Dette er bare noen få av de mange lovendringene som trer i kraft ved årsskiftet.

Noen av lovene har forårsaket heftig debatt, mens andre blir vedtatt uten at knapt noen legger merke til det. Småbarnsforeldre skal imidlertid merke seg at de neste år har lovfestet rett til barnehageplass for sine håpefulle.

Ny ekteskapslov

Størst strid har det vært om den nye ekteskapsloven. Loven slår fast at to personer uavhengig av kjønn kan inngå ekteskap. Kirken og andre trossamfunn har rett, men ikke plikt til å vie likekjønnede par. Registrerte partnere som ønsker det, kan få omgjort sitt partnerskap til ekteskap.

Det innføres også rett for likekjønnede ektepar til å bli vurdert som adoptivforeldre på lik linje med ulikekjønnede ektepar.

Den nye loven fører til endringer i bioteknologiloven, slik at lesbiske par får rett til å bli vurdert for assistert befruktning på samme måte som heterofile par.

Sexkjøp forbudt

Forbudet mot sexkjøp har fått mye oppmerksomhet. Bøter eller fengsel i inntil seks måneder blir strafferammen for den som skaffer seg seksuell omgang, eller handling mot vederlag, som det heter på lovspråket.

Dersom handlingen er særlig krenkende, blir strafferammen fengsel i inntil ett år ved kjøp av sex fra voksne og inntil tre år for kjøp av sex fra barn. Politiet får anledning til å pågripe, fengsle, ransake, overvåke og avlytte samtaler der en av samtalepartene samtykker.

Større åpenhet

I år krever kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) mer åpenhet fra lokale myndigheters side.

Den nye offentlighetsloven betyr at retten til innsyn er styrket. Det stilles strengere krav for å kunne unnta et dokument fra offentlighet. Loven åpner også for større innsyn i saksforberedende dokumenter mellom ulike interne organer.

For å få kommunene til å følge loven, har kommunalministeren skrevet et tre sider langt brev der hun ber kommuner og fylkeskommuner tenke gjennom hvordan de kan få til mer innsyn og åpenhet.

Ellers skal en ny lov sikre større redaksjonell frihet i mediene. Ifølge kulturminister Trond Giske (Ap) er hensikten å styrke grunnlaget for fri meningsutveksling. Loven slår fast at redaktøren skal lede den redaksjonelle virksomheten og treffe avgjørelser i redaksjonelle spørsmål.

Helselover

På helsesektoren er det viktige lovendringer fra nyttår. Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) skal også behandle saker som er oppstått i privat helsetjeneste, slik de gjør ved skader oppstått i offentlig helsetjeneste. Loven har ikke omfattet private helsetjenester tidligere fordi de private forsikringsselskapene ikke har vært villige til å gi slik forsikring som loven forutsetter.

En ny bestemmelse i pasientrettighetsloven gjør det mulig å gi helsehjelp til personer selv om de motsetter seg hjelp. Reglene åpner for bruk av tvang dersom det er nødvendig. Det blir ellers strengere krav til attester for helsepersonell.

Ellers blir diskriminerings- og tilgjengelighetsloven utvidet slik at det blir lovforbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. (ANB-NTB)