JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Allmenngjøring korrekt

Regjeringsadvokatene vek ikke ei tomme. Tariffnemndas vedtak om allmenngjøring ved verftene bryter ikke med EØS-rett og var korrekt, mener de. Dommen til Oslo tingrett ventes i månedsskiftet januar/februar.



17.12.2009
22:37
16.12.2013 12:12

Statens sluttprosedyre i verftenes rettssak mot Tariffnemnda (og Staten) fortonet seg som en lang, meget detaljert, nitidig gjennomgang av EØS-rettslige regler og fortolkning av de siste dommene fra EF-domstolen.

Forelesning i EØS-rett

Både EU-traktat, EØS-avtalen, EUs utsendingsdirektiv og avgjørelser fra EFTAs kontrollorgan ESA ble trukket fram, fintolket og belyst. Eller rettere sagt gjennomlyst. Alt for å "bevise" at Tariffnemndas vedtak var korrekt og at nemnda faktisk har fulgt EØS-rettslige regler.

I fem lange timer gjorde regjeringsadvokat Pål Erik Wennerås sitt for å motbevise hver eneste påstand verftene, Norsk Industri og NHO hadde fremmet gjennom den neste to uker lange rettssaken. Påstanden deres er som kjent at allmenngjøringsvedtaket er ugyldig.

Konklusjonen til regjeringsadvokatene Wennerås og Anne Cathrine Haug i korte trekk:

– Forskriften om allmenngjøring er forenlig med både EØS-avtalens artikkel 36, EUs utsendingsdirektiv og de avsagte EF-dommene.

– Tariffnemnda hadde kompetanse til å treffe det vedtaket det traff, inkludert innholdet av vedtaket - altså hva som ble allmenngjort.

– Tariffnemndas behandling av begjæring om allmenngjøring ved verftene var korrekt.

– Eventuelle feil som Tariffnemnda måtte ha gjort da den utøvde skjønn har "under ingen omstendighet innvirket på vedtaket".

Hvor kan minstelønna ligge?

Det mest påfallende under rettssaken var at selve vedtaket om allmenngjøring etter hvert havnet i bakgrunnen. Fokuset ble mer og mer rettet mot nivået på den lovfestede minstelønna, hva Tariffnemnda hadde "lov" til å allmenngjøre av Verkstedoverenskomsten og hva man kan legge i likeverdige vilkår mellom utenlandske og norske arbeidstakere. Alt dette målt opp mot EØS- og EU-regelverk.

Regjeringsadvokaten startet da også med å avklare følgende spørsmål i sin sluttprosedyre:

– Likeverdig, hva betyr det? Er tariffavtale målestokken?

– Kan Tariffnemnda legge minstenivået for beskyttelse av utsendte, utenlandske arbeidere hvor den vil? Finnes det ingen grenser for nemndas skjønnsmargin?

– Hva må forstås under begrepet minstelønn?

– Hvilke av Verkstedoverenskomstens bestemmelser kan allmenngjøres uten at vedtaket kommer i konflikt med EØS-regler?

– Hvordan må begrepet "tvingende allmenne hensyn" forstås? Er beskyttelse av utsendte, utenlandske arbeidstakere det eneste?

200 kroner og 20 timers uke?

I går hadde NHO-advokat Nils-Ola Widme satt spørsmålet om nivået på beskyttelse på spissen, ved å komme med et "ekstremt" eksempel for beskyttelse:

– Kan Tariffnemnda fastsette en minstelønn på 200 kroner og arbeidstiden til 20 timer i uka? Nei, selvfølgelig ikke. Det må altså finnes en grense for hva Staten (gjennom Tariffnemnda) kan vedta for å gi de utsendte beskyttelse, poengterte Widme.

I dag fikk han Statens svar.

Ikke åpne sluser

– Nei, det er ikke snakk om åpne sluser. Grensene for hva som kan allmenngjøres er satt av EUs utstasjoneringsdirektiv, sa regjeringsadvokat Pål Erik Wennerås og trakk fram det han kalte "troikaen av EF-dommer" som fortolker grensen for EUs utsendingsdirektiv: Laval, Rüffert og EU-kommisjonen mot staten Luxemburg.

– Kan man altså sette grensen for beskyttelse av utsendte arbeidere ved for eksempel Verkstedoverenskomstens minstelønn? Ja, svarte han.

