Hvordan blir nye AFP?
Ordningen for avtalefestet pensjon (AFP) er en avtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet, basert på dagens pensjonssystem. Når det nye systemet er på plass, skal AFP tilpasses dette. Partene som "eier" ordningen skal komme med et forslag til nye AFP før neste hovedoppgjør våren 2008.
Ved forrige tariffoppgjør, våren 2006, lovet statsminister Stoltenberg å opprettholde dagens AFP-ordning fram til 1. januar 2010, datoen for pensjonsreformen. Løftet ble fulgt opp gjennom et forslag i statsbudsjettet for 2007.
I brevet til partene i arbeidslivet i våres pekte Stoltenberg på at regelverket for AFP måtte tilpasses den mer fleksible, nye pensjonsmodellen som nå er under behandling og som skal tre i kraft fra 2010.
Den nye modellen legger som kjent opp til at den som ønsker det, kan bli pensjonist med 62 år. Men det vil føre til lavere årlig pensjon enn ved 67 år. Partene i arbeidslivet skal være med i utformingen av nye AFP. Sitat fra brevet: "Regjeringen legger vekt på at denne tilpasningen må skje i samarbeid og forståelse med partene i arbeidslivet - og i respekt for de opparbeidede rettigheter som ligger i ordningen".
Statens bidrag lovfestes
Det første som slås fast i dagens pensjonsmelding er at Statens bidrag til AFP-ordningen skal lovfestes. Det foreslås videre at Staten viderefører "sitt samlede økonomiske bidrag til AFP-ordningen". Det omfatter også skattefordelene og opptjening av pensjonspoeng (dagens AFP-pensjonister tjener fortsatter opp pensjonspoeng til alderspensjonen fra 67 år).
Statens økonomiske bidrag skal beregnes ut fra dagens uttaksrate, altså hvor mange som benytter seg av avtalefestet pensjon. Bidraget justeres for det totale antallet personer som omfattes av AFP-ordningen. I stortingsmeldingen foreslås det videre at "Staten bidrar med samme andel av den totale finansieringen som i dag".
Denne setningen krever nok en nærmere avklaring når partene setter seg sammen. Menes med andel, dagens andel i kroner og øre eller prosentandel? Prosentandel vil forandre størrelsen på den virkelige utbetalingen, mens andel i kroner og øre må oppfattes som et fast beløp.
Arbeid uten kutt i pensjonen
Regjeringen slår i meldingen fast at AFP fortsatt skal sørge for "at de som ønsker det, kan gå av ved 62 år på en verdig måte". Dette skal skje gjennom et årlig påslag til alderspensjonen fra folketrygden. Alderspensjonen og AFP skal kunne kombineres med arbeidsinntekt uten at det går utover pensjonsutbetalingen. Med andre ord: du kan jobbe så mye du vil som AFP-pensjonist uten avkortning i pensjonen din.
Men: du får kun nye pensjonspoeng for arbeidsinntekten din, ikke for pensjonen. Det betyr at regjeringen foreslår å ta vekk dagens fordel med å kunne tjene opp pensjonspoeng mens du er AFP-pensjonist. Til gjengjeld vil den også fjerne dagens tak for hvor mye du kan tjene ved siden av pensjonen uten at det går utover pensjonsutbetalingen din.
Tanken bak dette er også selve hovedmålet med pensjonsreformen, nemlig å bevege folk til å jobbe flere år enn nå.
