Nina Sandås, LO-Aktuelt

nina.sandaas@lomedia.no

Bellona-leder Frederic Hauge var synlig stolt i dag over sin fagavdeling med 70 ansatte som har kommet med anbefalinger om mål for utslippskutt, virkemidler og løsninger for «Norges helhetlige klimaplan». Dokumentet har format som en stortingsmelding over 140 sider, der alle sektorer beskrives og sees i en sammenheng. Høringsfristen er satt til 15. juni.

– Dette er en milepæl. Vi er frustrerte over at regjeringen ikke har konkretisert hva som må til for å nå målene i klimaforliket og at det ikke skjer før valget. De rike landene må kutte klimautslippene med 85 prosent, ifølge FN. Da må vi gjøre mye mer enn kjøpe klimakvoter, sa Hauge da planen ble presentert i Oslo i dag på Bellonas årskonferanse.

Bellonas mål er å kutte karbonsutslippene i Norge med 30 prosent innen 2020 fra 1990-nivå, være et nullutslippssamfunn i 2040 og karbonnegativt i 2050.

– Politikerne trenger å utfordres på hvilke virkemidler som er virksomme. Det vet vi etter mange års samarbeid med næringslivet. Men vi legger også hodet på blokka ved å presentere vår egen klimaplan. Vi håper på innspill fra fagbevegelsen, bedrifter, privatpersoner og organisasjoner, framholdt Hauge.

Han fortsatte med å peke på hva hindringene er i statsforvaltningen for å få fortgang i klimapolitikken. Det handler om manglende kunnskap, om stor innflytelse fra sosialøkonomene og sulteforing i lang tid av Statens forurensningstilsyn (SFT).

Bellonas melding er derfor også et innspill direkte til SFT som akkurat nå er i en prosess med å konkretisere prosjektet Klimakur. Det skal legges fram 1. november. Ifølge SFT-sjef Ellen Hambro er Bellona-meldingen skreddersydd for etaten og det mest omfattende innspillet SFT har mottatt. Hambro gratulerte med imponerende bredt og langsiktig arbeid og mente det er viktig at klimaplanen legges fram nå, før valget.

Uhemmet skryt kom også fra miljøminister Erik Solheim som sa seg «utrolig imponert» over hva miljøorganisasjonen har fått til og at den blir lyttet til også ute i verden.

– Det er helt klart ikke nok kriseforståelse i det norske folk eller blant politikerne. Havnivået stiger nå så raskt at det er en svær trussel mot hele menneskeheten. Vi må diskutere livsstil, men grunnleggende må løsningen på klimakrisen være teknologisk og bestå av mange løsninger, framholdt Solheim.

Han var enig i krikken mot kvoteregimet: Det er det beste økonomiske virkemidlet, men det driver ikke fram nye teknologiske løsninger.