Line Scheistrøen/LO-Aktuelt.no

Bjørndalen var invitert til å snakke om arbeidsinnvandring på et dilemmaseminar hos Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

– I dag er det størst problemer i verftsindustrien, fortalte Fellesforbundets leder. Også denne delen av industrien har nå et stort innslag av utenlandsk arbeidskraft, ved siden av byggebransjen.

Trues med hjemsendelse

– Om ikke daglig, så i hvert fall ukentlig får vi meldinger om underbetalte utenlandske arbeidere og at de trues med hjemsendelse og det som verre er, hvis de tar kontakt med oss. Slik skal vi ikke ha det! Utenlandske arbeidere kan ikke gå som en pariakaste hos oss i Norge, tordnet forbundslederen.

Diskusjon om overgangsregler

Bjørndalen understreket at forbundet ikke er imot arbeidsinnvandring, men:

– Det har vist seg at det er for mange tilfeller av grov utnytting av utenlandsk arbeidskraft, fremhevet han.

Fellesforbundet ønsker å beholde overgangsreglene, men ikke nødvendigvis til 2009.

– Vi mener de bør videreføres, men vi skal ikke kreve å ha dem fram til 2009 hvis det ikke er nødvendig. Det er vi villig til å diskutere etter hvert som vi ser utviklingen.

Bjørndalen mener at partene i arbeidslivet egentlig bør klare å ordne opp i slike problemer selv, men når de ikke klarer det, er svaret:

– Allmengjøring av tariffavtaler.

Krever solidaransvar for lønn

Han argumenterte også for innføring av såkalt solidaransvar, noe som innebærer at en arbeidstaker som ikke får lønn fra arbeidsgiver, kan kreve det fra oppdragsgiveren. Bjørndalen påpekte at mange land i Europa har det, og at også EU-organer har oppfordret til innføring. NHO er imidlertid skeptisk til en slik ordning.

Under åpningen av det utvidede frokostmøte understreket administrerende direktør i NHO, Finn Bergesen, at dagens begivenhet var mer som et dilemmaseminar å regne.

– Dette er et vanskelig problem, som vi ikke har noe enkelt svar på - heller ikke du, Bjørndalen, sa Bergesen muntert.

For mange ufaglærte?

Bergesen understreket at det fortsatt er et stort behov for arbeidsinnvandring i Norge, både i byggenæringen og innenfor offentlig sektor.

– Vi mangler arbeidskraft, men må klare å rekruttere den kompetansen vi trenger. Det er nødvendig at personene kan norsk, er samfunnsorientert og har nødvendig kompetanse. Det er det vi etterspør, sa Bergesen. Han er bekymret for at Norge trekker til seg for mange ufaglærte som kommer på grunn av høye lønninger, mens høyt utdannede ikke tiltrekkes fordi lønningene her til lands er lave sammenlignet med flere land i Europa.

– Canada og USA har en mer målrettet arbeidsinnvandring. De åpner arbeidsmarkedet, men ikke velferdssystemet. I mange land i Europa, Norge inkludert, er det omvendt. Hadde vi gjort det samme som i Canada, ville mange oppfattet oss som kynisk, tror Bergesen.

Frykter konsekvensene

Professor Grete Brochmann ved Institutt for Samfunnsforskning mener at Bergesen her snakker om det viktigste, men også vanskeligste spørsmålet på dette området: arbeidsmarked versus velferdsstaten. Brochmann understreket at det er et veldig komplisert innvandringsbilde, både juridisk og politisk.

– Norge trenger arbeidskraft, men frykter konsekvensene. Jeg mener bestemt at dette området trenger regulering. De som mener noe annet, tar grunnleggende feil, sa hun. Hun tror diskusjonen om midlertidig arbeidsinnvandring vil komme for fullt.

– Mine innsigelser er at det i liten grad er drøftet hvordan dette vil fungere i en tradisjonell velferdstenking. Jeg er sikker på at likebehandlingsprinsippet vil gå fløyten, sa Brochmann.

Professoren tror ikke arbeidsinnvandring kan løse Nordens arbeidskraftbehov, men kan være et viktig smøremiddel.

– Men vi må heve kompetansen til arbeidsinnvandrerne, hindre diskriminering av dem og utvikle arbeidslinja, sa hun.

Skremmende holdninger?

Diskriminering handler mye om holdninger, mente Per Bergerud, daglig leder i bemanningsselskapet Proffice Norge. Han refererte til en undersøkelse de gjennomførte i mai blant arbeidsgivere og ansatte som ifølge han viste skremmende holdninger til arbeidsinnvandring. Den viste blant annet at: - Arbeidsgivere har liten respekt for diskrimineringstiltak- Arbeidsgivere mener en utlending vil representere en bedrift dårligere enn en nordmann, selv med like kvalifikasjoner- 4 av 10 ansatte mener det er uproblematisk at innvandrere forbigås i jobbsøkerkø.

Unge mest negative

– Det er skremmende mange arbeidsgivere med holdningen: Utenlandsk arbeidskraft skal jeg ikke ha inn i min bedrift, sa Bergerud. At det er de unge ansatte som er mest negativ til arbeidsinnvandrin,g overrasker han også.

– Det betyr at skepsisen til arbeidsinnvandring er kommet for å bli. Disse holdningene blir ikke borte med den generasjonen som nå er på vei ut av arbeidslivet.

Bergerud tror det er viktigere med holdningsskapende tiltak enn lovregulering.