Palestinske arbeidere bærer den største byrden
De palestinske arbeiderne bærer den tyngste byrden av økonomisk nedtur på Vestbredden.
Det er mye politi i gatene. På et hjørne står tre politimenn i kamuflasjeuniformer. De er klare til å gripe inn ved minste tegn til uro.
– Ingen ønsker en ny intifada, men alle vet at den kan komme når som helst, sier en mann. Han selger mat fra en liten bod på gaten.
Vi er i det sentrale Ramallah på Vestbredden. Gateselgeren presenterer seg som Mahmoud Thiab. Han snakker om den spente atmosfæren i byen, som i en årrekke har vært hovedsete for det palestinske selvstyret. Det er overhengende fare for dramatisk uro i området som følge av palestinernes krav om at FN anerkjenner en palestinsk stat.
Veksten er slutt
– Alle er redd for hva som kan skje. Israelerne har i årevis vendt ryggen til våre ønsker om egen stat, og de vil fortsatt ikke se realitetene i øynene. De håper at alt skal fortsette som før, men det vil vi ikke lenger, sier Thiab.
Den israelske presidenten Benyamin Netanyahu karakteriserer situasjonen som «økonomisk fred». Uttrykket er betegnende for politikken som i noen år har vært ført av den palestinske presidenten Salaam Fayyad, økonomen med tidligere karriere i Verdensbanken, og som gjennom et tett samarbeid med israelerne har sikret Vestbredden årlig økonomisk vekst på opp til 10 prosent. Det er skapt nye arbeidsplasser og hele det offentlige systemet er kommet på fote. Situasjonen på Vestbredden har hatt et snev av «normalitet» over seg.
– Folk er glade for å ha jobb og kunne sende barna på skolen, men hele tiden ligger forventningen om noe mer: en selvstendig stat, sier Thiab.
– Men israelerne har ingen intensjoner om å gi oss selvstendighet. Det er årsaken til at vi nå ber FN om hjelp, sier han.
Det som gjør situasjonen spesielt usikker er en voldsom oppbremsning i den palestinske økonomien. Store deler av selvstyrets offentlige budsjetter er hentet fra utenlandske økonomiske støttespillere. Uventet har to av de største bidragsyterne, Saudi Arabia og De Forende Arabiske Emirater, stanset støtten i store deler av 2011. Oljestatenes pengestøtte er sett på som «kjøp av stabilitet» i regionen, men den arabiske revolusjonen i mange land har gjort at statene mener det er lurt å bruke pengene andre steder. Det innebærer at det palestinske selvstyret hver måned mangler omkring 30 millioner dollar. Det har ført til store forsinkelser i lønnsutbetalinger til offentlig ansatte. Alle har blitt mer tilbakeholdne med penger. De er usikre på hva morgendagen bringer.
Alle planer er klare
– Ramallah har lenge vært den roligste byen i hele Midtøsten, sier Mustafa med et smil. Tidligere i år mistet han jobben i tekstilindustrien. Nå prøver han å slå seg opp som grønnsakshandler i den lille flyktningleiren Am’ari, midt i Ramallah. Mustafa forteller at det er vanskelig for en mann i hans alder å finne ny jobb. Ifølge den palestinske fagbevegelsen, PGFTU, er den offisielle arbeidsledigheten på 33 prosent. På Gazastripen er den 49 prosent, mens den på Vestbredden er 22 og stigende.
– Det er arbeiderne som bærer den tyngste byrden av det som nå skjer. Det er de som først merker at tidene blir vanskelige, sier PGFTUs generalsekretær Shaher Saed til LO-Aktuelt. Joda, Vestbredden har hatt et økonomisk oppsving, men det har skjedd på noen kunstige betingelser, ifølge Saed, fordi Israel har hatt en styrende hånd på det hele og hindrer fortsatt at palestinerne kan bevege seg fritt, noe Saed mener er en absolutt forutsetning for en sunn utvikling.
– Derfor er det helt avgjørende at vi får vår egen stat nå. Israelsk bosetting har nemlig også hatt som resultat at vi for eksempel aldri har klart å etablere regler for minstelønn eller ordninger for sosial velferd. Vi har alle planene klare, men først må vi få en egen stat, sier Saed.
Håpet er slukket
Kalandia, stedet for «checkpoint» mellom Ramallah og Jerusalem. Her er kontakten mellom den israelske bosetningen og palestinere tett.
– Det er nå to år siden Netanyahus lovnad om en tostatsløsning og ingen ting har skjedd, sier Bashar. Han er innehaver av en liten restaurant med to bord. Restauranten ligger i Beit Hanina og er et av de palestinske kvarterene som den israelske muren gjennom landskapet har inkludert i Øst-
Jerusalem, som palestinerne gjør krav på som hovedstad.
– Vi har mistet evnen til å håpe på noe som helst, sier Bashar.
– Da Barack Obama ble innsatt som amerikansk president snakket han om fred i Midtøsten, men nå stiller han seg helt på Israels side, så også det håpet er slukket, fortsetter Bashar. Han forteller om økonomisk nedtur og om jødiske kunder som tidligere har spist her men som nå er borte. Det er et resultat av at partene står lengre fra hverandre, mener Bashar.
