Usikrede østarbeidere
En av tre ledere i byggebransjen mener at bruk av østeuropeisk arbeidskraft kan skape farlige situasjoner på byggeplassene. Nesten en av fem mener at det har ført til flere ulykker, viser en fersk Fafo-rapport.
Det første store prosjektet i noe europeisk land for å studere virkningene av arbeidsinnvandring er avsluttet. Fafo-rapporten "Fra øst uten sikring?” handler om EU-utvidelsen og konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet (HMS) på norske bygge- og anleggsplasser.
Rapporten er ført i pennen av forskerne Anne Mette Ødegård, Sigmund Aslesen, Mona Bråten og Line Eldring. Førstnevnte presenterte de viktigste funnene på en Fafo-konferanse i ettermiddag.
Flere ulykker?
Et spørsmål forskerne stiller, er om bruk av østeuropeisk arbeidskraft fører til flere ulykker og større sikkerhetsrisiko. Svaret er ikke entydig, men mye peker i den retning. En av tre ledere i byggebransjen mente at bruk av østeuropeisk arbeidskraft kan skape farlige situasjoner. Nesten en av fem mente at det har ført til flere ulykker.
– Dette må sies å være et vesentlig funn, sa forsker Anne Mette Ødegård og la til at det er sterke mistanker om at skader og ulykker ikke blir rapportert, noe tilsynsinspektører og regionale verneombud har kommet med meldinger om.
Mørketall
En rapport fra Oslo Legevakt, der 50 arbeidsulykker fra bygg og anlegg ble undersøkt, viste at 37 av ulykkene skulle vært akuttanmeldt til Arbeidstilsynet. Bare 12 ulykker ble faktisk meldt.
Fafo-rapporten gjengir en inspektør i Arbeidstilsynet: ”Jeg tror det må være underrapportering. Målt mot den høye aktiviteten og den sikkerhetsstandarden vi ser ute, er det rart at det ikke rapporteres om flere ulykker."
Det går videre fram av undersøkelsen at de østeuropeiske arbeiderne ofte jobber isolert fra de andre og at språkproblemene er store.
– Vi har også hørt en del historier om at skadde østeuropeere er kjørt ut av landet, fortalte Ødegård.
Nesten halvparten innleie
Fafo-rapporten baserer seg blant annet på en spørreundersøkelse blant 1244 bedrifter innen bygg og anlegg. 35 prosent i byggebransjen hadde brukt arbeidere fra de åtte nye EU-landene (ikke Malta og Kypros). Buskerud, Oslo og Hordaland var de fylkene som gjorde mest bruk av denne arbeidskraften. 46 prosent var innleid, 27 prosent fast ansatt og 18 prosent var ansatt hos underleverandører.
Mangel på arbeidskraft var den viktigste motivasjonsfaktor, deretter kommer reduserte lønnsutgifter. Mulighetene for å kunne omgå arbeidstidsbestemmelser var også en faktor for noen.
HMS vanskeligere å samordne
Andre resultater av spørreundersøkelsen var at 63 prosent mente at østeuropeerne var mer arbeidsvillige. 60 prosent opplevde språkproblemer og 58 prosent lavere sykefravær. Bare 12 prosent opplevde østeuropeerne som mer kvalifisert.
Nesten halvparten av de spurte mente at bruk av østeuropeisk arbeidskraft gjorde HMS-samordning vanskeligere. Nesten like mange svarte at HMS-arbeidet ble vanskeligere å gjennomføre.
Opplæring i HMS og språk
Det viktigste de store bedriftene innen byggebransjen gjør, er opplæring i HMS (42 prosent) og opplæring slik at arbeidsledere kan bli tospråklige (41 prosent). Regionale verneombud og tilsynsinspektører melder om at språk er hovedproblemet. De understreker at Arbeidstilsynet må være mye ute i ”felten”. Sju av ti bedriftsledere var positive til allmenngjøring.
Oftere borte i farlige situasjoner
Direktør i Direktoratet for Arbeidstilsynet, Ingrid Finboe Svendsen, fortalte at tilsynet hadde 802 tilsyn i byggebransjen i 2006. De ga 636 pålegg som var rettet mot arbeidsforholdene for innvandrere, og iverksatte stansing i 402 tilfeller.
– Vi registrerer at det var hyppigere akutte farlige situasjoner for arbeidsinnvandrere enn andre, sa hun.
Mange var uten kontrakt, og det ble avdekket en del svart arbeid og elendige boforhold.
