EF

De siste årene har det rast en til tider heftig debatt i svensk LO om hvilke virkemidler som kan få bukt med de seiglivede lønnsforskjellene mellom menn og kvinner.

Likelønnspott

I 2006 lanserte LO-leder Wanja Lundby-Wedin en modell som likner mye på modellen den norske likelønnskommisjonen foreslo to år senere. Wedin ville at alle LO-forbundene skulle kreve at en viss sum ble satt av i en egen pott som skulle deles ut i form av ekstra lønnstillegg i bransjer med særlig stort innsalg av lavlønte kvinner.

Ikke aktuelt!

Forslaget fikk Metallarbeiderforbundets leder, Stefan Løfven, til å se rødt. Han ville ha seg frabedt alt snakk om likelønnspott og truet med å kjøre sitt eget sololøp, uten å ta hensyn til de felles LO-kravene. Løfven argumenterte med at en tradisjonell lavlønnslinje ville virke bedre:

– Det er lønnsnivået som må være avgjørende. En satsing på lavlønnstillegg gjør at forskjellen mellom kvinners og menns lønninger minsker, hevdet Metallsjefen.

«Dette er merkelig»

I dag fastslår LO-Tidningen at Metalls satsing på å heve minstelønningene ikke har virket slik Stefan Løfven mente det ville gjøre. Tvert imot har forskjellen mellom menns og kvinners lønn økt, både i 2007 og i 2008.

– Dette er merkelig. Vi har problemer med å finne forklaringer, sier Metalls forhandlingssekretær Veli-Pekka Säikkälä til LO-Tidningen.

Døra på gløtt

Säikkälä er fortsatt skeptisk til alt snakk om likelønnspott, men ikke så blankt avvisende som Metall har vært til nå:

– Vi misliker modellen, men man skal aldri si aldri. Vi får diskutere dette under LO-samordningen og så får vi vurdere situasjonen når forhandlingene starter, sier forhandlingssekretæren til LO-Tidningen i dag.