Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Det nærmer seg denne vårens vakreste eventyr i fagbevegelsen: LO-kongressen.

Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) er et forbund i LO og skal sjølsagt dit. Men fordi forbundet er blant de minste i LO-familien, har det bare én delegat som naturlig nok er Geir Bjørkli. Men også forbundssekretær Asle Aase regner med å bruke sin mulighet som observatør.

På sparket.

NFF har ikke fremmet noe eget forslag til kongressen. Bjørkli forteller at det jo er mulig å ta opp forslag til forbedringer av for eksempel LOs handlingsprogram der og da, altså på kongressen.

– Saker som ikke direkte berører oss, har vi aldri tatt mål av oss til å mene noe om. Det er vi ikke store nok til. Vi har små ressurser og nok med våre egne områder. Likevel mener vi jo noe om saker som ligger til behandling på kongressen. På en sånn kongress er det mye en må ta stilling til og avgjøre på sparket, sier han.

Kongressuttalelser.

Asle Aase er helt enig med sjefen.

– Det er ufattelig mange viktige saker som fremmes på kongressen for å bedre og sikre norske arbeidstakeres rettigheter. Og for å utvikle velferdsstaten videre, sier han.

Aase mener at forbundets motstand mot barn i fengsel kunne vært gjenstand for en uttalelse på kongressen, mens Bjørkli nevner saken om at psykisk syke mennesker ikke har noe i fengsel å gjøre som et eksempel på noe det kunne vært naturlig om LO-kongressen lagde en uttalelse om.

– Vi fremmet jo et forslag om en uttalelse mot barn i fengsel på LO Stats representantskapsmøte på Gol i fjor, men ble merkelig nok ikke hørt, sier forbundslederen.

Ikke sekretariatsplass.

LO hadde en gang et kriminalpolitisk underutvalg, eller en arbeidsgruppe under sosialpolitisk utvalg. Dette eksisterer ikke lenger. Hvorfor det ble lagt ned, veit ikke Bjørkli. Spørsmålet er kanskje om LO tar kriminalpolitikk seriøst nok.

– Vi har et politisk dokument som LO og Arbeiderpartiet har gått sammen om å lage. Dette viser at LO er enige med oss i kriminalpolitikken, sier Aase.

– LO kunne vel signalisert en noe større interesse for våre saker, men de stiller jo opp når vi spør. Det samarbeidet vi har hatt med LO i enkeltsaker, er vi fornøyde med. LO er tilgjengelige. Og vi har møter med ledelsen i LO når vi vil, sier Bjørkli.

– Men du er ikke til stede i LO-sekretariatet hver mandag?

– Nei, men hadde vi hatt noe mer enn observatørstatus, hadde vi møtt opp hver eneste gang. Vi er aleine i LO når det gjelder å representere kriminalpolitikken, men konstaterer at vi ikke har fått plass i LO-sekretariatet.

Ingen visjonær politikk.

Aase poengterer at det fins flere arenaer for påvirkning.

– Vi går direkte til politikerne fra alle partier med sakene våre, sier han.

Gjennom ledere i fagbladet og i andre fora har Bjørkli forsøkt å argumentere for at den jobben kriminalomsorgsansatte gjør har samfunnspolitisk betydning.

– Tenk hvor mange sykehjemsplasser vi kunne fått om kriminalomsorgsansatte gjennom den jobben de gjør klarer å redusere tilbakefallsprosenten med fem prosent. Likevel satser ikke politikerne på oss. Tror de ikke på sin egen politikk? Og hva med for eksempel forebyggende tiltak for barn og unge? Vi har dessverre ikke politikere som tenker langt og visjonært. Det var ikke lønnsomt å bygge opp Finnmark heller, sier Bjørkli.

– Er kriminalomsorgen synlig nok i det offentlig rom?

– Det letteste som fins er å komme ut i mediene med skandalesaker. Men er dette riktig måte å profilere oss på? Det er klart det er viktig for NFF å skaffe seg et godt offentlig omdømme, sier Geir Bjørkli.