SV mener å ha strukket seg langt i kampflysaken, siden partiet både har godtatt at flyene faktisk skal anskaffes, og at de blir amerikanske, ikke svenske. Men antall fly er ikke hogd i stein. Partiet gir heller ikke opp det nordiske perspektivet.

– Hvis Norge bestemmer seg for én hovedflybase, slik SV går inn for, vil det få betydning for antallet. Dessuten må den norske kampflykapasiteten ses i et nordisk perspektiv. At Norge velger amerikansk, svekker ikke det nordiske samarbeidet. En F-18 Hornet som tar av fra Finland, vil være over norsk område på noen få minutter, sier forsvarspolitisk talsmann Bjørn Jacobsen til NTB.

Han mener amerikanske og svenske fly utmerket godt kan operere sammen.

Enstemmig

Uavhengig av SVs innvendinger, ligger det an til at Forsvarets største materiellanskaffelse noensinne vil bli enstemmig vedtatt i Stortinget, trolig i mai en gang. Levetidskostnadene for en 30-årsperiode er anslått til 145 milliarder kroner, inkludert anskaffelse, oppgraderinger, trening og vedlikehold.

I stortingsproposisjonen «Nye kampfly til Forsvaret» ber regjeringen om fullmakt til å innlede forhandlinger, men presiserer at antallet vil bli fastsatt senere. Det føres likevel et grundig resonnement for hvorfor antallet bør være 56, og siden både Høyre og Frp vil ha flest mulig, er dette tallet trolig det endelige.

Fredag før jul la regjeringen fram den varslede proposisjonen om kjøp av kampfly. Nyheten om at ble F-35 (også kalt JSF) og ikke JAS Gripen hadde da vært kjent i flere uker, men tallet 56 var nytt for de fleste. Inntil da hadde debatten og anbudene vært basert på antallet 48, mens det nå er 56 som gjelder, 52 i operativ tjeneste og fire opplæringsfly stasjonert i USA.

Høringer

– Proposisjonen er en god invitasjon til Stortinget om å drøfte finansieringen og antallet, sier Bjørn Jacobsen. Han ser for seg både høringer og USA-besøk.

Han mener SVs viktigste bidrag så langt i prosessen rundt kampflyene har vært å få prisen ned gjennom konkurranse mellom først tre, så to, anbydere.

– Så får vi håpe at prisen på F-35 holder seg når kontraktsforhandlingene tar til. Når det gjelder antallet, spiller flere forhold inn, og regjeringen sier da også at den vil komme tilbake til Stortinget med forslag om endelig antall, sier Jacobsen.

Lederen av forsvarskomiteen, Høyres Jan Petersen, merker seg at proposisjonen er på knappe tolv sider, et ganske oppsiktsvekkende tynt dokument som basis for bruk av 145 milliarder kroner.

– Det bærer preg av at regjeringen har flertall og at prosessene blir lukket. Proposisjonen sier ikke stort mer enn pressemeldingen, og det er i snaueste laget, sier han til NTB.

Jo flere, desto bedre

Høyre vil gjennomgående styrke Forsvaret mer enn regjeringen er villig til, og Petersen er derfor glad for antallet nå er oppe i 56 kampfly. I januar får Stortinget formelt saken i plenum, og deretter skal komiteen velge saksordfører og legge opp et løp for behandlingen.

Petersen sier at komiteen skal holde seg til hovedmomentene og ikke finne på problemstillinger. Men en grundig behandling gir legitimitet til vedtaket. Komiteen skal til Lockheed Martins fabrikk i Texas i mars og deretter til Washington.

Frps forsvarspolitiske talsmann Per Ove Width synes også proposisjonen er «tynne greier». Han etterlyser innsyn i dokumentasjonen som viser hvorfor det amerikanske flyet ifølge regjeringen er så uendelig mye bedre enn det svenske.

– Dette holder rett og slett ikke. Vi blir bedt om å gi fullmakt til å forhandle om den dyreste våpenanskaffelse i Forsvarets historie, og da må vi altså få vite noe mer enn det som foreligger her. Komiteen går en aktiv vårsesong i møte, sier Width. (ANB-NTB)