Hermann Möhring/ Magasinett.org

Fellesforbundets viktigste krav, ved siden av innsynsretten til de tillitsvalgte, var at oppdragsgivere skulle være solidarisk ansvarlig for de ansattes lønn, overtidsbetaling og feriepenger hos underentreprenører og utleiebedrifter (såkalt solidaransvar). Det vil si at oppdragsgivere skal stå inne for disse forpliktelsene hvis egen bedrift svikter.

For drastisk?

Arbeids- og Inkluderingsdepartementet mente under forberedelsen til lovendring at solidaransvar ville være et svært inngripende tiltak: "Det vil kunne påføre bedriftene betydelige økonomiske og administrative byrder. Spesielt vil det kunne ramme små og mellomstore bedrifter.”

Stortingets Arbeids- og Sosialkomité var enig i argumentasjonen og foreslo å sette solidaransvar på vent. Dette ble 7. juni vedtatt av Odelstinget, sammen med resten av lovendringene.

Ikke tid til ekstraomganger

Fellesforbundets rådgiver Kjell Skjærvø er ikke glad for denne konklusjonen.

– De sier at det vil føre for langt i denne omgang å innføre et sånt ansvar. Det betyr jo at vi er nødt til å gå en omgang til. Det får vi gjøre, men vi har ikke tid til ekstraomganger her.

Fornøyd med sanksjonsmidler

Skjærvø er imidlertid fornøyd med de nye reglene for innleie og at lovverket gir Arbeidstilsynet bedre sanksjonsmuligheter.

– Jo, det er bra. Vi har fått sterkere rettigheter når det gjelder innleie av arbeidstakere enn før - sjøl om vi ikke har fått helt gjennomslag for det vi ville. Og Arbeidstilsynet har fått sanksjonsmuligheter, ikke bare overfor arbeidsgivere som ikke retter seg etter allmenngjøringsvedtak, men også overfor oppdragsgivere. Det har vi ment hele tida, understreker rådgiveren.

Fast ansettelse som vilkår

– Hva med godkjenningsordningen for bemanningsforetak? Fornøyd med den?– Jo, men her er det viktig å se på hvilke krav som stilles. Sannsynligvis blir det slutt på at ei hvilken som helst pølsebu på Grünerløkka kan drive med utleie. Det er jo et framskritt, sier Skjærvø tørt.

– Men dét avdelingene våre slåss for, og som Fellesforbundet har krevd, er at det skal være faste ansettelser i bemanningsselskapene. Det må være et vilkår for å leie ut folk fra bemanningsselskapene at de utleide arbeidstakerne er fast ansatt hos utleier, mener rådgiveren bestemt.

Bekymret over taushetsplikten

– Fellesforbundet fikk endelig gjennomslag for at de tillitsvalgte gis innsynsrett i arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår på allmenngjorte områder. Dette må da føles bra, etter år med med omfattende argumentasjon og dragkamp med arbeidsgiverorganisasjoner?

– Jo, det er bra, men jeg må si at utforminga av denne innsynsretten bekymrer meg. Det er koblet taushetsplikt til de tillitsvalgtes innsynsrett. Da blir det spesielt viktig å se på hvordan forskriften til loven blir utformet, altså hvordan innsynsretten og taushetsplikten skal se ut i realiteten.

Innsynsrett arbeidsgiverens plikt

Skjærvø mener at minst fire forutsetninger må innfris for at innsynsretten skal være noe verdt:

1. Fellesforbundet har krevd at innsynsretten utformes som en plikt for arbeidsgiver i de tillitsvalgtes egen bedrift til å dokumentere hvilke lønns- og arbeidsvilkår de ansatte hos underentreprenører og utleievirksomheter har.

– Det står vi på. Våre tillitsvalgte har ingen anledning til å gjøre jobben til Arbeidstilsynet. Den må Arbeidstilsynet sjøl, gjerne med vår støtte, mener rådgiveren.

2. En eventuell taushetsplikt må bare gjelde opplysninger som uttrykkelig er hentet inn ved hjelp av bestemmelsen.Opplysninger som er innhentet, eller mottatt på annen måte, kan ikke være belagt med noen taushetsplikt.

3. Det må avklares at opplysninger, som er innhentet ved hjelp av bestemmelsen, fritt kan benyttes i drøftelser og forhandlinger med egen arbeidsgiver, også ved behandling av tvister etter Hovedavtalen oppover i systemet.

– Det skal ikke gjelde taushetsplikt i forhold til egen arbeidsgiver, oppdragsgiver eller egen organisasjon, syns Skjærvø.

4. Forskriften utformes slik at den ikke er til hinder for at den tillitsvalgte fritt kan benytte opplysninger den har mottatt fra eller fått bekreftet av arbeidstakere når de har gitt samtykke til det.

Innsyn eller knebling?

– Dette er svært viktig. I den grad vi har greid å hjelpe utstasjonerte arbeidere fra Polen og de baltiske landene, så har det vært når vi har hatt en høy profil i media. Det har vi gjort når de utenlandske arbeiderne sjøl har vært enig i det, påpeker han.

– Det må vi fortsatt kunne gjøre. Ellers er det ikke innsynsrett vi har fått. Da er det knebling av våre tillitsvalgte. Og utstasjonerte arbeidere som jobber i Norge vil være enda dårligere stilt enn det de er i dag. Det kan vi ikke godta, understreker Skjærvø.