JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Splittet i synet på solidaransvar

Byggherren kan ikke lenger skylde på useriøse underentreprenører som ikke betaler arbeiderne den lønna de har krav på, de må ta hele ansvaret.

Det blir framtida hvis arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen (Ap) går inn for å lovfeste solidaransvar for utbetaling av lønn, melder Dagsavisen.

Han mener solidaransvar kan være et effektivt virkemiddel i kampen mot sosial dumping. Regjeringen vil forsikre seg om at utenlandske arbeidstakere har like lønn- og arbeidsvilkår som norske arbeidere. Arbeidsministeren har uttalt at solidaransvar skal komme på plass så fort som mulig, ifølge fagbladet Magasinet.

Solidaransvar betyr i praksis at hovedarbeidsgiver på en byggeplass har ansvaret for at arbeidstakere hos underentreprenører får rettmessig lønn.

– Vi mener at solidaransvar kan være med å heve bransjens omdømme. Vi får luket ut de mer useriøse aktørene og entreprenørene vil bli mer kritiske til hvilke underleverandører de tar inn, sier konserndirektør Pål P. Syse i Skanska, et av Norges største entreprenørselskaper med over 4.000 ansatte.

Uenige om solidaritet

Med dagens system kan oppdragsgiver indirekte tjene på at lønnsplikten ikke overholdes av underentreprenører, ved at prisen på tjenestene blir lavere.

Ute ved Lambertseter senter i Oslo jobber Risto Valkonen i Skanska sammen med kolleger om å bygge et nytt miljøsenter.

Han har arbeidet i selskapet i over 30 år, og er skeptisk til en innføring av solidaransvar.

– Jeg er redd for at et så stort ansvar vil føre til at mindre bedrifter går konkurs, fordi de ikke har råd til å sitte som en lønnsgarantist for alle på byggeplassen, sier Valkonen.

Han er ikke alene om å stille spørsmålstegn ved konsekvensene av et solidaransvar. Mens Fellesforbundet, LOs største forbund i privat sektor, ønsker solidaransvar velkommen, stritter NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon) sterkt imot.

– Det er et alvorlig og svært inngripende tiltak mot arbeidsgivere. Vi tror ikke solidaransvar for lønn er måten å hindre sosial dumping på. Regjeringen burde vente med å se på effektene av nye tiltak de har igangsatt, sier direktør Sigrun Vågeng for arbeidslivspolitikk i NHO.

Solidaransvar for lønn står høyt på lista i handlingsplan II mot sosial dumping, som regjeringen la fram i statsbudsjettet for 2009.

Første nestleder Anders Skattkjær i Fellesforbundet er uenig med NHO og synes deres holdning er beklagelig.

– Vi har mange eksempler på at utenlandske arbeidstakere ikke får den lønna de har krav på i Norge. Solidaransvar er et viktig tiltak i kampen mot sosial dumping.

Rammer små bedrifter

NHO-direktør Sigrun Vågeng er bekymret for de små og mellomstore bedriftene som ikke har nok kapital til å sikre at alle får den lønna de har krav på.

– Dette forslaget vil ramme disse bedriftene kraftig, og innebære at større og etablerte oppdragstakere blir favorisert fordi de har størst kapital, sier Vågeng.

Pål P. Syse i Skanska forteller at selskapet har gått gjennom sin egen virksomhet og funnet ut at de ikke ville fått noen tap dersom bestemmelsen om solidaransvar var gjeldende i 2008.

– Ordningen som er etablert med Startbank oppfyller langt på vei disse behovene. I tillegg er det viktig med kontraktsbestemmelser som gjør at vi har mulighet til å avvikle oppdraget i det øyeblikket vi avdekker forhold som ikke er som de skal, sier Syse. (ANB)

- Regjeringen vurderer å innføre solidaransvar for utbetaling i lønn som en del av allmenngjøringsloven.

- Arbeidsdepartementet mener solidaransvar kan være et effektivt virkemiddel i kampen mot sosial dumping. De vil sikre at utenlandske arbeidstakere får lønn- og arbeidsvilkår på lik linje med norske arbeidere.

- Fellesforbundet, LOs største forbund i privat sektor, ønsker forslaget velkommen, men NHO stenger døra.

Med dagens system kan oppdragsgiver indirekte tjene på at lønnsplikten ikke overholdes av underentrepenører, ved at prisen på tjenestene blir lavere.

(Kilder: Dagsavisen/Arbeids- og inkluderingsdepartementet) (ANB).

Annonse
Annonse