– Og hvem er det som setter grensene i en tariffavtale? Jo, partene i arbeidslivet. Man kan altså være med på å bestemme minstenivået, sa Wennerås til arbeidsgivernes advokater.

EU-direktivets pilarer

Regjeringsadvokaten kom til det han oppfattet som sakens kjerne: EUs utsendingsdirektiv. Han mente det sto på to bein: å fremme flyten av tjenester i EU/EØS-området og sikre rettferdig konkurranse, samtidig som arbeidstakerne skal beskyttes.

– Hvordan blir den frie flyten fremmet? Jo, ved å fastsette et minimumskrav. Men lovgiveren ønsker ikke bare å fremme fri flyt. Den forutsetter rettferdig konkurranse og respekt for arbeidstakernes rettigheter. Et kompromiss, understreket Wennerås.

– Dette kompromisset som ligger i EUs utsendingsdirektiv skal ikke overprøves ifølge EØS-avtalen. Det finnes altså en grunnstamme av ufravikelige rettigheter for minimumsvern som skal overholdes, poengterte han og trakk fram utsendingsdirektivet art. 3.1 om den "harde kjernen av ufravikelige minimumsrettigheter".

– Medlemsstatene har altså ikke bare adgang, men plikt til å sørge for at minimusrettighetene sikres overfor utsendte arbeidstakere.

Forutsigbarhet

Så viste han til en tredje dimensjon: klarhet.

– Direktivet skal sikre klarhet og forutsigelighet. Når tjenesteytere (og arbeidstakere) har klare lønns- og arbeidsforhold å forholde seg til, er det et langt mindre inngrep i flyten av tjenester, understreket Pål Erik Wennerås.

For å vise hva som kan settes som minimumsvilkår og hva som kan legges av vilkår inn i et vedtak om allmenngjøring, brukte han samme artikkel i utsendingsdirektivet og så på den i sammenheng med den norske allmenngjøringsloven.

Minimumskrav kan suppleres

Regjeringsadvokatens konklusjon: generelle minimumskrav i lov kan utvides med spesielle bransjevise minimumskrav, at de kan variere fra bransje til bransje (også med tanke på arbeidstid) - og at tariffavtalens vilkå, som for eksempel minstelønnssatsene, "kan utgjøre minimumsvilkår i EU-direktivets forstand".

– Det er altså ikke noe i veien for at minstegrensen i et allmenngjøringsvedtak kan settes til minimumsgrensen i en tariffavtale, slo Wennerås fast.

– Regelen er at de medlemslandene som har lovgivning om allmenngjøring legger tariffavtalens minstebestemmelser som bunn, fortsatte han og gikk over til hans tolkning av minstelønnsbegrepet.

Minstelønn - ikke bare timelønn

Saksøkernes advokater hadde brukt en del av dagen i går til å tolke Verkstedoverenskomstens oppbygging og konkludert med at den skilte klart mellom lønn og tillegg.

Pål Erik Wennerås siterte igjen artikkel 3.1 i EUs utsendingsdirektivet. I bokstav c heter det "minstelønn, herunder overtidsbetaling... dette gjelder ikke for supplerende yrkesbaserte pensjonsordninger"...

– Et vidt minstelønnsbegrep

– Ordet "herunder" viser at overtidsbetaling er ett av flere mulige elementer som inngår i et større minstelønnsbegrep. Yttergrensen går ved de nevnte pensjonsordningene, sa regjeringens jurist.

– EF-lovgiver har altså forutsatt et vidt minstelønnsbegrep, og at det er opp til vertslandet å fastsette minstevilkår for de utsendte. EU-kommisjonen sier rett ut at tariffens tillegg (som for skiftarbeid) og bonus er tillatt å gi innenfor rammen av minstelønnsnivået, poengterte Pål Erik Wennerås. Det samme gjelder utlegg for reise, kost og losji, mente han.

Tvingende allmenne hensyn

Så trakk Wennerås inn Laval-dommen for å forklare hva som må forstås under "tvingende allmenne hensyn" i EØS-rettslig forstand. Laval-dommen sier at "det er lov å beskytte utsendte arbeidstakere mot mulig sosial dumping". Også den såkalte Arblade-dommen fremhever at beskyttelse av utsendte arbeidstakere er et legitimt hensyn.

