Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– Vi bruker en million kroner for å få en oppdatering av den nordiske modellen, sier LOs sjeføkonom Stein Reegård.

LOs sjefsøkonom sier at det er en økende interesse for den nordiske modellen både nasjonalt og internasjonalt. Da er det også viktig å finne ut hvilke særtrekk Norge har i forhold til de andre nordiske landene.

– Jeg ser jo at dette prosjektet også er relevant i forhold til valgkampen. Vi vil arrrangere møter og seminarer om temaet når Fafo har avsluttet prosjektet, sier Reegård.

Prosjektet ble iverksatt lenge før finanskrisen satte inn, men Reegård sier at krisen har aktualisert denne problemstillingen.

– For oss er det nå viktig å finne ut hva som har skjedd med den nordiske modellen og hvordan denne har utviklet seg forskjellig i de enkelte landene, sier han.

Reegård tror Norge skiller seg mest ut i forhold til trygde- og pensjonsordninger. Norge har også en lavere organisasjonsgrad, enn blant annet Sverige og Danmark.

Borgerlig laboratorium

– Hittil har Norge hatt ca 50 prosent organisasjonsgrad, men andre land i Norden har ligget på 80-89 prosent, sier han.

Dette kan endre seg etter at Sverige nå har fått en borgerlig regjeringen, som ifølge Reegård er blitt et interessant laboratorium for borgerlig politikk.

Reegård har alltid fulgt godt med på utviklingen i Sverige. Han har tett dialog med sjefsøkonom i svensk LO, Lena Westerlund, om utviklingen.

– Vi skal også se på den nordiske modellen i forhold til politiske reformer i Norge og i Norden, forteller Reegård.

Det legges det opp til analyser med vekt på to sentrale problemstillinger. Hva har skjedd med den nordiske modellen og hva skiller utviklingen i Norge fra andre land? Men også hva som kjennetegner de sentrale politiske reformene i Norge og Norden.

– Vi ønsker at Fafo skal foreta en kvalitativ studie av sentrale reformer på 2000-tallet i Norge, Sverige og Danmark. Island holdes utenfor den nordiske sammenligningen, opplyser Reegård.

Nye politiske veier?

LOs sjeføkonom håper å få svar på følgende spørsmål:

– Er landene forskjellige i politisk innretning med hensyn til velferds og arbeidslivpolitikk?

– I hvilken grad er reformene i tråd med den nordiske modellen?

– Kan forskjeller antyde mulige alternative politiske veier også i Norge?