Anne-Grete Lossius

anne.grete@lomedia.no

Mange arbeidsinnvandrere jobber for ei luselønn. Mange bor også under elendige forhold. Her er det fremdeles mye å rydde opp i for Arbeidstilsynets inspektører.

– Vi er pålagt å følge opp at folk får den lønna de har krav på og at sikkerheten ivaretas. Om arbeidsgiver også leier ut bolig til arbeidstakerne, skal vi følge opp at de har skikkelige boforhold, sier seniorinspektør Arnfinn Østgaard.

Han leder NTL-avdelingen i et av tilsynets distrikter, som dekker Østfold og Akershus. Når han ikke er på farta, holder han til ved tilsynskontoret i Lillestrøm.

Mange oppgaver

20 NTL-tillitsvalgte i Arbeidstilsynet var nylig samlet til en konferanse på Color Fantasy (Kielbåten) for å diskutere smått og stort som rører seg i tilsynet.

Der, som ved andre arbeidsplasser, er arbeidspresset stort. De har derfor, siden omorganiseringen i 2006 fått tilført om lag 140 nye stillinger.

– Vi er pålagt mange oppgaver og mange satsingsområder. I hovedsak fører vi tilsyn etter en risikovurdering av bransjer, sier Østgaard.

Blant virksomheter det nå er satt ekstra fokus på, er hotell- og restaurantbransjen, transport og renhold.

Flere sanksjonsmuligheter

Når det gjelder kamp mot sosial dumping, har Arbeidstilsynet fått stadig nye sanksjonsmidler å ta i bruk. Blant annet kan de stenge en bedrift på dagen om ikke pålegg er fulgt opp.

Allmenngjøring av tariffavtaler er et annet område som gjør jobben til tilsynets inspektører litt enklere. Det betyr i korte trekk at tariffavtaler i en bedrift også skal gjøres gjeldene for folk som ikke er medlemmer av de enkelte organisasjonene som er parter i avtalen.

Dette for å skaffe utlendinger som arbeider i Norge de samme vilkår som norske arbeidere.

Tidligere er allmenngjøring innført i bygg- og anleggsbransjen og i verftindustrien. Fra januar i år er det også innført allmenngjøring av tariffavtaler i landbruket.

Hårreisende tilstander

Østgaard forteller om hårreisende tilstander, spesielt i byggebransjen, men også i landbruket.

– For eksempel holder jeg nå på med to polske byggevirksomheter som lønner folka sine fra 16 kroner timen og nedover!

– Dette handler ikke bare om grov sosial dumping av utenlandsk arbeidskraft, men like mye om å undergrave norske lønns- og arbeidsforhold. For eksempel ligger en norsk lærling langt over i timelønn enn en polsk fagarbeider, sier seniorinspektør Astrid Bruvoll, som er hovedverneombud i tilsynet og ansatt ved tilsynskontoret i Kristiansund.

Hun legger til at få bedrifter tar inn lærlinger i dag fordi det er for dyrt i forhold til å leie inn folk fra Polen.

– Folk skal ha ei lønn å leve av uansett hvilket land de kommer fra. De skal ikke være avhengig av å ta med polsk hermetikk for å overleve, sier Østgaard.

Solidaransvar

Østgaard forteller at tilsynet har fått tilført både penger og reaksjonsmetoder i kampen mot sosial dumping.

Tilsynet samarbeider også med blant andre Skatteetaten, tollvesenet, politiet og brannvesenet for å komme uvesenet til livs.

Fra 1. januar er det innført solidaransvar for lønn. Kort sagt vil det si at arbeidstakere hos underleverandører som ikke betaler lønn eller går konkurs, kan kreve lønn fra en annen underleverandør høyere opp i kontraktskjeden.

– Det er et skritt i riktig retning, men svakheten er at selve bestiller/byggherren ikke har noe ansvar, mener Østgaard.

Følger utlendingsloven

Arbeidstilsynet fører også kontroll etter utlendingsloven. Det betyr i hovedsak å sjekke at arbeidsinnvandrere fra Romania og Bulgaria har de nødvendige tillatelsene.

– Dette gjaldt også for de øvrige landene som ble medlem i EU i 2004, men disse overgangsreglene gikk ut i mai 2009, forklarer Østgaard.

Astrid Bruvoll forteller at tilsynet leier inn tolker, men har også egne ansatte fra Polen og Litauen. De har også en egen polsk svartjeneste som blir godt benyttet.

IA-arbeidet er også er et sentralt område for tilsynet.

– Mange virksomheter har IA-avtale, men vi får tilbakemelding på at det er veldig varierende oppfølging fra NAV, som har et stort ansvar her, sier hun.

Lange reiseavstander

Arbeidstilsynet ble i 2006 organisert i syv store regioner, pluss direktoratet, som ligger i Trondheim.

Hovedårsaken til omorganiseringen var at Arbeidstilsynet skulle være mer synlig ute i bedriftene. Det skulle kort sagt føres flere tilsyn, men det har foreløpig latt vente på seg.

– Noe av årsaken er nok at vi har blitt tilført flere store og ressurskrevende oppgaver, samt at vi har fått mange nye medarbeidere som vi har brukt en del ressurser på å lære opp. Vi er nå om lag 600 ansatte, sier Bruvoll.

Organiseringen har også ført til lange reiseavstander for inspektørene. Dette sliter på mange.

– Vi reiser mye på kryss og tvers ut fra type næring. Mange har spesialisert seg på enkelte områder. Det betyr mye reising og lange reiseavstander, sier Bruvoll.

Hun er ikke spesielt fornøyd over utviklingen.

Ikke kostgodtgjørelse

Østgaard forteller at det er mye frustrasjon over at de ikke lenger får kostgodtgjørelse når de er ute på tilsyn. Den mistet de for noen år siden fordi de i avtaleverket blir definert som sjåfører.

– Vi treffer på mange arbeidstakere som har dårlige forhold på arbeidsplassen. Vi gir pålegg om mangelfulle garderobe- og spiseforhold. Vi godtar heller ikke at entreprenører henviser arbeidstakerne til nærmest bensinstasjon når de trenger et toalett.

– Men dette har vi ikke i orden selv. Vi mottar ikke såpass godtgjørelse at vi kan gå inn på en kafé. Matpakka må vi spise i bilen om vi ikke tar penger fra egen lomme. Vi har ikke noe toalett å gå på, og klær skifter vi på parkeringsplassen. Dette må det ryddes opp i, avslutter han.

Bruvoll nikker enig.