Anette Hobæk Ravnsborg

ahr@lomedia.no

Da Deutsche Telecom kjøpte T-Mobile i 2001, ble det en stor politisk sak. De amerikanske politikerne var skeptiske til de utenlandske eierne, men ble overbevist, mye på grunn av tillitsvalgte i selskapet. Deutsche Telecom har et godt samarbeid med fagbevegelsen i Tyskland, og både ansatte og fagbevegelsen mente et slikt samarbeid ville være av det gode også i T-Mobile. Slik ble det imidlertid ikke.

Aktiv knusing

I en ny rapport utarbeidet av John Logan, direktør for arbeidslivsstudier ved San Francisco State University, kommer det frem at T-Mobile har en helt annen holdning til fagbevegelsen enn morselskapet Deutsche Telecom. Bedriften har blant annet hyret inn et eget rådgivningsfirma som har spesialisert seg på fagforeningsknusing. Dette firmaet utarbeidet allerede i 2003 en handlingsplan for hvordan man best kan unngå organisering i T-Mobile. Et viktig virkemiddel er å spre holdninger blant lederne om at fagorganisering er et onde som må bekjempes med alle midler. Bedriften ansetter også bevisst personalledere med erfaring i fagforeningsknusing. Det betyr at det er så godt som umulig for fagbevegelsen å få de ansatte i tale, og ledere blir opplært i å overvåke nye klikker av ansatte, eller om enkelte mottar flere telefonsamtaler på jobb en vanlig.

Vanskelige forhold

Samtidig er ansatteforholdene i T-Mobile svært dårlige. De ansatte får ikke lov til å forhandle samlet, og det finnes derfor ingen lønnsstige eller kriterier for lønnsdannelse. Bonusutbetalinger er tilfeldige, og mange ansatte melder om utrygge arbeidsforhold, der folk kan miste jobben av helt uforutsigbare årsaker. Kundebehandlere som kun følger bedriftens policy, kan for eksempel miste jobben dersom kunder i etterkant av en samtale er misfornøyde.

Janusansikt

Rapporten ble presentert på en pressekonferanse i Bonn i Tyskland i dag der både den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen UNI, tyske ver.di, amerikanske CWA, og TU som er sammenslutningen av fagforeningene i T-Mobile og Deutsche Telecom var tilstede. Der var også John Logan.

– Da jeg fikk spørsmål om å undersøke forholdene i T-Mobile, var jeg veldig interessert. Deutsche Telecom har et godt rykte i Tyskland når det gjelder samarbeid med fagforeningene. Men jeg visste også fra studier i Storbritannia at man der har drevet aktiv fagforeningsknusing. Dessverre fant jeg et lignende mønster i USA, sier Logan.

Han stiller spørsmål ved hvorfor en bedrift har så ulike handlingsmønstre, avhengig av hvilket land man opererer i.

– Det er for lett å si at de gjør dette fordi loven tillater det. Deutsche Telecom kan velge annerledes, og kan sette høyere standarder for sitt arbeid. Dessverre har de valgt en annen vei, og følger etter bedrifter som Wal-Mart som nekter fagbevegelsens tilstedeværelse, sier Logan.

Ber om reaksjon

Også Tove Johansen, leder av utviklingsavdelingen i EL & IT og president i UNI Europa ICTS reagerer på innholdet i rapporten.

– Det verste er nesten at T-Mobile ikke har noen gode argumenter for å holde på på denne måten. Deres største konkurrent, AT&T, har et godt forhold til fagbevegelsen, og klarer likevel å beholde sin posisjon i det amerikanske markedet, sier Johansen.

Hun har allerede tatt saken opp med norske stortingspolitikere for å se om det er noe man kan gjøre her. Det norske oljefondet har eierandeler i Deutsche Telecom, og da må man også kunne stille spørsmål ved driften i selskapet, mener Johansen.

– De etiske retningslinjene for oljefondet sier lite om arbeiderrettigheter, men det burde de kanskje gjøre. Man bør kunne stille krav om at bedrifter vi investerer i for eksempel følger grunnleggende ILO-konvensjoner. Et spørsmål fra norske myndigheter til Deutsche Telecom om dette ville ha vært gull verdt for dem som jobber i T-Mobile, sier Johansen.

Global avtale?

UNI har i lang tid jobbet med å få på plass globale avtaler, som blant annet stadfester ansattes rettighet til å organisere seg. Slike avtaler er allerede på plass i Telefonica, France Telecom og Portugal Telecom. Allerede i 2005 sa også Deutsche Telecom at de var klare for å skrive under en slik avtale, men fremdeles mangler man de avgjørende underskriftene.

– Bedriften argumenterer med at de følger nasjonale lover og at å underskrive på en global avtale vil være i brudd med disse. Slik er det ikke. Ingen lands nasjonale lover, og spesielt ikke i USA, krever at en arbeidsgiver bryter med internasjonale arbeiderrettigheter, sier Marcus Courtney fra UNI Global Union.

Han mener det derfor bør bli fortgang i arbeidet med å få på plass en global avtale. Slik vil også rettighetene til de ansatte i T-Mobile bli sikret.