– Det er altså ikke noe motsetningsforhold mellom å beskytte arbeidstakerne og å unngå urettferdig konkurranse, konkluderte han med.

Ikke saksbehandlingsfeil

Wennerås gikk også imot saksøkernes påstand om at Tariffnemnda har begått saksbehandlingsfeil på grunn av mangelfulle vurderinger og mangelfull begrunnelse i forhold til EØS-rett.

– Det er feil, slo regjeringsadvokaten fast.

– I likhet med norsk rett stiller ikke EØS-retten krav om at et forvaltningsorgan (som Tariffnemnda) begrunner sin rettsanvendelse.

Likebehandling ikke noe nytt

Advokatkollega Anne Cathrine Haug tok seg blant mye annet av begrepet "likeverdige vilkår" og om Tariffnemnda hadde kompetanse og myndighet til å fatte vedtaket om allmenngjøring.

Når det gjelder likeverdige vilkår viste hun til en avtale mellom LO og NHO fra slutten av 70-tallet hvor partene var enige om en likebehandling av norske og utenlandske arbeidstakere innenfor kongerikets grenser, før hun forklarte den historiske bakgrunnen for den norske allmenngjøringsloven.

– Likeverdige lønns- og arbeidsvilkår for norske og utenlandske arbeidstakere er altså ikke noe nytt, slo hun fast.

Dokumentasjonskrav og kompetanse

For å synliggjøre at det ikke trengs detektivarbeid fra Tariffnemndas side for å sannsynliggjøre at sosial dumping forekommer, siterte hun fra allmenngjøringsloven: "Tariffnemnda kan treffe et slikt vedtak dersom... utenlandske arbeidstakere kan komme til å utføre arbeid på vilkår som samlet sett er dårligere enn det som gjelder etter landsomfattende tariffavtaler for vedkommende fag eller bransje."

– Nemnda vil kunne treffe vedtak når det kan antas at utenlandske arbeidstakere blir utsatt for sosial dumping, altså når det er en potensiell risiko for at det kan skje, poengterte Haug.

– Nærmest en plikt til å allmenngjøre

– Selv om bare én utenlandsk arbeidstaker hadde fått langt dårlige vilkår enn de norske, ville kravet i allmenngjøringsloven være oppfylt. Man kan altså tolke det slik at Tariffnemnda nærmest har en plikt til å allmenngjøre der hvor likeverdighet ikke er til stede, resonnerte regjeringsadvokaten.

– Fellesforbundets dokumentasjon ga grunn til å tro at det ble utført arbeid til påviselig dårlige vilkår, sa hun videre og viste til en rekke eksempler hvor verftene selv oppgir kostnader som beviser at utenlandske arbeidere jobber nettopp på påviselig dårligere vilkår.

Viste at det foregikk dumping

– Både samlet sett og enkeltvis viste Fellesforbundets dokumentasjon at det foregikk betaling på langt dårligere vilkår enn for norske arbeidstakere. Det alene ga Tariffnemnda kompetanse nok til å vurdere deler av tariffavtalen allmenngjort, understreket Anne Cathrine Haug.

Hun imøtegikk dermed saksøkernes påstand om at Fellesforbundet (og Tariffnemnda) kun hadde dokumentert at "en håndfull utlendinger ble grovt underbetalt" og at det derfor ikke var grunnlag for allmenngjøring av deler av Verkstedoverenskomsten ved verftene over hele landet.

Tariffens arbeidstid

Når det gjelder den mye diskuterte ukentlige arbeidstiden, mente Haug at "Tariffnemnda har stor skjønnsmessig frihet til å bestemme vilkårenes innhold i en allmenngjøring".

– Arbeidstidsbestemmelser har konsekvenser for både lønn, bedriftenes sikkerhetsarbeid og logistikken, understreket hun.

Nemndas opplysningsplikt

Regjeringsadvokaten streifet også saksøkernes påstand om at Tariffnemnda ikke hadde oppfylt sin opplysningsplikt - og Norsk Industris begjæring om innsyn i Fellesforbundets underliggende dokumentasjon (som timelister, lønnsslipp etc.).

– Nemnda har oppfylt sin opplysningsplikt ved å oppfordre verftene og de involverte underleverandørene til å komme med både opplysninger om egne kostnader samt informasjon om arbeidstakernes betingelser.

