JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ledighet til fornyelse av arbeidet

Styring: For å finne en bærekraftig løsning på krisa trenger vi en sterkere og mer demokratisk styring av økonomien. Arbeidstakerne må få større innflytelse på hva vi skal produsere, hvem som skal produsere det og hvor, og de må få større innflytelse på fordelingen av overskuddet. Hva skal arbeid være i en demokratisert økonomi?



10.05.2009
23:08
16.12.2013 09:59

Et av menneskenes mest langvarige prosjekter er å kvitte seg med det tunge manuelle arbeidet. Vi forsøker å fordele og forenkle det arbeidet som trengs for å opprettholde et rimelig liv. I de greske bystatene skulle eiendomsbesitterne vie tiden sin til kontemplasjon og diskusjoner om moral, fornuft og dannelse, mens slavene tok seg av alt det livsnødvendige arbeidet. I middelalderen beskriver den katolske kirken arbeidet som Guds straffedom for syndefallet, en byrde på linje med sykdom og «kvinners smerter under barnefødsel ». Arbeidet var med andre ord en straff som noen utvalgte ble tvunget til å utføre.

Slaveriet ble etterfulgt av livegenskap og husmannsordninger i jordbrukssamfunnet. Det store skiftet i arbeidet kom med kapitalismen og industrialiseringen på 1700-tallet. Da ble arbeidskraft en «vare» som kunne kjøpes og selges, og ikke lenger en vond forpliktelse overfor Gud eller eiendomsbesitterne. Sånn sett ble kapitalismen en frigjøring også for arbeidet.

Teknologien har bidratt til å redusere arbeidsmengden vesentlig, samtidig som verdien av det som produseres øker betydelig. For 150 år siden brukte engelske arbeidere omtrent halvparten av levetiden sin på arbeid, mot omtrent en femdel i dag. I Norge bruker vi enda mindre av levetiden på lønnsarbeid.

Nyere forskning viser at arbeidet er viktig for formingen av vår identitet, integritet, sosiale rolle og status i samfunnet. Arbeidet oppfattes ikke lenger som et nødvendig onde, men også som en mulighet til å utvikle og realisere seg selv og sine egne interesser. Foreløpig gjelder dette unge arbeidstakere med høyere utdanning.

Hvordan vi oppfatter arbeidet er ikke statisk. Det forandrer seg med kulturell, sosial, økonomisk og politisk utvikling i samfunnet, og vi finner også forskjeller mellom ulike grupper i samfunnet. Globalt vil vi også i dag finne igjen slaveri, livegenskap og de andre formene for brutal undertrykkelse som vi selv har kvittet oss med. Arbeidet er skjevt fordelt mellom de som har mye og de som har lite, og mellom fattige og rike land. Arbeid er helt forskjellige ting avhengig av hvem vi er og hvor vi bor.

Så langt regner fire av ti industribedrifter med lavere sysselsetting i 2009. I bygg og anlegg vil regjeringens tiltak for å «pusse opp infrastrukturen» kanskje holde bransjen gående gjennom deler av nedturen. De marine og maritime næringene ser ut til å måtte gå noen tøffe runder. Karmsund Maritime Service gikk konkurs på grunn av kredittproblemer, til tross for fulle ordrebøker. Varehandel og en del tjenesteyting rammes tidlig og antakelig hardt, avhengig av hvor lang- varig og dyptgripende tilbakeslaget blir. Uansett kan vi slå fast at en del virksomheter kommer til å bli nedlagt, og mange må nedbemanne.

Nedleggelser og nedbemanning skaper ledighet, men den frigjør også kompetanse og arbeidskapasitet. Dermed står vi overfor et valg: Skal vi se på den reduserte sysselsettingen som arbeidsledighet og trygdekostnader, eller skal vi se på den som frigjort kompetanse som vi kan investere i noe nytt? Det eneste vi vet med ganske stor sikkerhet er at de markedene som kollapset i kjølvannet av finanskrisa neppe gjenoppstår. Det kommer til å være andre varer og tjenester som etterspørres, med andre aktører og i andre markeder når oppgangen en gang kommer. Vi vet lite om hvilke varer og tjenester de vil etterspørre når og hvor, men det er likevel mye vi kan gjøre for å være forberedt.

