JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Endelig rettferdighet?

Patricia Isasa ble fengslet og torturert under militærdiktaturet i Argentina (1976 – 83). I alle år senere har hun slåss for å få de skyldige dømt. Etter utallige utsettelser håper hun nå at rettssaken kommer opp i nærmeste framtid.



22.05.2009
11:55
16.12.2013 10:14

stig.christensen@lomedia.no

Både i 2005 og 2006 får Patricia dødstrusler på telefonsvareren. Hun observerer en person som i ulike sammenhenger følger etter henne. 18.september 2006 blir Julio Lopez, et nøkkelvitne i en annen sak, kidnappet. Han kommer aldri tilbake. Undertrykkerne fra militærdiktaturets dager har begynt å røre på seg igjen. Patricia tar imot et tilbud fra Nestor Kirchner og kommer inn under regjeringens vitnebeskyttelsesprogram. Hun får livvakt i to år og oppholder seg i California i seks måneder.

– Hvorfor?

– Jeg var ikke trygg i Buenos Aires, sier hun, og legger til at hun fikk tilbud om å skifte identitet, men avslo.

Stor sak

Patricias sak er en av de store fra diktaturtiden, og er gjentatte ganger belyst i argentinske media. Etter at truslene dukket opp igjen så lenge etterpå, gikk hun ut på nytt og fortalte sin historie. Det gjorde hun blant annet gjennom et lengre TV-program, der hun snakket om den faren sentrale vitner fra diktaturtiden nå var utsatt for.

– Jeg avla også et lengre vitneprov, slik at alt ville komme fram selv om jeg skulle ble drept, forteller Patricia. I hennes sak sitter ni personer inne, men de må stilles for en ny rett for å bli dømt endelig.

– Det er bare åtte vitner, og jeg er den eneste som har sett alle de tiltalte i konsentrasjonsleirene. Med andre ord er mitt vitnemål svært viktig, legger hun til.

Hette over hodet

Vi treffer Patricia på restaurant Tortoni i Buenos Aires. Nå har hun ikke lenger livvakt. Hun forteller kortversjonen av historien sin. 16 år gammel ble hun kidnappet av en paramilitær gruppe som opererte i full forståelse med det ordinære politiet. Hun ble oppfattet som en grasrotaktivist og engasjerte seg i elevenes interesser. Det var mer enn nok til å bli buret inne.

Først satt hun en uke med hånd- og fotjern. Hun fikk hette over hodet og ble torturert på det groveste. To og et halvt år satt hun i konsentrasjonsleir uten lov og dom. I et TV program i USA med Amy Goodman, sa hun det slik:

– De dro en hette over hodet mitt, og bandt føttene mine til en jernseng. Først merket jeg noe kaldt mot magen min, jeg fikk mitt første elektriske sjokk. Du føler denne brennende smerten. Det er rett og slett et helvete. De ydmyket meg, lo rått av meg og onanerte på meg.

Gjenkjent i Santa Fe

20 år etter at hun slapp ut, reiste Patricia tilbake til hjembyen Santa Fe. De ansvarlige for diktaturtiden hadde sluppet unna. Ingen kunne dokumentere hvem de var. De satt fortsatt i viktige stillinger, lokalt og sentralt. «En pakt av taushet» førte til at ingen snakket. Men den nå erfarne arkitekten kunne ikke akseptere at bødlene skulle gå fri for alltid. Hun satte i gang omfattende undersøkelser, blant annet i offentlige arkiver som etter hvert er frigitt.

En viktig hendelse var det at hun kjente igjen en høytstående jurist, leder for Høyesterett i Santa Fe-regionen. Men hun måtte kunne dokumentere hans rulleblad, noe hun lyktes med etter omfattende gravearbeid. Til slutt kunne rettssaken begynne, og i august i 2000 vant hun fram. Victor Brusa, en av de ansvarlige for torturen, ble sparket fra sin dommergjerning. Sparket, men ikke fengslet. I 1998 ble det ført parallelle saker i Spania om forholdene under militærdiktaturene i Chile og Argentina. Patricia var sentral der også. Etter hvert er flere ansvarlige blitt stilt til ansvar. En borgermester og en sjef for det lokale narkotikapolitiet måtte gå fra sine stillinger.

– Mange ansvarlige for forbrytelsene i diktaturperioden hadde straffefrihet i 20 år, men i den runden vi nåer inne i håper vi å få dem dømt, sier Patricia. Hun mener først Nestor Kirchner og nå hans kone, president Christina Kirchner har en langt bedre politikk enn forgjengerne på dette området.

– Nestor Kirchner, som ble valgt i 2003, endret loven og åpnet rettssakene.

Livstid?

Mye av forarbeidet til den endelige rettssaken er unnagjort. Det dreier seg om grundige undersøkelser og vitnemål. Dommerne vil lese alt dette materialet før den endelige rettssaken settes.

- Det har vært en rekke utsettelser opp gjennom årene. De tiltaltes forsvarere har gjort alt de kan for å trenere saken. Men nå har de knapt flere muligheter for å få til utsettelser, håper Patricia. For tiden venter hun på den skriftlige innkallingen til saken.

– Er det realistisk at de skyldige blir dømt til fengsel på livstid?

– Jeg håper og tror det. De ansvarlige har de beste advokatene, men en veldig dårlig sak, sier Patricia Isasa, som regner med å ha to – tre livvakter rundt seg når saken kommer opp. To saker er nå fullført i rettsapparatet med fellelse og fengsel på livstid. Ytterligere tre saker står klare for retten.

