Samarbeider oss ut av krisen
Samarbeidet i norsk arbeidsliv bidrar til at arbeidsløsheten ikke rammer så hardt som fryktet – og som i andre land.
Arbeidsløsheten øker ikke så sterkt som fryktet, og nå nedjusterer norske myndigheter prognosene for hvor høy ledigheten kommer til å bli. Samtidig ser utsiktene stadig dystrere ut i andre land.
Noe av årsaken til at norsk arbeidsliv slipper lettere unna, er det lave konfliktnivået og gode samarbeidsklimaet mellom ledelsen og de ansatte i norske bedrifter, mener Fafo-forsker Eivind Falkum. Han er en av bidragsyterne i en ny rapport om bedriftsdemokratiet som legges fram i dag.
Fordeler byrden
– Et sterkt bedriftsdemokrati og stor grad av medbestemmelse og innflytelse for de ansatte gjør norsk arbeidsliv veldig forutsigbart sammenlignet med andre land. Det gjør det lettere å gjennomføre omstillinger og store endringer i de enkelte bedriftene, sier Falkum til Dagsavisen.
Det har bidratt til at konsekvensene av finanskrisen er blitt mindre dramatiske enn ventet og at arbeidsplasser er blitt spart, mener forskeren.
Hos vindusprodusenten NorDan på Arneberg i Hedmark ble de ansatte enig med ledelsen om at alle skulle dele på byrden da kutt og oppsigelser truet i vinter. Resultatet ble kortere arbeidsuke og mindre lønn for alle. Det reddet arbeidsplassene og nå er alle ansatte tilbake i full stilling.
– Det handler om å gi og ta, og finne løsninger som fjerner trusselen om oppsigelser og permitteringer, sier klubbleder Kjell Goodman.
Ut året har bedriften mer enn nok å gjøre, men utsiktene for neste år er usikre. For å stå godt rustet til en eventuell ny nedtur har bedriften derfor blitt enige om å være føre var: Fra september og ut året jobber alle en halvtime lenger hver dag. Timene skal brukes til avspasering om det blir mindre å gjøre etter nyttår. Løsningen er blitt godt mottatt.
– Dette er helt topp. Alle sa ja når de fikk det grundig forklart. Vi samarbeider godt med konsernledelsen og føler vi spiller på lag, sier Goodman.
Få konflikter
Det er regelen snarere enn unntaket i norsk arbeidsliv, forteller Fafo-forsker Falkum.
– I Norge gjennomføres endringene som trengs uten bråk, både fra leder og arbeidstakersiden, sier han.
Mens Danmark har opp mot 1.000 arbeidskonflikter årlig, ligger det norske snittet på 5 til 20 i året.
Falkum gir partene i arbeidslivet æren for et konfliktsky arbeidsliv.
– Norske fagforeninger har sagt at det viktigste er å skape nye arbeidsplasser framfor å beholde de vi har. Dermed har de støttet opp under den teknologiske utviklingen og kompetanseutviklingen, og vi er bedre rustet når krisa treffer.
Norm
Både LO-leder Roar Flåthen og NHO-direktør Finn Bergesen jr. er enig i at det gode samarbeidsklimaet bidrar til at Norge kommer bedre ut av krisa enn mange andre.
– Jeg er glad for at arbeidstakerne er opptatt av å begrense skadevirkningene i den enkelte bedrift, fordele ulempene og begrense oppsigelser og permitteringer. Det som skjer i bedriftene og evnen til å snakke sammen er en viktig del av dette, sier Roar Flåthen til Dagsavisen.
Også NHO-direktøren mener mye løses med god dialog.
– Mitt inntrykk er at bedriftsledelsen er opptatt av å inkludere de ansatte. Det gjør norsk arbeidsliv fleksibelt og enklere å tilpasse seg endrede konjunkturer raskt, sier Bergesen.
Fafo-rapporten viser at ordningene for medvirkning og medbestemmelse nå står så sterkt i norsk arbeidsliv at det også gjelder for dem som ikke er fagorganisert eller har tariffavtale.
– Systemet er blitt så godt etablert at de uorganiserte oppfører seg som om de var organisert. Det er blitt normer som styrer all adferd i arbeidslivet, sier Falkum. (ANB)
Ansatte bestemmer: hvilke oppgaver de skal løse, hvordan de skal løses og kvaliteten på det arbeidet som skal gjøres. De har også ganske stor innflytelse på hvem de jobber sammen med, arbeidstempo og når de jobber. Mens de har liten innflytelse på styring og organisering av virksomheten - strategier, målsettinger og lønnssystemer er ledelsens ansvar.
Tilliten til ledelsen, hvor godt bedriften er organisert og hvor god den er til å gjennomføre endringer, har klar sammenheng med kollektiv og individuell innflytelse og samarbeidsklima. Det lønner seg altså for sjefen å la de ansatte være med å bestemme.
Nesten alle ansatte i statlig sektor er organiserte med tariffavtale. Det gjelder nesten like mange i kommunal sektor, mens om lag halvparten i privat sektor er organisert.
Det har likevel lite å si for bedriftsdemokratiet. Ordningene for medvirkning og medbestemmelse har virket så lenge at de er blitt normer for adferden i norsk arbeidsliv, også for dem som ikke er organisert eller har tariffavtale. Kilde: Fafo-rapporten «Bedriftsdemokratiets tilstand. Medbestemmelse, medvirkning og innflytelse i 2009» (ANB)
Flere saker
Ansatte bestemmer: hvilke oppgaver de skal løse, hvordan de skal løses og kvaliteten på det arbeidet som skal gjøres. De har også ganske stor innflytelse på hvem de jobber sammen med, arbeidstempo og når de jobber. Mens de har liten innflytelse på styring og organisering av virksomheten - strategier, målsettinger og lønnssystemer er ledelsens ansvar.
Tilliten til ledelsen, hvor godt bedriften er organisert og hvor god den er til å gjennomføre endringer, har klar sammenheng med kollektiv og individuell innflytelse og samarbeidsklima. Det lønner seg altså for sjefen å la de ansatte være med å bestemme.
Nesten alle ansatte i statlig sektor er organiserte med tariffavtale. Det gjelder nesten like mange i kommunal sektor, mens om lag halvparten i privat sektor er organisert.
Det har likevel lite å si for bedriftsdemokratiet. Ordningene for medvirkning og medbestemmelse har virket så lenge at de er blitt normer for adferden i norsk arbeidsliv, også for dem som ikke er organisert eller har tariffavtale. Kilde: Fafo-rapporten «Bedriftsdemokratiets tilstand. Medbestemmelse, medvirkning og innflytelse i 2009» (ANB)
