Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp og Flyktninghjelpen reagerer alle på at Forsvarets feltsykehus for medlemmer av FN-styrken MINURCAT i Tsjad har en prislapp på hele 500 millioner kroner.

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen mener kritikken er urimelig og anklager i et avisinnlegg hjelpeorganisasjonene for manglende kunnskap.

– Jeg vil ikke spekulere om hvorfor hjelpeorganisasjonene kommer med denne type utspill, men de illustrerer en manglende kunnskap om hvordan Forsvaret skal løse sine oppgaver, mener Strøm-Erichsen.

Forsvaret har gjennomført sin største luftoperasjon noensinne i forbindelse med det ett år lange bidraget til Tsjad. Et av verdens største transportfly har gått i skytteltrafikk fra Gardermoen i flere uker, og har transportert 2.200 tonn anleggsmaskiner og utstyrt til Afrika.

Resultatet er et feltsykehus med 30 senger, bemannet av 150 personer, 60 av dem er såkalt støttepersonell. Norge skal ikke ha ansvaret for vaktholdet rundt sykehuset.

Grunnarbeid

– Jeg forstår at det nok kan oppfattes som mye når vi sier at denne operasjonen vil kunne koste inntil 500 millioner kroner. Men det er flere grunner til at kostnadene knyttet til etableringen og oppbyggingen av feltsykehuset blir store, forklarer forsvarsministeren.

Hun fastholder at det ikke finnes sivile entreprenører i Tsjad som kunne ha ryddet plass for feltsykehuset, og viser også til at grunnforholdene er vanskelige.

– Derfor måtte vi sende en egen ingeniørstyrke med tungt maskinelt utstyr som bulldosere, gravemaskiner og dumpere, sier hun.

Grunnarbeidet vil også komme framtidige bidragsytere til FNs Tsjad-operasjon til gode, understreker Strøm-Erichsen.

Høyere krav

Det norske feltsykehuset skal kunne tilby livreddende kirurgi 24 timer i døgnet, og det trenger dermed utstyr og personell tilsvarende et hvilket som helst norsk sykehus, påpeker Strøm-Erichsen.

Ministeren henviser til at flere land som stiller med styrker i Tsjad, har krevd at et militært sykehus skal være tilgjengelig.

– Det stilles vesentlige høyere krav til et militært feltsykehus, enn til de feltsykehus frivillige organisasjoner opererer med, mener hun, og sier et sivilt sykehus derfor ikke ville vært noe alternativ.

Behovet for 60 personer som støttepersonell ved sykehuset er også til stede, mener Strøm-Erichsen.

– Støttepersonellet skal blant annet ha ansvar for vedlikehold, samband, transport og administrasjon, og må nødvendigvis sendes fra Norge, mener hun.

Ikke store forskjeller

Bernt G. Apeland, kommunikasjonssjef i Norges Røde Kors, tilbakeviser påstanden om at det er store forskjeller på et militært sykehus og et sivilt feltsykehus, for eksempel fra Røde Kors.

– De feltsykehusene vi sender er også utstyrt og bemannet for å behandle krigsskadde 24 timer i døgnet. Prisforskjellene kan ikke ligge der. Jeg syns det er grunn til å gå inn og se på kostnadene i Forsvarets operasjon en gang til, fastholder Apeland.

Han er dessuten kritisk til at Forsvaret har antydet at det militære sykehuset også skal kunne hjelpe sivilbefolkningen.

– Når man sender et feltsykehus til et konfliktområde slik som i Tsjad må man være tydelig på hvilken rolle man har, sier Apeland, og trekker paralleller til Afghanistan. Også der har Røde Kors kritisert Norge for ikke å skille klart mellom militære og humanitære operasjoner. (ANB-NTB)

FNs fredsbevarende operasjon i Den sentralafrikanske republikk og Tsjad (MINURCAT II) skal bidra til sikkerhet for flere hundre tusen internt fordrevne og flyktninger fra Darfur-regionen i Sudan.