Hermann Möhring, Magasinett.org

Gjeldende allmenngjøring av Verkstedoverenskomsten for skips- og verftsindustrien trådte i kraft 1. desember 2008 og har dermed fått virke i rundt ett og et halvt år. I slutten av mai i år begjærte Fellesforbundet og LO at norske lønns- og arbeidsvilkår fortsatt skulle gjelde i inneværende tariffperiode, altså til våren 2012.

At virkelighetsoppfatning er en nokså relativ sak viser høringsuttalelsene til NHO og LO til fulle. Mens arbeidsgiversiden mener at det ikke finnes grunnlag for videre allmenngjøring, altså likebehandling av norske og utenlandske arbeidstakere, er LO, Fellesforbundet og Arbeidstilsynet av en helt annen oppfatning.

Avdekket grove brudd

Arbeidstilsynet har gjennomført rundt 90 tilsyn ved verftene i 2009 og 2010 så langt, for å undersøke om verftene overholder allmenngjøringsforskriften. Hvordan det gikk, kommer fram av referatene:

«Resultatene viser at lønna stort sett er greit, men at det er på arbeidstid hvor de grove bruddene foreligger. Det kjøres ofte rotasjonsordninger uten at det er søkt, og blitt godkjent av oss... De forskjellige tilleggene skaper også problemer fordi virksomhetene prøver å unngå disse, ofte med ulovlige metoder.»

Unngår lønnstillegg

Rapportene stammer fra tilsyn gjennomført i perioden 8. til 10. mars i år. Arbeidstilsynets oppsummering av verftsbesøk i perioden 30. november til 2. desember i fjor lyder slik:

«Vi finner mest avvik på arbeidstidsbestemmelsene. Mye grove brudd på arbeidstid og også noe på lønnsvilkår i forhold til allmenngjøringen. Erfaringer viser blant annet at arbeidstakerne [utenlandske, red. anm.] ofte er registrert med adresse i nærområdet. Dette for å unngå 20%-tillegget...»

Inntatt på arbeidsstedet?

NHO mener følgende om akkurat dette: «NHO vil for øvrig understreke at eventuelle uklarheter knyttet til når en (utenlandsk) arbeidstaker er «inntatt på arbeidsstedet», ... ikke er et argument for fortsatt allmenngjøring.»

Brudd på arbeidstidsbestemmelser og omgåelse av lovpålagte tillegg er altså gjengangere. Det skriver også LO-advokat Håkon Angell i slutten av mai i år i begjæringen om fornyet allmenngjøring:

«Det fremgår av ovennevnte dokumentasjon at bransjen etter allmenngjøringsvedtaket i betydelig grad har begynt å innta de utenlandske arbeidstakerne på arbeidsstedet (i Norge). Hensikten er å anse de utsendtes arbeidsforhold som å være knyttet til Norge, og derigjennom kunne trekke fra kost, losji og reise i arbeidstakernes lønn i strid med vedtaket, samt unnlate å betale utenbystillegg.»

«Følger ikke allmenngjøringsvedtaket»

Angell er rimelig klar i sin konklusjon: «Samlet sett etterlater deler av bransjens opptreden etter vedtaket (høsten 2008) et klart inntrykk av at man ikke er villig til å innrette seg etter Tariffnemndas vedtak. Dersom forskriften ikke blir videreført, er det lite tvilsomt at forholdene ved verftene raskt vil endre seg til det verre», skriver LO-advokaten i begjæringen.

Mens NHO altså hevder at det ikke finnes grunnlag for videre allmenngjøring av norske lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske verftsarbeidere.

Angriper fra en annen side

Arbeidsgiverne i Norsk Industri er enige med sin moderforening, NHO, men prøver en annen vei å angripe lovforskriften på. Skulle nemlig flertallet i Tariffnemnda i sitt møte 20. september vedta fortsatt allmenngjøring, mener Norsk Industri at gjeldende forskrift må endres fordi «forslaget avviker betydelig fra Verkstedoverenskomsten (VO) på helt sentrale områder», skriver Tore M. Sellæg, leder av landsforeningens arbeidsgiveravdeling, i høringsuttalelsen 3. september.

Tre lønnssatser

Han sikter til at VO har tre minstelønnssatser - en for fagarbeidere, en for spesialarbeidere og en for hjelpearbeidere, som lønnes etter ulike satser. Mens allmenngjøringsforskriften kun opererer med to: faglærte og ufaglærte.

«Tariffnemnda innfører en ny definisjon av satsen for spesialarbeider - ufaglært arbeidstaker. Dette strider mot Verkstedoverenskomsten. Det er satsen som hjelpearbeider som i tilfelle må karakteriseres som ufaglært», hevder Sellæg og Norsk Industri.

Hjelpearbeidere tjener mindre enn spesialarbeidere...