapene. Budskapet fra oss vil være at dere må bli klar over at dere er politikere. Dere er satt til å styre virksomheten – ikke melke den, skrev nylig Fornes i en kronikk i fagbladet Nettverk.

Forbundet arrangerer i disse dager regionale konferanser for å diskutere forslaget til ny forskrift. Roger Andre Hansen, tillitsvalgt i Hafslund Infratek er kritisk til forslaget. Hansen sitter også i forbundsstyret i EL & IT.

– Vi var i utgangspunktet motstandere av omorganiseringen av Hafslund. Men da vi tapte kampen mot outsoursing jobbet vi for at entreprenørselskapet skulle bli så solid og sterkt som overhode mulig. Og det har vi klart. Vi har hatt en nedbemanning, på godt og vondt. Men i dag er folk fornøyde med å jobbe i entreprenørselskapet, sier Hansen. Hafslund Nett flyttet funksjoner ut av selskapets organisasjon, og leide inn entreprenørtjenester.

– Jeg er redd for at den nye forskriften kan ødelegge for slike selskaper som jeg jobber i, sier Hansen. Han ser for seg at moderselskapet ”tar tilbake” en vesentlig del av fagfolkene, og slik utarmer entreprenørselskapet.

– Vi får et A- og B-lag, der B-laget er vesentlig svekket og kan få problemer med å vinne anbud i markedet, tror Hansen.

Han mener beredskapsavtalene som allerede eksisterer mellom nettselskaper og entreprenørselskaper sikrer folk og kompetanse hvis noe skjer, også ut over det normale.

Arbeidsgiverne sier klart nei takk til den nye forskriften.

– Vi er enige i målet: Å ha høy forsyningssikkerhet og leveringspålitelighet. Uenigheten står i hvilke virkemidler som må til. Vi mener forslaget til forskrift er unødvendig kontroll og detaljregulering, sier kommunikasjonsdirektør Kristian Pladsen i Energibedriftenes landsforening (EBL).

– Vi frykter at krav om organisering og bemanning kan gi stikk motsatt resultat enn hva man egentlig ønsker å oppnå, sier næringspolitisk rådgiver Trond Svartsund. De mener forslaget kan innebære oppsplitting av store og kompetente fagmiljøer, skape problemer for små og mellomstore bedrifter, gi risiko for svekket beredskap og kan ødelegge for beredskapssamarbeid som fungerer mellom selskaper i dag.

– Myndighetene ønsket effektivisering av bransjen. Resultatet av forskriften kan bli at selskaper må bemanne opp og det vil bety økte kostnader. Det igjen kan gi unødvendig økning i nettleien, sier Svartsund og Pladsen.

Arbeidsgiverforeningene i bransjen mener det vil være et bedre tiltak å fortsette bruken av funksjons- og kvalitetskrav kombinert med revisjonsordninger som kontrollerer selskapene. De mener slike ordninger kan videreutvikles for å møte nye krav fra samfunnet.

Seksjonssjef Thor Erik Grammeltvedt i kraftmarkedsseksjonen i NVE sier at forslaget til forskrift til en viss grad reduserer handlefriheten til nettselskapene.

– Men det er ikke noe forbud mot utsetting av tjenester, sier han.

– Energiloven stiller allerede krav om kompetansen i nettselskapene. Erfaringer så langt har vist at det kan være fornuftig med en forskrift. NVE har derfor med utgangspunkt i gjeldende regelverk og praksis utarbeidet et forslag til forskrift for Olje- og energidepartementet, sier Grammeltvedt. Han presiserer at det er departementet som har forskriftkompetanse på dette området og som på basis av høringen vil stå for den endelige utformingen av forskriften.

Ved brudd på forskrifter kan det gis overtredelsesgebyr og tvangsmulkt.

Stortingsrepresentant Signe Øye (Ap) mener reguleringen er på sin plass.

– Det må sikres mer kompetanse i nettselskapene. Forskrifter bør være nok til at det gir den sikkerheten staten mener er nødvendig. Jeg er helt uenig i at det er en inngripen i virksomhetene som er uakseptabelt. Dette dreier som om så viktige samfunnsinstallasjoner at det må være andre regler for å ivareta sikkerheten her enn ellers, sier Øye. Hun er første nestleder i Forsvarskomiteen, som håndterer spørsmål knyttet til samfunnssikkerhet. Øye understreker at Ap ikke ønsker å privatisere viktige samfunnskritiske installasjoner.

– Og der staten ikke er eier, må staten i sterkere grad gå inn og kontrollere og ha gode forskrifter for et slikt kontrollregime, mener Øye.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
29.01.2009
13:09
16.12.2013 08:33



Mest lest

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

Sidsel Hjelme

Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Stian Lysberg Solum / NTB

Pensjon: Her vil regjeringen kutte

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

Ferietillegget for dagpenger blir ikke gjeninnført – regjeringen og Frp sier nei

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

Katharina Dale Håkonsen

Mens topplønte i staten fikk 5.700 kroner mer i lønn, fikk resepsjonsvakt Marit 1.700: – Jeg ble så irritert

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Nytt om navn:

Espen Barth Eide

Espen Barth Eide

Sissel M. Rasmussen

Espen Barth Eide risikerer å miste sikker stortingsplass for Ap

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

Colourbox

Feriepengene er utrygge, det haster å endre loven, mener LO

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Stein Marienborg/Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Per Østvold (71) har både vært domfelt og dommer. Nå takker fagforeningskjempen av

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

Jan-Erik Østlie

Ikea-lederen måtte selv stoppe en tyv: – Savnet etter vekterne er stort

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

colourbox.com

«Billig-fagforening» vil nå unge: Har ingen tariffavtaler og tror ikke på streik

Jan-Erik Østlie

Vekterne fortsetter streiken etter mislykket mekling. Nå kan det bli opptrapping

Siv Jensen

Siv Jensen

Jan-Erik Østlie

Siv Jensen mener LO misbruker bistandspenger

Debatt

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

For min del, som permittert vekter siden midten av mars, blir jeg forbannet av dette


Flere saker