På begge sider har folk prøvd å skape seg en normal tilværelse, men de har levd i håpet om en løsning på konflikten. Det kan vi ikke lenger, og det er denne starten den nye palestinske staten får med seg fra fødselen, avslutter han.
I 1947 vedtok FN opprettelsen av en arabisk stat i Palestina
PLO har siden 1974 hatt observatørstatus i FN.
Erklæringen fra det palestinske nasjonalråd i 1988 om opprettelsen av staten Palestina er anerkjent av over 100 land.
Oslo-avtalen i 1993 ga palestinerne selvstyre på Gazastripen og deler av Vestbredden.
I perioden 1994-2005 overførte Israel styret av disse områdene til palestinske selvstyremyndigheter.
23. september ble søknad om medlemskap i FN overlevert.
FNs sikkerhetsråd har begynt behandlingen av søknaden, med uavklart behandlingstid. USA har varslet veto. Kilde: NTB
Mest lest
Barbro Major er regiontillitsvalgt for Fellesforbundet i region Buskerud, og har snakket mye med medlemmene i året som har gått.
Privat
– Dette er helt jævlig. Det er kolleger som jeg har jobbet sammen med i ti år. Hva kan jeg si?
KRISE: Valgforsker Johannes Bergh mener Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet har kommet helt i skyggen av Senterpartiets sentraliseringskritikk.
Jan-Erik Østlie
Bunnotering for Ap: – Utrolig hvordan partiet sliter, sier valgforsker
SEKSUELL TRAKASSERING: Den eine kunden klapsa kvinna på rumpa då dei møttest på butikken, etter å ha fått beskjed av både kvinna og arbeidsgivaren hennar om at han skulla halde seg unna.
Colourbox
Kvinneleg mekanikar fekk to kundar dømt for tafsing, kiling og klaps: – Dommen har sett ein standard
Kantinekokken Monica Karlsen Moseby har vært permittert helt siden mars i fjor, og har søkt flere andre jobber uten å få napp. Hun er glad for at regjeringa nå vil forlenge permitteringsperioden. Samtidig sier hun: – Jeg forstår ikke hvorfor de ikke bare kan si at ordningene varer så lenge pandemien varer. Det er så usikkert for oss og for bedriftene, sier Moseby, som er medlem i Fellesforbundet.
Privat
Monica har snart vært permittert ett år: – Det er tøft. Bare å stå opp og vite at ingen har behov for deg
TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.
Paul S Amundsen
Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP
I en ny anbudsrunde kan alle flyselskap i EU/EØS søke på rutene. Derfor er det lagt inn svært tydelige krav til tilbyderne.
Leif Martin Kirknes
Kravene som kan gjøre det vanskelig for Wizz Air i Norge
OVERRASKET: Tillitsvalgt for vaktmestertjenesten, Geir Tjøstheim, og tillitsvalgt for renholdsarbeiderne, Jana John, begge for Fagforbundet, fikk ikke vite om privatiseringen før avgjørelsen var tatt.
Strandbuen/Stine Serigstad
Geir og Jana fikk sjokkbeskjed: – Jeg har tenkt at jobben min er trygg fordi jeg jobber i kommunen
Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.
Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen
Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata
Martin Håndlykken
Nå får Jonathan beholde dagpengene fram til sommeren
– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.
Per Flakstad
Vant i retten: Nå får Elisabeth høyere pensjon og råd til å besøke mannens familie
Vi mener ei regjering med Ap, SV og Sp, med Jonas Gahr Støre som statsminister, er best i stand til å styre landet, sier Mett Nord og resten av Fagforbundets forbundsstyre.
Jan-Erik Østlie
Mette Nord rykker ut etter utspill fra fylkesleder: – Støre er Fagforbundets foretrukne statsministerkandidat
(Illustrasjonsfoto)
pressefoto, WizzAir.com
Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet
Ole Palmstrøm
Permitterte får dagpenger til 1. oktober. Men det blir ikke feriepenger på dagpenger
Jonas Gahr Støre. Arkivfoto
Jan-Erik Østlie
– Skal regjeringen komme etter med enda nye innrømmelser, bør det være å gi feriepenger på dagpenger
Bjørnar Moxnes mener svekkelsen av lønns- og arbeidsvilkårene til togrenholderne er ønsket politikk fra regjeringens side.
Jan-Erik Østlie
Togrenholdere kjemper for å beholde lønna: – Stjerneeksempel på borgerlig politikk, mener Moxnes
Colourbox.com
Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb
Debatt
Tidligere professor i samtidshistorie ved Høgskolen i Innlandet.
Høgskolen i Lillehammer (HiL)
«Det som har skjedd, er at staten har konfiskert hele tjenestepensjonen min», skriver Paul Knutsen
Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kommer med nye grep for arbeidsledige. (Arkivfoto)
Thomas Brun / NTB
Maksperioden på dagpenger forlenges. Se hvem det gjelder
Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.
Jan-Erik Østlie
Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet
En forhøyet dagpengesats er viktig for å sikre lavtlønte gjennom koronakrisa, ifølge tillitsvalgt Djevat Hisenai.
Håvard Sæbø