En del industribedrifter nedbemanner ved å redusere arbeidstiden for alle fra fem til fire og tre dagers arbeidsuke, slik bildelproduksjonen på Raufoss og Christiania Spigerverk har gjort. Dette er solidariske løsninger som bidrar til at langt færre blir helt ledige, som sørger for at arbeidsmiljøet kan opprettholdes gjennom krisa og som vedlikeholder all kompetansen i virksomheten selv om arbeidsmengden reduseres. For Nav spiller det neppe noen rolle hvordan nedbemanningen gjøres så lenge summen av ledighetsstønadene blir den samme. I stedet for tilskudd til hver enkelt ledige kunne det gis tilsvarende beløp til tiltak i virksomheten. Eksempelvis kunne de to nevnte bedriftene få tilskudd til å lønne ansatte de to «ledige» dagene i uka, og bruke denne tiden til å heve kompetansen og videreutvikle miljø, sikkerhet og effektivitet i virksomhetene. Vi kunne gå fra «ledighetstrygd» til «ledighetslønn».

Om vi i tillegg klarte å se Nav og Innovasjon Norge i sammenheng, kunne vi også komme fram til løsninger der den kompetansen og arbeidskapasiteten som ble frigjort av krisa blir brukt til produktutvikling, forbedring av produksjonsprosesser, utvikling av samarbeid mellom virksomheter og bygging av framtidsrettede markedsrelasjoner. I så fall ville vi bruke krisa som en anledning til å «pusse opp verdiskapingen i Norge», og ikke bare infrastrukturen. Ledighetslønn vil være betaling for arbeid som skal styrke omstillingsevnen og konkurransekraften i arbeidslivet når oppgangen kommer.

Når oppgangen kommer kan det ikke lenger være arbeidsgiverne som alene bestemmer hva vi skal produsere. «Oppgangsmodellen» må ta utgangspunkt i arbeidstakernes samlede kompetanse og kapasitet for å bestemme hva vi skal lage, hvordan og hvem av oss som skal gjøre det. Disse beslutningene må bygge på strategier for bærekraftig produksjon, arbeidsgivernes risikoevne og arbeidstakernes standarder for «det gode arbeid». Ledigheten kan gi oss anledning til å ta samfunnsansvaret på alvor i norsk arbeidsliv.

Det må være den kunnskapen og kompetansen vi stadig utvikler som bestemmer hva vi skal lage og hva arbeidet vårt skal være. Til nå har det vært omvendt: Arbeidsgiverne bestemmer hva vi skal lage, hvilke oppgaver som skal løses, og hva som trengs av kunnskap for å løse dem. Dette er forskjellen på et innovativt og skapende arbeidsliv der stadig ny kunnskap bestemmer hva arbeid skal være, og et arbeidsliv som lar markedet alene begrense hva vi skal kunne og hva arbeid skal være. Den største utfordringen ligger på arbeidsgiverne. Er de i stand til å dele makt med de ansatte og deres tillitsvalgte på en måte som fornyer arbeidets innhold, form og overskudd? Deling av makt må være en forutsetning for «ledighetslønn» og fellesskapets støtte til virksomheter under krisa.

LO-Aktuelt nr. 8/2009

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
10.05.2009
23:08
16.12.2013 09:59



Mest lest

Tre år er den vanlige maksperioden for arbeidsavklaringspenger den Høyre-ledede regjeringa innførte i 2018. (Illustrasjonsfoto)

Tre år er den vanlige maksperioden for arbeidsavklaringspenger den Høyre-ledede regjeringa innførte i 2018. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox.com

Flere tusen kan miste AAP-støtten denne uka. Se hvem som rammes

Mannen kom seg ikke til Tromsø på grunn av dårlig vær. «Kågtind II» dro på fiske utem ham. Nå må rederiet Nergård Havfiske betale fiskeren for turen.

Mannen kom seg ikke til Tromsø på grunn av dårlig vær. «Kågtind II» dro på fiske utem ham. Nå må rederiet Nergård Havfiske betale fiskeren for turen.

