Menn tjener 5 000 mer
Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn øker i privat sektor og står stille i offentlig sektor.
I Likestillings- og diskrimineringsombudets nye samfunnsregnskap som ble lansert i dag går det tydelig fram at det er en lang vei å gå for full likestilling – også i arbeidslivet.
Korrigert for deltid tjente kvinner i privat sektor 5400 kroner mindre i måneden enn menn i 2006, en økning på 300 kroner fra året før. Tilsvarende tjener kvinner i offentlig sektor 3850 kroner mindre enn menn, en forskjell som har holdt seg relativt konstant. Det er fortsatt slik at i yrker der kvinner er overrepresentert er lønna lavere enn ditto for menn.
Mye arbeidslivsklager
Ombud Beate Gangås sier at arbeidslivet dominerer i de klagesakene hennes kontor behandler, og at klagene gjelder alt fra likelønn og graviditet til stillingsannonser som diskriminerer på grunnlag av alder, språkkunnskaper eller funksjonshemming.
– Vi kan ikke ta det for gitt at likestillingen går sakte framover. Utviklingen kan også gå tilbake dersom man mister initiativet, sier Gangås i en kommentar til lønnsutviklingen.
Holdes utenfor
Nøkkelen til endring i samfunnet ligger i arbeidsmarkedet, mener Gangås. Derfor er ombudet bekymret for at lite har skjedd for å inkludere mennesker med nedsatt funksjonsevne trass i IA-avtalen.
– Vi trenger nye virkemidler, og mer kunnskap om strukturelle problemer. Det er ikke gitt at problemet er at arbeidsgivere ikke ønsker å ansette folk med nedsatt funksjonsevne, sier Gangås.
Årlig måling
Samfunnsregnskapet skal etter planen bli en årlig måling av status for Likestillings-Norge. I årets utgave går det blant annet fram at bare 50 prosent av personene mellom 16 og 66 år med nedsatt funksjonsevne er i arbeid, at førstegenerasjons innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn er overrepresentert i serviceyrker med lav status og lav lønn og at andelen som jobber ufrivillig deltid har økt fra 2005 til 2006.
Røde tall
– De stereotype måtene folk innretter livene sine på må endres, sier Gangås. Hun mener det nye samfunnsregnskapet får fram de røde tallene for likestilling, og at det fortsatt betydelige utfordringer å ta tak i.
Beate Gangås sier at tilgang til arbeid er en vesentlig forutsetning for likestilling mellom kjønnene og for å gi nye grupper i samfunnet like muligheter.
Tiltak
– Beate Gangås foreslår en rekke konkrete tiltak for et mer likestilt arbeidsliv:
– Lovfestet rett til heltid.
– Full barnehagedekning må snarest innfris.
– Tredelt foreldrepermisjon, fire måneder øremerket hver av foreldrene og fire måneder de fritt kan fordele.
– Gi far rett til fedrekvote uavhengig av mors yrkesaktivitet.
– Heve taket for lønnskompensasjon ved foreldrepermisjon fra 6 til 8 G.
– Forbud om å spørre om graviditet og familieplanlegging under jobbintervju.
– Kontantstøtten må avvikles, den er en bremsekloss for likestilling.
– Ny forskrift til arbeidsmiljøloven slik at rekrutteringsfirmaer som står bak aldersdiskriminerende stillingsannonser kan holdes ansvarlig.
– For å oppnå likelønn må arbeidsvurderingssystemer som bedriftene kan bruke for å sikre likelønn gjøres gratis og lett tilgjengelige.
– Bedrifter bør etablere en ordning med livsfasesamtaler med sine ansatte, med særlig fokus på mannlige ansatte. Målet er å finne en god balanse mellom jobben og omsorgsforpliktelsene hjemme.
– Arbeid mot diskriminering og trakassering på grunn av kjønn, etnisitet, funksjonshemming, seksuell orientering, alder eller religion må bli en del av virksomhetens ordinære HMS-arbeid.
– Unntakene for tros- og livssynssamfunn i arbeidsmiljøloven og likestillingsloven må fjernes.
– Ordningen med yrkesskadeerstatning må revideres for bedre å ivareta kvinnetypiske yrkesskader.
Kommuner gjør det dårlig
Likestillings- og diskrimineringsombudet har utarbeidet en metode for å sammenlikne likestillingsnivået i ulike sektorer. På en skala opp til 10 er det kommunene og næringslivet som kommer dårligst ut, med 5 som resultat. Det trekker kraftig ned at mens omtrent 70 prosent av de som jobber i kommunene er kvinner, er bare 30 prosent av høyere lederne kvinner. Heller ikke på ordførersiden står det så bra til, bare 17 prosent er kvinner.
Den etniske likestillingen har også langt fram, under en prosent av kommunestyrerepresentantene har ikke-vestlig bakgrunn. Også ungdom er underrepresentert. Ombudet foreslår at valglister ikke skal kunne godkjennes med mindre begge kjønn er representert med 50 prosent, slik det er grunnlovsfestet i Frankrike.
Styreledere
Næringslivet får samme lave resultat som kommunene, noe som blant annet skyldes at bare tre prosent av styrelederne i almenaksjeselskap er kvinner, og bare 19 prosent av topplederne i privat sektor er kvinner.
Beate Gangås foreslår å utvide loven om kjønnsrepresentasjon i styrene til almenaksjeselskaper til også å omfatte andre store selskaper i Norge.