Saksøkernes advokater mente i går at Tariffnemnda skulle ha innhentet opplysninger fra samtlige av verftenes underleverandører som ble telt til 64.

Kravet om innsyn

Om Tariffnemndas delvise avslag av Norsk Industris innsynsbegjæring var forsvarlig?

– Norsk Industri og verftene hadde det de trengte for å kunne undersøke Fellesforbundets påstand, sa Anne Cathrine Haug.

– Forutinntatt? Ikke fnugg av bevis!

Og om saksøkernes påstand at "enkelte av Tariffnemndas medlemmer har vært forutinntatt ved behandlingen av begjæringen" mente regjeringsadvokaten:

– Det er ikke lagt fram fnugg av bevis under bevisførselen for at påstanden er riktig.

Dom i januar/februar

Tingrettdommer Hugo Abelseth forsto utmerket godt hvilken omfattende jobb som venter ham før han kan konkludere:

– Tvisteloven setter en frist for når en dom skal skal avsies. Jeg skal prøve å gjøre det i løpet av januar. Hvis det ikke er mulig, skal jeg orientere partene om det, sa han.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
17.12.2009
22:37
16.12.2013 12:12



Mest lest

ELENDIG BEHANDLING: Tommy Storeide Vangen har jobba i varehandelen i mange år.

ELENDIG BEHANDLING: Tommy Storeide Vangen har jobba i varehandelen i mange år.

Erlend Angelo

Tommy jobba seg i senk og ble sykmeldt: – Jeg har aldri blitt så dårlig behandla som av Coop

Barbro Major er regiontillitsvalgt for Fellesforbundet i region Buskerud, og har snakket mye med medlemmene i året som har gått.

Barbro Major er regiontillitsvalgt for Fellesforbundet i region Buskerud, og har snakket mye med medlemmene i året som har gått.

Privat

– Dette er helt jævlig. Det er kolleger som jeg har jobbet sammen med i ti år. Hva kan jeg si?

KRISE: Valgforsker Johannes Bergh mener Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet har kommet helt i skyggen av Senterpartiets sentraliseringskritikk.

KRISE: Valgforsker Johannes Bergh mener Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet har kommet helt i skyggen av Senterpartiets sentraliseringskritikk.

Jan-Erik Østlie

Bunnotering for Ap: – Utrolig hvordan partiet sliter, sier valgforsker

SEKSUELL TRAKASSERING: Den eine kunden klapsa kvinna på rumpa då dei møttest på butikken, etter å ha fått beskjed av både kvinna og arbeidsgivaren hennar om at han skulla halde seg unna.

SEKSUELL TRAKASSERING: Den eine kunden klapsa kvinna på rumpa då dei møttest på butikken, etter å ha fått beskjed av både kvinna og arbeidsgivaren hennar om at han skulla halde seg unna.

Colourbox

Kvinneleg mekanikar fekk to kundar dømt for tafsing, kiling og klaps: – Dommen har sett ein standard

Kantinekokken Monica Karlsen Moseby har vært permittert helt siden mars i fjor, og har søkt flere andre jobber uten å få napp. Hun er glad for at regjeringa nå vil forlenge permitteringsperioden. Samtidig sier hun: – Jeg forstår ikke hvorfor de ikke bare kan si at ordningene varer så lenge pandemien varer. Det er så usikkert for oss og for bedriftene, sier Moseby, som er medlem i Fellesforbundet.

Kantinekokken Monica Karlsen Moseby har vært permittert helt siden mars i fjor, og har søkt flere andre jobber uten å få napp. Hun er glad for at regjeringa nå vil forlenge permitteringsperioden. Samtidig sier hun: – Jeg forstår ikke hvorfor de ikke bare kan si at ordningene varer så lenge pandemien varer. Det er så usikkert for oss og for bedriftene, sier Moseby, som er medlem i Fellesforbundet.

Privat

Monica har snart vært permittert ett år: – Det er tøft. Bare å stå opp og vite at ingen har behov for deg

Innsatsleder Kenneth Wangen er en av de flere tusen menn og kvinner som har jobbet med søk og redning i Gjerdrum. Bildet er tatt ved en annen anledning.

Innsatsleder Kenneth Wangen er en av de flere tusen menn og kvinner som har jobbet med søk og redning i Gjerdrum. Bildet er tatt ved en annen anledning.

