Innleide på hver 4. gård
En undersøkelse viser at hvert fjerde gårdsbruk i Norge planlegger å bruke arbeidstakere utenfra i de kommende årene. Åtte prosent av alle årsverk i norsk landbruk utføres nå av arbeidsinnvandrere fra øst, forteller forsker Johan Fredrik Rye ved NTNU i Trondheim.
Ingen vet eksakt hvor mange utlendinger som jobber i norsk landbruk – og på hvilke vilkår.
Nå driver Norsk senter for bygdeforskning ved NTNU et prosjekt som undersøker omfanget av innleid, utenlandsk arbeidskraft i landbruket. Og de er ikke bare østeuropeere.
– Ved siden av innleide folk fra Polen og Baltikum, er det et betydelig innslag av folk fra land utenfor EU. Til og med folk fra Vietnam blir fløyet inn til norske åkre, sier prosjektleder Johan Fredrik Rye til Magasinet for fagorganiserte.
4 av 10 har bærplukkere
Det er i underkant av 55.000 gårdsbruk i landet. En trendundersøkelse viser at 14 prosent av de spurte (som er 7.400 gårdsbruk) leide inn utenlandsk arbeidskraft i fjor. Bortimot 25 prosent planlegger å bruke arbeidskraft utenfra i åra som kommer.
Blant bruk som spesialiserer seg på frukt, bær og grønnsaker bruker allerede 4 av 10 innleid arbeidskraft fra sør og øst.
Åtte prosent av arbeidet
De bøndene som leiet inn utlendinger i fjor, hadde i snitt tre personer på gården. I hovedsak var de direkte ansatt, og de var i Norge i snitt 2,4 måneder.
Undersøkelsen viste at 22.000 arbeidsinnvandrere sto for til sammen 4.800 årsverk. Det er åtte prosent av samlet innsats i landbruket.
Sosial dumping?
Rye mener at Fellesforbundets erfaringer med sosial dumping i byggebransjen ikke uten videre kan overføres til landbruket. Delvis avhenger det av produksjonen – det er forskjell på intensiteten i jordbærplukking, med en stor arbeidsstokk, og for eksempel høsting av epler, som krever færre folk, sier han.
– Innleien i landbruket er ofte basert på personlige nettverk. De fleste bøndene kjenner folka godt og forholder seg aktivt til dem. Mange har innkvartert dem på gården og utvikler en form for personlig vennskap. Undersøkelsen tyder på at en fjerdedel har besøkt folkene i hjemlandet.
Men for mye nærhet er ikke alltid av det gode. Det kan bli vanskeligere for arbeidsfolkene å ta opp kritikkverdige forhold.
– Dette er et spørsmål om troverdighet. Det koster bøndene, bondeorganisasjonene og arbeidstakerne i landbruket veldig mye hvis det kommer oppslag om folk som jobber for 15 kroner timen, sier Rye.
Les hele artikkelen i Magasinet for fagorganiserte nr.9/2006
