Nina Sandås, LO-Aktuelt

nina.sandaas@lomedia.no

Når over 18 millioner mennesker går arbeidsledige bare i EUlandene og økonomien ventes å krympe med minst 2 prosent i år, er forhandlingsrommet trangt i mange utsatte sektorer. Særlig bil- og verkstedsindustrien er i faresonen.

Ifølge en rapport fra Eurofound – det europeiske institutt til forbedring av leve- og arbeidsvilkårene – er oppfinnsomheten stor for å unngå nedbemanning og oppsigelser, mens bedriftene rir av den økonomiske stormen.

Det Dublin-baserte instituttet viser til tre typer tilpasninger som blir forhandlet fram med fagforeningene lokalt: redusert arbeidstid, betalt eller ubetalt sabbatsperiode og jobbgaranti i omstrukturering. Mange steder er redusert arbeidstid balansert med mulighet til opplæring og kompetansebygging.

I Sverige har forbundet IF Metall sagt ja til at foreningene lokalt kan gå med på 20 prosent lavere lønn mot tilsvarende lavere arbeidstid. Avtalen er kritisert av andre forbund.

Også i Norge har vi sett slike eksempler. Hos byggevareleverandøren Icopal har de ansatte akseptert en midlertidig lønnsnedgang på 3,5 prosent i lønn ut 2009. Reduksjonen er et av flere sparetiltak for å møte situasjonen i byggebransjen. Fra 2010 blir lønnen imidlertid satt tilbake til dagens nivå.

Europeisk Faglig Samorganisasjon (EFS) er veldig skeptisk til ren lønnsreduksjon. Én ting er hva den enkelte arbeidstaker risikerer, en annen er hvordan lønnsfastsettelsen blir påvirket og samfunnsøkonomien generelt.

For å begynne med den enkelte først; en avtale om lønnsnedsettelse bør alltid være midlertidig og ha elementer som handler om eventuell økonomisk kompensasjon senere. Dersom arbeidsgiver går konkurs vil en avtale om lønnsreduksjon bety tapte penger i oppsigelsestiden fra konkursboet. Lønnsnedsettelse påvirker også feriepenger og framtidig pensjon.

Arbeidsgiversidens påstand om at arbeidsmarkedet og lønnsfastsettelsen i Europa er rigid og lite fleksibel, motbevises virkelig i disse dager. Risikoen er at dynamikken i lønnsfastsettelsen nå reagerer for kraftig. Redusert forhandlingsstyrke kan medføre at vi får en lønnsspiral nedover og ned mot null, frykter EFS.

Faren er at dette kan tippe over i null inflasjon, til og med deflasjon. Og da må sentralbankene begynne å heve rentenivået igjen, midt i den økonomiske krisen. I all korthet vil det bety at krisen forsterkes.

Fleksibilitet og lønnsmoderasjon bør altså praktiseres med måte. «Å spare seg til fant» lyder et gammelt ordtak som fortsatt har relevans.

Hvis fagforeninger aksepterer lønnskutt, bør de kunne forlange at topplederne som motvekt kutter bonus, utbytte og fallskjermer. Lønn for tre måneders oppsigelsestid bør holde for alle.

LO-Aktuelt nr. 6/2009