JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Pensjon den store utfordringen

Forbundene i offentlig sektor har hele LO i ryggen når de skal forhandle om framtida til AFP og tjenestepensjonene i stat og kommune.

sym@lomedia.no

– Tjenestepensjonene i offentlig sektor kommer til å bli den største utfordringen i årets tariffoppgjør, understrekte LO-lederen da han innledet for LOs representantskapsmøte i dag.

Forhandlingene om tilpasning av AFP og tjenestepensjonene til den nye folketrygden skal ut til uravstemning i både stat og kommune. Og LO-lederen signaliserte at et samlet LO står bak LO Stat og LO Kommune i disse forhandlingene.

Avhengige av hverandre

En stor del av sin innledning brukte LO-lederen på den økonomiske krisen og betydningen av det fagligpolitiske samarbeidet.

– Er det noe krisen har vist oss så er det hvor avhengige vi er av den globale økonomien, påpekte Flåthen.

Samtidig erkjente han at Norge er i en helt annen økonomisk situasjon enn andre land som må låne seg til økonomiske krisepakke.

– Men grunnen til at vi har penger på bok er jo at vi ikke brukte hele det handlingsrommet vi har hatt i de gode tidene.

–Og det andre viktige punktet er at vi har en stor offentlig sektor som virker stabiliserende. Hadde NHO fått gjennomslag for sin privatisering ville situasjonen ha endret seg dramatisk, fastslo LO-lederen.

Advarte mot de borgerlige

Og nettopp betydningen av de politiske skillelinjene var sentrale i hans innledning. Han understrekte flere ganger at det er motstand mot mye av den politikken den rødgrønne regjeringen fører. En politikk hvor LO og fagbevegelsen har fått gjennomslag for mange av sine krav og ønsker.

– Og vi må ikke glemme at gjennom de offentlige budsjettene går 80-90 prosent av det som nå investeres tilbake til det private næringslivet. Vi snakker om rundt 50 milliarder kroner, sa LO-lederen og gjentok at de politiske skillelinjene går mellom de som vil satse på offentlig sektor og en borgerlig opposisjon som vil løse krisen med skatteletter.

Men, selv om Norge er i en privilegert situasjon gjorde Flåthen det helt klart at det var like vanskelig å være permittert eller arbeidsledig i Norge som i andre land.

– Vår hovedoppgave er derfor å ha fokus på de permitterte og de arbeidsledige, sa han og krevde gode arbeidsmarkedstiltak og en aktiv sysselsettingspolitikk.

Advarte arbeidsgiverne

Og han løftet en advarende pekefinger til arbeidsgivere som nå vil gjennomføre kutt og omstillinger som ikke har bakgrunn i den økonomiske krisen. Og han avviste at LOs lavlønte skal godta lønnsfrys i solidaritet med en finansnæring hvor toppene i fjor hentet ut 28 prosent i lønnsvekst.

Og han var glad for at LO har fått gjennomslag for at det settes ned en kommisjon som skal foreta en bred gjennomgang av finansnæringen.

– Nå er det hjemmel for å se på styring av finansnæringen og kapitalen, både her hjemme og ute i Europa, sa en offensiv LO-leder Roar Flåthen til LOs representantskap.

Et enstemmig LO-representantskap vedtok disse retningslinjene for LOs forhandlere i årets lønnsoppgjør:

Generell bedring av kjøpekraften.

Likelønnsprofil på sentralt og lokalt avtalte tillegg, bl.a. ved mer enn forholdsmessig andel til kvinner der slik styring er mulig.

Bedre garantiordninger, heving av overenskomstenes lønnssatser og særskilte tillegg til lavlønte.

Innenfor disse rammene fikk LO-sekretariatet fullmakt til å vedta de konkrete lønnskravene.

Annonse
Annonse

Generell bedring av kjøpekraften.

Likelønnsprofil på sentralt og lokalt avtalte tillegg, bl.a. ved mer enn forholdsmessig andel til kvinner der slik styring er mulig.

Bedre garantiordninger, heving av overenskomstenes lønnssatser og særskilte tillegg til lavlønte.

Innenfor disse rammene fikk LO-sekretariatet fullmakt til å vedta de konkrete lønnskravene.