Bare forsvinner
Arbeidstilsynet fikk sterkere sanksjonsmuligheter fra 1. desember etter lov om allmenngjøring og utlendingsloven.
– Erfaringene så langt tyder på at en del virksomheter bare forsvinner fra arbeidsplassen etter besøk. Dessuten at det fins mange fiktive enmannsbedrifter. I år vil tilsynet satse videre i byggebransjen, men også innen verftsindustri og landbruk, spesielt gartnerier.
Mest lest
LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.
Håvard Sæbø
LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet
Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.
Jan-Erik Østlie
Løsning i lønnsoppgjøret, ingen streik. Her er årets økonomiske ramme
Brede Edvardsen er nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund. Han frykter for konsekvensene hvis lavtlønte vektere mister tillegget i lønna.
Øyvind Aukrust
4.000 vektere kan miste tillegg i lønna: – Dette er et helt hårreisende krav av NHO, mener topptillitsvalgt
Hanna Skotheim
Nav er klare for å betale ut feriepenger på dagpenger før sommerferien
Martin Guttormsen Slørdal
Gunvor (81) har slitt ut åtte motorsager: – Jeg har mange trær på samvittigheten
KAN SMITTE: Fordi forurenset tøy kan etterlate seg koronavirus i hjemmet, bør arbeidsklær, for eksempel i helsevesenet, vaskes i et profesjonelt vaskeri og ikke hjemme, mener Industri Energi og Norsk Renseri- og Vakseriforening.
Ole Palmstrøm
Derfor advarer vaskeriene mot å vaske arbeidsklærne hjemme
Renholderne var blant de yrkesgruppene som fikk lavlønnstillegg i mellomoppgjøret i 2019.
Håvard Sæbø
Hvem kan få lavlønnstillegg i årets lønnsoppgjør? Disse fikk et ekstra løft sist
LO og NHO ble enige i årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.
Håvard Sæbø
Hvordan kan 2,25 kroner i timen bli 2,7 prosent? Lønnsoppgjøret forklart
Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.
Emmie Olivia Kristiansen
16 støtteordninger du kan ha krav på nå. Her er den samlede oversikten
Sissel M. Rasmussen
Tonje (18) anbefaler yrket som nesten ingen jenter velger
LO-leder Peggy Hessen Følsvik og administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO kan se fram til to intense dager når årets lønnsoppgjør skal avgjøres
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Slik foregår meklingen
FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.
Tormod Ytrehus
Nå blir det likevel feriepenger på dagpenger for småbarnspappa Ørjan. Så mye kan han få
Kommentar
Ihne Pedersen
«Norske journalister kjøper NHOs skambud til vanlige folk», skriver Mímir Kristjánsson
Debatt
Man blir sittende igjen med inntrykket av at sykepleierne alltid har blitt hengende etter på lønna. Det er feil, skriver Torgny Hasås. (Illustrsjonsfoto)
Colourbox.com
«Lederen i Sykepleierforbundet mener jeg har misforstått sykepleierlønna. Det er feil»
Administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid, riksmekler Mats Ruland og LO-leder Peggy Hessen Følsvik kommer til å ha mye med hverandre å gjøre gjennom meklingsinnspurten som foregår fredag og lørdag. Frist er natt til søndag.
Leif Martin Kirknes
Innspurten på lønnsoppgjøret er i gang: – Streik er en mulighet, sier LO-lederen
Ansatte som har vært permittert risikerer at store deler av ferietillegget spises opp av skattetrekk, hevder HR-selskapet Simployer.
Colourbox.com
Feriepenger på dagpenger blir ikke trukket i skatt i juni
Asfaltarbeidere er blant dem som står klare til å streike.
Dorthe Karlsen
2500 medlemmer av Arbeidsmandsforbundet kan gå ut i streik søndag
JUBLER: Peter Barkar, hovedtillitsvalgt i Implenia fram t il 15. april, jubler over at utenlandske anleggsarbeidere som ikke kommer seg på jobb, skal få kompensasjon med etterbetaling fra 29. januar. Bildet er tatt før korona en kom, da han fortsatt kunne møte opp på kontoret på Lysaker.
Sissel M. Rasmussen
De kom seg ikke på jobb: Nå skal EØS-pendlerne få kompensasjon for inntektstapet
Ole Erik Almlid og Peggy Hessen Følsvik.
Leif Martin Kirknes
LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet
Emmie Olivia Kristiansen