Likestillingstopper og -bunner
I samfunnsregnskapet utroper Likestillings- og diskrimineringsombudet en rekke topper og bunner i likestillingsarbeidet. Tromsø kommune får skryt som Norges mest likestilte kommune og Posten Norge for full likestilling i toppledelsen og prosjektet. Regjeringen får ris for ikke å ha inkorporert FNs kvinnekonvensjon i menneskerettsloven slik de lovte i Soria Moria, og Forskningsrådet får på pukkelen for å «framstå som en dinosaur i likestillingsarbeidet, 70 prosent av alle forskningsmidlene går til menn».
Stortinget: 36 prosent kvinner, 64 prosent menn.
Regjeringen: 44 prosent kvinner, 56 prosent menn.
Statlige styrer, råd og utvalg: 46 prosent kvinner, 54 prosent menn.
Kommunestyrer: 36 prosent kvinner, 64 prosent menn.
Ordførere: 17 prosent kvinner, 83 prosent menn.
Rådmenn: 16 prosent kvinner, 84 prosent menn.
Toppledere i privat næringsliv: 19 prosent kvinner, 81 prosent menn.
Styreledere allmennaksjeselskaper: 3 prosent kvinner, 97 prosent menn.
Styremedlemmer allmennaksjeselskaper: 25 prosent kvinner, 75 prosent menn.
Uteksaminerte ved høyere utdanning: 62 prosent kvinner, 38 prosent menn.
Professorer: 17 prosent kvinner, 83 prosent menn.
Yrkesdeltakelse: 85 prosent menn og 77 prosent kvinner mellom 25-66 år.
Deltid: 44 prosent kvinner, 13 prosent menn.
Lønn: Kvinner tjener i gjennomsnitt 85 prosent av menns inntekt. Det utgjør en forskjell på 5.000 kroner i måneden for heltidsansatte.
(Kilde: Likestillings- og diskrimineringsombudet)
Mest lest
Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.
Ida Bing og husleie.no
Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre
STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.
Lene Svenning
Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert
SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.
Jan Inge Haga
Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte
RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Sjåfør Monica får etterbetalt 82.000 kroner: – Det er ikke gøy å gå til sak, men det skal være lov å være syk
Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.
Lise Åserud / NTB
FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon
Det var under dette arbeidet dødsulykken skjedde på Metallco Aluminium i november 2017. Bildet er fra en video avdøde Sverre Aandahl lagde to år før ulykken der han dokumenterte arbeidet sitt. Hjullasteren til høyre i bilde har skuffa full av skrapmetall som den heller i kassa foran på det andre kjøretøyet. Dette kjøretøyet kjører så skuffa inn i smelteovnen, og metallet blir skjøvet inn i ovnen. Temperaturen i ovnen kan være opp mot 950 grader. Hvis en får vann i støpen, kan ovnen eksplodere. Det var det som skjedde, da ulykken inntraff.
Privat, skjermdump fra YouTube
Verneombud og ansatt døde etter eksplosjon på arbeidsplassen. Daglig leder dømt til fengsel
Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.
Jan-Erik Østlie
Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen
STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.
Erlend Angelo
Permitteringer i vente i ytterligere 15 kommuner: – Det er dramatisk å stenge ned kjøpesentrene
UTSATT: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at siste halvår i fjor var det ansatte i serveringsbransjen den yrkesgruppa med mest koronasmitte. (Illustrasjonsfoto)
colourbox.com
Smittet på jobb: 611 har søkt Nav om å få covid-19 godkjent som yrkessykdom
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og nestleder Peggy Hessen Følsvik jobber i tospann for å få innført pensjon fra første krone.
Jan-Erik Østlie
Pensjon fra første krone: Derfor sier LO nei til NHOs forslag
Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget
Sissel M. Rasmussen
Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden
Kronikk
De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.
Tormod Ytrehus
«Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte»
Hovedtillitsvalgt Gro-Irene Hobber Hansen
Brian Cliff Olguin
Opptil 45.000 kan bli permittert på Østlandet: – Det er trist, vi håper det ikke blir langvarig, sier tillitsvalgt
LO-advokat Atle Sønsteli Johansen. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Skal det være to eller 14 dagers varslingsfrist for permitteringer? LO-advokatene svarer
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener at såkalte ostehøvelkutt ikke kan forklare hvorfor Danmark tester flere virusprøver for mutasjoner enn Norge.
Leif Martin Kirknes
Høie forsvarer budsjettkuttene i Folkehelseinstituttet (FHI)
Kommentar
Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
«Regjeringen snakker som om deres egen kompensasjonsordning er perfekt. Det er den ikke»
KLAR TALE: – Det burde hete nødundervisning, som de kaller det i Danmark, for det er det det er – ikke skole, sier Henriette Sofie Selnæs. Hun mener vårens eksamener bør droppes.
Sissel M. Rasmussen
Ungdomsskolelærer Henriette (48) er forbanna: – Det burde hete nødundervisning, ikke skole
Pensjonspolitiske talsperson Lise Christoffersen i Ap
Jan-Erik Østlie
Ap og Rødt vil ha omkamp på omstridte pensjonsforslag
FHI-direktør Camilla Stoltenberg
NordForsk
FHI advarte om konsekvenser av nedbemanning allerede i 2017
Vlantanas 1500 lastebiler har blitt et kjent syn på motorveier over hele Europa. Vlantana Norge gikk bedriften konkurs i 2020. Selv etter konkursen fortsatte Vlantana å kjøre i Norge. Her er en litauisk Vlantana lastebil fotografert på døgnhvileplassen i Lier i sutten av juli 2020.
Roy Ervin Solstad