JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

De unge kvinnene hyller Gro

Likestillingen har stått på stedet hvil etter Gro, mener Lubna Jaffery Fjell (29), Anette Trettebergstuen (27) og Ingvild Kjerkol (33).



20.04.2009
09:34
16.12.2013 09:40

Men «mor Gro» ser håp i deres inntreden i Aps mektige sentralstyre.

Det er 35 år siden hun selv, som et ubeskrevet blad, trådte inn i norsk toppolitikk. Nå sier Gro Harlem Brundtland at det viktigste Arbeiderpartiet kan gjøre for å bedre likestillingen i egne rekker er nettopp å heise unge kvinner inn i sentralstyret og andre tunge posisjoner.

– Det er de som får prøve seg som er rekrutteringsgrunnlaget om ti år, sier Gro Harlem Brundtland til Dagsavisen.

For:

Det blir jo i utgangspunktet en stor forskjell i partiet om det er en mann eller en kvinne som er partileder og statsminister. Men det må være lov å være mann og likevel partileder og statsminister. Ikke sant? Ellers blir det feil, konstaterer Brundtland, men ler godt av tanken.

Superstjerne

13 år etter at hun ugjenkallelig trådte ut av norsk politikk, er Gro her igjen. For å hylles på 70-årsdagen i dag – på Aps landsmøte og fest.

Tross god stemning og få stridssaker i Ap, er ikke alt såre vel. Det mener iallfall de tre nye kvinnene som etter alle solemerker velges inn i sentralstyret tirsdag. De etterlyser mer likestillingsbråk – ikke minst om likelønn.

– Kjønn bestemmer fortsatt lønn i Norge. Men Ap har skrudd på pauseknappen, likestillingen har stått litt stille, mener Anette Trettebergstuen.

– Alle er mot rasisme også. Men det å vedta noe bindende, er viktig, slår Lubna Jaffery Fjell.

– Vi må ikke bli sjøltilfredse. Og det kan Ap fort bli, sier Ingvild Kjerkol.

Dagsavisen har samlet dem til en prat om arven etter Gro – før de tre og leder av kvinnenettverket, Anniken Huitfeldt, stiller til en «dagen-før-dagen-hyllest» av Gro.

– Hun er jo det nærmeste vi kommer en superstjerne! Jeg får litt hjerteklapp, ler Fjell.

Leder av Aps kvinnenettverk, barne– og likestillingsminister Anniken Huitfeldt, minner om at Gros familie– og likestillingspolitikk endret Norge. Og dermed alle norske kvinners liv.

– Det viktigste er at vi ikke må velge mellom barn og jobb. Vi kan velge begge deler, sier Huitfeldt.

Da Brundtlands barn var små var det tre måneders fødselspermisjon og barnehage først når barna var tre år. Skolen sluttet klokka elleve, det var ingen skolefritidsordning.

– Den gang hadde man ingen rettigheter når barna var syke. Situasjonen er dramatisk annerledes idag, slår Brundtland fornøyd fast.

– Må velge selv

I fjor svingte Brundtlands tidligere politiske motstander, nei-dronning Anne Enger, pisken. Over 300 sider i rapporten «Kjønn og lønn» slo Likelønnskommisjonen som Enger ledet fast at lite har skjedd med lønnsforskjellene i Norge de siste tjue årene. Kvinners tjener fortsatt 85 prosent av menn og forskjellen synes skrevet i stein.

Men Gro Harlem Brundtland er blitt mildere med årene, og mener deltid og andre forskjeller mellom kvinner og menns yrkeskarriere kan være akseptable forklaringer.

– Vi må ikke ha en debatt hvor tallene ikke er «rene». Hvis man har ulikt timetall og ulikhet ellers, er det forståelig, mener Brundtland.

Mange i Ap ønsker lovfestet tredeling av svangerskapspermisjonen, slik at minst en tredel er forbeholdt mannen. Likelønnskommisjonen påviser at store lønnsforskjeller oppstår nettopp i småbarnsfasen. Brundtland virker skeptisk.

– Individet må ha en innflytelse på hvordan de velger å innrette livet sitt. Slik er det også med lønn. Det er ikke slik at så lenge kvinner og menn ikke tjener likt, jobber likt og tar prikk like valg, så er vi ikke likestilte. Det blir feil, sier hun.

– Jeg husker i programarbeidet i 1977, da var det noen av kvinnene fra LO som slo i bordet og sa at vi måtte kjempe for heltidsstillinger for alle. Men jeg visste at mange kvinner ønsket å jobbe deltid i en periode. Vi må ha fleksibilitet, mener Brundtland.

Hun ble glad da LO-leder Yngve Hågensen 1. mai 1999 talte nettopp om dette; om det nye, fleksible arbeidslivet, som ga valgmuligheter for kvinner og menn i ulike faser av livet.