Geir Vinnes/MarineTraffic.com

Fisker ble forlatt på kaia og mista 230.000 i lønn da flyet hans ble kansellert

Brian Cliff Olguin

Tone trodde ikke sine egne ører da sjefen ringte og ville ha henne tilbake i arbeid

KOMMENTERER SAKEN: Nav-direktør Hans Christian Holte beklager Navs språkbruk overfor syke Geir: – Slike formuleringer er noe av det som forteller meg at denne saken kunne vært håndtert annerledes.

KOMMENTERER SAKEN: Nav-direktør Hans Christian Holte beklager Navs språkbruk overfor syke Geir: – Slike formuleringer er noe av det som forteller meg at denne saken kunne vært håndtert annerledes.

Jan Richard Kjelstrup / ASD. Innfelt: Skjermdump av frifagbevegelse.no

Hva gikk galt da Geir ble mistrodd? Nå vil Nav-sjefen finne svar

BEVISST MISFORSTÅTT?: Abid Raja mener man her med vitende og vilje ønsker å misforstå ham. Den avtroppende likestillingsministeren mener det er leit at noen ønsker et debattklima hvor de som deltar må være pinlig nøyaktige i alle ordvalg i alle settinger.

BEVISST MISFORSTÅTT?: Abid Raja mener man her med vitende og vilje ønsker å misforstå ham. Den avtroppende likestillingsministeren mener det er leit at noen ønsker et debattklima hvor de som deltar må være pinlig nøyaktige i alle ordvalg i alle settinger.

Jan-Erik Østlie. Innfelt: privat

Rajas ordvalg skaper kraftige reaksjoner: – Helt hårreisende

MER PRIVATISERING: EUs jernbanepakke fire innebærer blant annet obligatorisk bruk av konkurranse ved tildeling av kontrakter om persontransport med jernbane.

MER PRIVATISERING: EUs jernbanepakke fire innebærer blant annet obligatorisk bruk av konkurranse ved tildeling av kontrakter om persontransport med jernbane.

Tormod Ytrehus

EUs jernbanepakke 4 blir en del av norsk lov: – Regjeringen gir blaffen i at de nettopp har tapt

Christina Siljan Hjerpekjøn konsentrerer seg om å hjelpe barnet når hun kommer inn i familier som tror på konspirasjonsteorier om barnevernet.

Christina Siljan Hjerpekjøn konsentrerer seg om å hjelpe barnet når hun kommer inn i familier som tror på konspirasjonsteorier om barnevernet.

Hanna Skotheim

Christina har fått spørsmål om hun får bonus for å stjele barn

Artikkelen om Noora (6) som hadde for få leker ble produsert av en løgnfabrikk. Faktisk.no avdekket den raskt som en klassisk falsk nyhet.

Artikkelen om Noora (6) som hadde for få leker ble produsert av en løgnfabrikk. Faktisk.no avdekket den raskt som en klassisk falsk nyhet.

Colourbox/LO Media

Løgnfabrikker og grupper på Facebook sprer falske nyheter om barnevernet

Mannen var ansatt som boresjef på riggen Scarabeo 8 da han mistet beinet etter en motorsykkelulykke.

Mannen var ansatt som boresjef på riggen Scarabeo 8 da han mistet beinet etter en motorsykkelulykke.

Arkivfoto: Saipem

Etter at oljearbeideren fikk benprotese, startet konflikten. Nå får han 3,2 millioner i erstatning

Kroppen og arbeidslivet:

TILBUDENE BORTE: Etter 2014 har de aller fleste programmene for innsatte blitt kuttet. Ole Martin Aanensen mener det er dårlig økonomisk prioritering. Innsatte trenger hjelp til endring.

TILBUDENE BORTE: Etter 2014 har de aller fleste programmene for innsatte blitt kuttet. Ole Martin Aanensen mener det er dårlig økonomisk prioritering. Innsatte trenger hjelp til endring.

Sissel M. Rasmussen

Ole Martin kan aldri ta fri på vakt i fengselet: – Det er den konstante årvåkenheten som sliter mest

SÅRBARHET: – Vi møter mennesker i en sårbar livssituasjon og gjør så godt vi kan innenfor regelverket som politikerne har bestemt, sier Elisabeth Steen.

