Trær og krattskog
Bioenergi, treforedling og skogbruk hadde mange talspersoner i landsmøtets næringsdebatt. Til slutt måtte Anton Enger mane til fornuftig fordelig av ressursen skog. - Men jeg støtter mange forslag! Landet er jo i ferd med å gro igjen av krattskog, kvist og brask, ropte han.
Først ute var Per Moen fra forbundsstyret. - Det er mye skog som kan tas ut i Norge, sa han. - Mye av den er kystskog på Vestlandet. Men for å få den ut, må vi ha investeringer, for det er et terreng som ikke passer til moderne skogsdrift.
Mye trevirke importeres fra Øst-Europa, men nå har det største importlandet, Russland, lagt nye avgifter på salg av skog, så det godt grunnlag for skogbuk, også for nyplanting, sa Moen.
- Men da må det også satses, ikke minst for å få ungdom til å utdanne seg til skogrøkt. Der må vi se på et samarbeid med andre utmarksbaserte næringer.
Treforedling og kraft
Flere av representantene for treforedlingsbedriftene var oppe og minnet næringsministeren om hvor viktig der er med et nytt industrikraftregime – og med kraft i det hele tatt.
- Vi er en skogsbasert energi, altså bruker vi en fornybar, miljøvennlig ressurs, sa Åsmund Djupedal fra Borregaard. - Vi lager cellulose, men under halvparten av treet kan brukes i den produksjonen. Den andre delen har vi utnyttet til å bli verdensledende på flere produkter ut fra trekjemi.
Det er altså moderne prosessindustri, og rammebetingelser og kraft må være på plass. Det må regjeringen som helhet har fokus på, sa Stein Roar Eriksen fra forbundsstyret, som var særlig bekymret for utviklinga i en av rammebetingelsene, nemlig kronekursen.
- Det er lenge siden nå at Stoltenberg ga klarsignal for gasskraftverk på Skogn, sa Bjørn Inge Fossmo fra avdeling 12.
- Og når jeg ser utover jordene, er det ikke tegn til noe gasskraftverk. Midt-Norge er et eget tariff-område for kraft og betaler vesentlig mer enn Øst-Norge. Blir det krise, kan bedriftene stenge ned og selge strøm dyrt til utlandet, mens folk går permitterte. Så nå må Fellesforbundet kreve at arbeidet med gasskraftverk settes i gang, med eller uten CO2-håndtering.
Bioenergi
Og så ble forslaget fra Ringsaker om en mer offensiv politikk innen bioenergi og bioteknologi reist.
Beregninger har vist at potensialet kan være opp 30 TWh, og gi 300 – 500 arbeidsplasser. Store deler av råvaren er tretopper, krattskog og kvister, sa Geir Svorkmo Lund.
I neste innlegg fortalte Anton Enger fra Midt-Gudbrandsdal at prisene på råstoffet skog har steget 30 – 40 prosent på to år. - Vi må kanskje få en regulering av tilgangen på virke. Vi kan vel ikke ha det slik at arbeidsplassene i treforedling, på sponplatefabrikker og sagbruk skal utkonkurreres av produksjon av bioenergi, sa Enger.
Men han sluttet altså med å minne om tilstandene i skogen: krattskog, kvist og brask. Det er en del å ta av.
