Stig H. Christensen/ LO-Aktuelt.no

Både Tandberg og Mandip Kaur i fagforeningen for de hotell- og restaurantansatte i Oslo beskriver forholdene i store deler av hotellnæringen som et råttent spill. De sitter på betydelig oversikt over arbeids- og lønnsforholdene på Oslo-hotellene.

– Noe av det verste er de såkalte ”ringehjelpskontraktene”. Det er et slags opplysningsskjema for arbeidsgiver, og ingen arbeidskontrakt, som alle etter loven har krav på, sier de to.

Ingen ansettelseskontrakt

På et eksemplar LO-Aktuelt sitter med, står det: ”Dette er ingen ansettelseskontrakt”. Et sted står det :”Tilkalles ved behov”. Og her er noe av problemet for den ansatte, som gjerne er innvandrer. De har ingen forutsigbarhet, må bare stille når arbeidsgiver ringer. Saken er at alle har krav på ansettelseskontrakt, men de færreste får det i tillegg til "ringehjelpskontraktene”.

På sistnevnte skjema står det ingenting om arbeidstid, turnus, lønn eller pauser.

– Dette er heller ingen kontrakt om midlertidig ansettelse, sier de to. Den skal ha en klar tidsavgrensing.

Ingen betaling for overtid

For halvannet år siden ba de tillitsvalgte om timelister ved et stort Oslo-hotell, både for faste og ekstrahjelper. Det viste seg at det var like mange timer for ekstrahjelperne. Forskjellen er at de nesten aldri får betalt for overtid.

Mandip Kaur beretter om et tilfelle hun kjenner til:

– Det var en ekstrahjelp som begynte klokka 5 om morgenen og gjerne arbeidet til midnatt. Det er 19 timer på ett døgn. Samme ekstrahjelp hadde over 400 timer på en måned, mens normen for dette turnusarbeidet er 154 timer.

– I dette tilfellet krevde vi fast jobb på fulltid og fikk det, sier de to tillitsvalgte. Ifølge Arbeidsmiljøloven har man krav på fast jobb, hvis en har gått vakter jamt og trutt et år.

– Noen ganger krever vi fast arbeid tidligere, hvis vedkommende i praksis har full arbeidsuke, sier Kaur og Tandberg.

Undergraver rettigheter

Ekstrahjelper blir mange steder spurt om å jobbe overtid uten overtidsbetaling. Sier de nei, får de en synkende stjerne og blir kanskje ikke tilkalt på en stund.

Kaur mener at ekstrahjelper som godtar å jobbe lengre enn vanlig dag uten overtidsbetaling, ødelegger for de fast ansatte. De blir da aldri tilbudt overtidsarbeid, fordi det blir dyrere for bedriften. Arbeidsmiljøloven fastsetter for øvrig overtidsbetalingen til minimum 40 prosent.

– Husøkonomene har ofte stramme budsjetter. De blir presset fra begge kanter, mener Kaur.

Fortere og fortere

Før var malen gjerne at man skulle rengjøre 18 rom om dagen. Nå er det mange som har krav på seg til å rengjøre 20-25 rom på skiftet.

– Dette fører til et voldsomt press for å jobbe fort. Mange blir jo redd for ikke å bli innkalt på nytt, sier de to tillitsvalgte. En konsekvens av situasjonen er at arbeidsgiver i neste omgang krever at enda flere rom blir vasket i løpet av en arbeidsdag.

Sosial fordømmelse

Oslo-avdelingen kom nylig over et hotell der det jobber en rekke jenter fra Thailand, og hvor prestasjonskravene er enorme. Kommunikasjonen foregår på thai og andre grupper blir presset ut. Kommentarer som ”Alle andre greier 29 rom, det må du også klare”, eller ”Du må hjelpe NN, for hun er så treg” bidrar til å sette ansatte under et voldsomt press.

– I slike tilfeller spiller lederne på frykten for sosial fordømmelse. Dette skaper en intern justis, ifølge Kaur og Tandberg. De kjenner til eksempler hvor en person har vært ekstravakt i tre år, altså får vakter som er avtalt fra dag til dag. Riset bak speilet ligger der hele tiden.

Hardt arbeidspress, høyt sykefravær

– Hvis de ikke stiller opp, ringer de ikke igjen. En kvinne følte seg presset til å takke nei til sin beste venninnes bryllup, fordi hun kunne bli innkalt som ekstravakt! Ifølge fagforeningen henger det høye sykefraværet sammen med hardt arbeidspress. Dermed sikrer hotellene seg en lang liste med ekstravakter.

– Det kan gjerne være fem – seks faste og 20 ekstravakter på avdelingen for romrenhold, forteller Kaur.

Usunn konkurranse

Til tider får en eller flere ekstravakter tilbud om fast ansettelse, bare det holdes hemmelig. Dermed oppstår en usunn konkurranse hvor de ulike ekstravakter blir spilt opp mot hverandre.

– Det største problemet er mangel på arbeidskontrakter og faste vaktlister, mener Kaur. Vaktlistene regulerer vakter, og skaper dermed forutsigbarhet. De forteller hvor lenge du skal jobbe og når det er pauser. Lønna blir forutsigbar på den måten, samtidig som stillingsandelen framgår.

Over alle grenser

Pauser er ikke nødvendigvis pauser for mange hotellansatte.

– Det skjer stadig vekk at man ikke får pause i det hele tatt eller blir avbrutt i pausen, forteller Mandip Kaur.

– Noen blir igjen etter at vakta er slutt for å rydde opp og fylle på tralle, eller for å få vekk skittentøy. Dette blir da gratis arbeid for arbeidsgiver. Kaur mener mange ekstrahjelper, gjerne med innvandrerbakgrunn, klandrer seg selv for at de ikke klarer jobben på 7,5 timer.

Lærlinger som ordinær arbeidskraft

– Noen ser det slik at det ikke er noe over sjefen, men i Norge har vi lover som også arbeidsgiverne må forholde seg til, minner Kaur om. Hun har mange eksempler på at lærlinger er brukt som ordinær arbeidskraft og at det har vært så som så med oppfølgingen.

– Lærlinger kan ha 11 timers dager uten overtidsbetaling. Da kaller de det så fint for ”interessetimer”, forteller de to.

– Gjelder disse forholdene bare på ”små bakgårdshoteller”? – Nei, langt ifra. Dette gjelder selv de ”beste” hotellene. Jo større et hotell er, jo flere ansatte, og jo mer snusk. Disse uholdbare forholdene gjelder for mange personer på de fleste hoteller i Oslo, påstår Kaur.

Vansker

Erfaringene til de to tillitsvalgte er at det hører med til sjeldenhetene at nyansatte får høre om muligheten for å organisere seg. Mange ledere innen bransjen har også lagt store hindre i veien for tillitsvalgte, ved å nekte dem soleklare rettigheter. Grovt sett regner de to med at det fins 100.000 som jobber i bransjen i Norge og at rundt 70.000 sogner til deres organisasjonsområde.

Når dette skrives, er i underkant 11.000 personer medlemmer av Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet, som siden 1. juni er en seksjon i Fellesforbundet.