SÅRBARHET: – Vi møter mennesker i en sårbar livssituasjon og gjør så godt vi kan innenfor regelverket som politikerne har bestemt, sier Elisabeth Steen.

Merete Jansen

Nav-drapet rystet tillitsvalgte Elisabeth: Her er hennes melding til engstelige ansatte

SVENSKE ANER: Kanskje kan det svenske rallarblodet ha påvirket yrkesvalget til Krister Andersson. Det var harde tider den gangen rallarene regjerte, mens dagens industriarbeidere har arbeidsmiljøloven å støtte seg på.

SVENSKE ANER: Kanskje kan det svenske rallarblodet ha påvirket yrkesvalget til Krister Andersson. Det var harde tider den gangen rallarene regjerte, mens dagens industriarbeidere har arbeidsmiljøloven å støtte seg på.

Sissel M. Rasmussen

Krister (45): – Skulle jeg fortsatt å jobbe på samme måte som i dag, hadde jeg ikke holdt til jeg ble 50 år engang

LIKESTILLING: Taksameter og digitale apper skal likestilles i drosjenæringa, hvis den avtroppende regjeringen får det som den vil.

LIKESTILLING: Taksameter og digitale apper skal likestilles i drosjenæringa, hvis den avtroppende regjeringen får det som den vil.

Ole Palmstrøm

Regjeringen vil fjerne krav om taksameter i drosjene

STO KAMPEN UT: Alf Åge Samuelsen sier kampen mot If har tatt på psyken.

STO KAMPEN UT: Alf Åge Samuelsen sier kampen mot If har tatt på psyken.

Kalle Punsvik

Etter 20 års kamp fikk Alf Åge 1,8 millioner i erstatning: – De prøver å trette ut folk

LANG ERFARING: Svein B. Skarsbø har vært med på både kraftutbyggingen i Alta og Mongstadutbyggingen.

LANG ERFARING: Svein B. Skarsbø har vært med på både kraftutbyggingen i Alta og Mongstadutbyggingen.

Sissel M. Rasmussen

En gang fikk tunnelborer Svein 20 kilo stein i hodet: – Det har vært et hardt liv, men jeg har valgt det sjøl

– De siste årene har vi jobbet mye mer systematisk for å rydde i feilinformasjon, desinformasjon og konspirasjonsteorier som spres, sier Theres Saur, seniorrådgiver i UD.

– De siste årene har vi jobbet mye mer systematisk for å rydde i feilinformasjon, desinformasjon og konspirasjonsteorier som spres, sier Theres Saur, seniorrådgiver i UD.

Anne Myklebust Odland

Slik jobber UD for å begrense desinformasjon om barnevernet

UENIGE OM TIDSBRUK: Over to år har fem-seks avisbud på Lillehammer fått avslag på 1000 krav om betaling for den ekstra tiden ruta har tatt å kjøre.

UENIGE OM TIDSBRUK: Over to år har fem-seks avisbud på Lillehammer fått avslag på 1000 krav om betaling for den ekstra tiden ruta har tatt å kjøre.

Roy Ervin Solstad

Avisbudene har jobbet tusen ganger uten betaling, mener LO: Nå møter de arbeidsgiver i retten

Selv om de ble tilkjent erstatning av tingretten, må de 52 tidligere ansatte nå vente enda lenger på en eventuell utbetaling fra Vlantana. Her kontrolleres en lastebil fra selskapet på Jessheim trafikkstasjon.

Selv om de ble tilkjent erstatning av tingretten, må de 52 tidligere ansatte nå vente enda lenger på en eventuell utbetaling fra Vlantana. Her kontrolleres en lastebil fra selskapet på Jessheim trafikkstasjon.

Stein Inge Stølen

52 sjåfører gikk til sak og ble tilkjent erstatning. Nå anker Vlantana Norge dommen

Privat

Målfrid vant mot kommunen – får erstatning og skal tilbake i full stilling

Linn Aslaksen Neset har drømt om å jobbe i ambulansetjenesten siden hun var  liten.

Linn Aslaksen Neset har drømt om å jobbe i ambulansetjenesten siden hun var liten.

Anita Arntzen

Ambulansearbeider Linn: – Geværet pekte rett mot meg, og han brølte: «Kom dere ut!»


Flere saker