Werner Juvik

Redningsmannskapet i Gjerdrum var i konstant fare. Her er innsatslederens historie

Mari Falck forteller at faren Morten alltid har vært en positivt innstilt person med et usedvanlig godt humør. Han ble veldig deprimert etter nedstengingen og følte seg innesperret.

Mari Falck forteller at faren Morten alltid har vært en positivt innstilt person med et usedvanlig godt humør. Han ble veldig deprimert etter nedstengingen og følte seg innesperret.

Privat

Mari fikk besøke sin dødssyke far kun én gang i uka. Da kokte det over for overlegen

Harald Eia er sosiolog, komiker, programleder og forfatter.

Harald Eia er sosiolog, komiker, programleder og forfatter.

Ida Bing

Harald Eia kurser Ap om Ulikhets-Norge. Her er hans advarsel

I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.

I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.

Leif Martin Kirknes

Kravene som kan gjøre det vanskelig for Wizz Air i Norge

OVERRASKET: Tillitsvalgt for vaktmestertjenesten, Geir Tjøstheim, og tillitsvalgt for renholdsarbeiderne, Jana John, begge for Fagforbundet, fikk ikke vite om privatiseringen før avgjørelsen var tatt.

OVERRASKET: Tillitsvalgt for vaktmestertjenesten, Geir Tjøstheim, og tillitsvalgt for renholdsarbeiderne, Jana John, begge for Fagforbundet, fikk ikke vite om privatiseringen før avgjørelsen var tatt.

Strandbuen/Stine Serigstad

Geir og Jana fikk sjokkbeskjed: – Jeg har tenkt at jobben min er trygg fordi jeg jobber i kommunen

Vi mener ei regjering med Ap, SV og Sp, med Jonas Gahr Støre som statsminister, er best i stand til å styre landet, sier Mett Nord og resten av Fagforbundets forbundsstyre.

Vi mener ei regjering med Ap, SV og Sp, med Jonas Gahr Støre som statsminister, er best i stand til å styre landet, sier Mett Nord og resten av Fagforbundets forbundsstyre.

Jan-Erik Østlie

Mette Nord rykker ut etter utspill fra fylkesleder: – Støre er Fagforbundets foretrukne statsministerkandidat

Illustrasjon

Illustrasjon

Håvard Sæbø

Rekordhøy arbeidsledighet i Lofoten – henter inn tusener av sesongarbeidere

Martin Håndlykken

Nå får Jonathan beholde dagpengene fram til sommeren

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

Paul S Amundsen

Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP

(Illustrasjonsfoto)

(Illustrasjonsfoto)

pressefoto, WizzAir.com

Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet

Jonas Gahr Støre. Arkivfoto

Jonas Gahr Støre. Arkivfoto

Jan-Erik Østlie

– Skal regjeringen komme etter med enda nye innrømmelser, bør det være å gi feriepenger på dagpenger

537 ansatte ved sju Tine-meierier kan bli tatt ut i streik fra lørdag.

537 ansatte ved sju Tine-meierier kan bli tatt ut i streik fra lørdag.

Jan-Erik Østlie

Over 500 ansatte i Tine kan bli tatt ut i streik

Bjørnar Moxnes mener svekkelsen av lønns- og arbeidsvilkårene til togrenholderne er ønsket politikk fra regjeringens side.

Bjørnar Moxnes mener svekkelsen av lønns- og arbeidsvilkårene til togrenholderne er ønsket politikk fra regjeringens side.

Jan-Erik Østlie

Togrenholdere kjemper for å beholde lønna: – Stjerneeksempel på borgerlig politikk, mener Moxnes

En forhøyet dagpengesats er viktig for å sikre lavtlønte gjennom koronakrisa, ifølge tillitsvalgt Djevat Hisenai.

En forhøyet dagpengesats er viktig for å sikre lavtlønte gjennom koronakrisa, ifølge tillitsvalgt Djevat Hisenai.

Håvard Sæbø

Permittere og ledige får beholde dagpengesatsen: – Nå slipper de å leve under fattigdomsgrensa

Debatt

Tidligere professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet.

Tidligere professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet.

Høgskolen i Lillehammer (HiL)

«Det som har skjedd, er at staten har konfiskert hele tjenestepensjonen min», skriver Paul Knutsen


Flere saker