– Vi må ha et bredt perspektiv på hva som er framgang og legge til rette for reelle valgmuligheter, sier Brundtland.

Vil løfte minoritetene

Siden 1990 har det innvandret nær 350.000 personer fra land utenfor Europa. Mange mener at den viktigste likestillingskampen i Norge nå, foregår blant minoritetskvinner.

– Vi hadde et homogent samfunn i 1974. Nå er det kommet inn andre kulturer, og mange av de utfordringene vi mente vi hadde nedkjempet, dukker opp igjen i en annen form. Mye er blitt en selvfølge for unge kvinner med etnisk norsk bakgrunn, påpeker Brundtland.

Hun mener at det er avgjørende at minoritetskvinner selv reiser seg og krever endring.

– Da bringer de debatten opp og inn i det offentlige rom. Og det blir lettere å trekke disse jentene og kvinnene med i våre samfunn, sier hun.

Yrkesdeltakelsen til minoritetskvinner er fortsatt lav, særlig blant kvinner med pakistansk bakgrunn. I 2007 jobbet bare tre av ti pakistanske kvinner. Blant etniske minoriteter sett under ett, jobber halvparten av kvinnene.

– Utdanning, jobb og egen inntekt var avgjørende i den norske likestillingskampen. Hvordan ser du på innvandrerkvinners yrkesdeltakelse?

– Dette er komplekst, folk må få velge hvordan de vil leve sine liv. Men i en del av disse miljøene blir jentene holdt tilbake, og det er et brudd på våre verdier og prinsipper, fastslår Brundtland.

Tøffe tider

Etter en ufattelig oppgangstid styrer Ap-leder Jens Stoltenberg nå mot stadig økende arbeidsledighet og fallende eksportinntekter. Brundtland vet godt hvordan dét er. Da hun var statsminister i «Kvinneregjeringen» fra 1986 til 1989 var Norge i dype økonomiske problemer. Gro priser seg lykkelig over at hun – selv om hun ikke fikk Norge inn i EU – fikk på plass en EØS-avtale.

– Det var et slit. Men jeg er stolt og glad for at vi fikk på plass den avtalen, slik at vi kunne gå til valg i 1993 på slagordet «Stø kurs». Jeg tenker med gru på om vi ikke hadde hatt EØS-avtalen nå som den internasjonale finanskrisen har skyllet inn over oss, sier Brundtland.

Hennes største politiske nederlag kom i EU-kampen, og selv i dag ser hun litt betuttet ut når hun tenker tilbake på nei-natta 28. november 1994.

– Det var trist, men jeg hadde gjort det jeg kunne, fastslår hun.

70-årsdagen gir rom for refleksjon også om gamle politiske motstandere, som tidligere Høyre-leder Kåre Willoch og de klassiske «Gro og Kåre»-debattene. Willoch er fortsatt en markant samfunnsdebattant og har blitt en varm talsmann for palestinerne, unge mødre og Downs-barna.

– Hvem har forandret seg mest, du eller Willoch?

– Det er helt opplagt Kåre Willoch! Han er blitt klokere med årene. Dessuten har han lært av sine barn. Vel, det gjør vi vel alle, sier Brundtland. (ANB)

Miljøvernminister 1974-79

Norges første kvinnelige statsminister i 1981

Statsminister i to perioder til: 1986-89 («Kvinneregjeringen») og 1990-96

Ap-leder 1981-1992, da hun gikk av etter sønnen Jørgens selvmord

Ledet FNs kommisjon for miljø og utvikling 1984-87

Generaldirektør i Verdens helseorganisasjon (WHO) 1998-2003

FNs spesialutsending for klimaspørsmål fra 2007

Bor deler av året i Nice i Frankrike sammen med mannen Arne Olav

Utdannet lege

Kilder: stortinget.no/Dagsavisen

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
20.04.2009
09:34
16.12.2013 09:40



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne fikk beskjeden: «Får du jobb i Oslo, må du aldri finne på å slutte»

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Tri Nguyen Dinh

Hanne er permittert for tredje gang på to år. – Jeg har 2000 kroner igjen å leve for

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Håvard Sæbø

Klubbleder Lars Olav saksøker matgiganten Tine: – Oppfølginga gjorde meg syk

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Tonje Paulsen Solem

De ansatte har ventet på avgjørelsen i fire måneder: På tirsdag får de svar

Håvard Sæbø

Bedrifter har fått femdoblet strømregningen: Dette mener Norsk Industri-sjefen vi må gjøre nå

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

HAVNET I RIKSDAGEN: Postnord-avsløringene i Norge ble debattert i den svenske Riksdagen 20. januar.

Frilanser

Svensk riksdagspolitiker mener Sverige bør skamme seg over Postnord-skandalen i Norge

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Ole Martin Wold

Inger og Jon Rune kunne tjent opptil 40.000 kroner mer i staten