Maiplassen

LO-Aktuelt var til stede på Mai-plassen under den årlige markeringen i desember for de forsvunnede fra diktaturtiden. Brødre og søstre går rundt og rundt med parolene sine og løpesedler, som de har gjort så mange ganger tidligere. Sammen med Patricia treffer vi Maria Adela Antokoletz, datteren til en av kvinnene som grunnla «mødrene på Maiplassen». Hun er jurist og kjemper fortsatt. Dette er et 24 timers opplegg, folk kommer og går. Noen hundre meter unna ligger en organisasjon for menneskerettigheter som jobber for å få fram mest mulig kunnskap om forsvinningene.

– Vi krever at de åpner alle arkivene fra militæret og etterretningstjenesten. De har åpnet dem i provinsene Buenos Aires og Cordoba, men mye gjenstår, sier Nenina Boulliet. Det var 600 konsentrasjonsleire under diktaturet i Argentina, og 30 000 forsvant. Nenina Boulliet mistet selv mannen sin, men hun har ingen grav å gå til. Særlig folk fra den aktive venstresiden var utsatt. Etter at de ble arrestert, gikk militæret ofte inn og overtok husene deres.

– De stjal leilighetene, møbler og alt, akkurat som nazistene, sier Boulliet. Den organisasjonen hun representerer legger stor vekt på å komme seg ut på skolene og informere om hva som skjedde. Vi forteller at norsk skoleelever reiser til tyske konsentrasjonsleire for å få kunnskap om det samme. Hun forteller om ESMA, marinens torturbase nr 1. Dagen etter besøker vi stedet, som nå er blitt museum.

Statsterrorisme

ESMA ligger litt i utkanten av sentrum. Sammen med nærmere 20 andre får vi en spesialomvisning før museet er helt åpnet. Guiden forteller at det var 5 000 mennesker her.

Kun 1 prosent overlevde. På museet er de nøye med å bruke ordet statsterrorisme. Det var staten ved militærapparatet som drev terror og tortur mot sitt eget folk. Fords lokale datterselskap i Argentina leverte biler til det militære, og de grønne sedan-modellene av typen Ford Falcon var kjøretøyer som ble brukt i tusenvis av bortføringer og forsvinninger. Og mens Ford leverte tjenester til juntaen, leverte juntaen en annen tjeneste tilbake, de fjernet brysomme fagforeningsmedlemmer fra samlebåndene.

Tok babyene

På ESMA hadde de egne ansvarlige for å ta seg av gravide kvinner. Kvinnene ble som regel kvitt håndjernene og fotlenkene i 7. måned. Etter å ha født, ble mange av babyene overtatt av militære familier, mens kvinnene selv fikk en likegladsprøyte. Deretter bar det til flyplassen og i noen tusen meters høyde, over havet, ble de kastet ut. En del av likene er skyllet inn over land lang tid etter. De ble funnet og forsøkene på identifisering kunne starte.

– Her ved ESMA-museet jobber vi med minner, bevis og dokumentasjon, forteller guiden. Det er mange ungdommer, særlig jenter, som er med på omvisningen denne dagen. Etter hvert bryter Patricia inn med full tyngde. Hun er et tidsvitne, har selv opplevd torturen, om ikke på ESMA, så i like grusomme omgivelser. De unge jentene gjør store øyne.

– Har du opplevd dette?

Og Patricia forteller: – De militære brukte falske dokumenter på fangene de kidnappet, og ga dem falske navn. Her fikk de vekselsvis god mat, så ble de torturert og mistet kanskje noen tenner, og så igjen tilbud om tannlege. I det ene rommet ble du torturert, i det neste satt doktoren. Du kan bli gal av mindre.

Mange hadde hette over hodet i flere måneder i strekk. Fotlenker var ikke uvanlig, og fanger var i lange perioder lenket til noen søyler som nå er en del av museet.

– Og høy musikk var en del av fangebehandlingen, forteller Patricia som er involvert i forslag som kan gjøre museet mest mulig realistisk.

På loftet kunne folk ligge i en slags boks 24 timer i døgnet. De fikk ett måltid om dagen og en kopp te. De som arbeidet fikk ligge i jernsenger.

– Hettene som fangene hadde over hodet kunne være infisert med blod og oppkast. De ble overtatt fra tidligere fanger, uten at de var rengjort.

Patricia gikk jevnlig hos psykolog i 17 år etter frigivelsen. Likevel føler hun atmosfæren i et slikt tortursenter komme tilbake.

– Ting kommer opp, om så bare i korte øyeblikk, sier hun.

Fagbevegelsen rammet

Arbeidernes fremste representanter ble sterkt rammet under militærdiktaturet. Historikeren Karen Robert skriver at nesten alle fagforeningsrepresentanter på golvet i selskaper som Mercedes-Benz, Chrysler og Fiat Concord ble fjernet. Det var ofte ensbetydende med den sikre død. Ifølge Naomi Klein (Sjokkdoktrinen) ble minst 25 tillitsvalgte bare hos Ford bortført i denne perioden. Det ble opprettet celler inne på Fords fabrikk, der arbeiderne ble slått, sparket og i noen tilfeller utsatt for elektrisk sjokk.

Militæret tok makten ved et kupp i 1976, et diktatur som varte i sju år. Terroren, særlig mot venstreorienterte, var massiv.

30 000 forsvant, de fleste døde.

Regimet hadde over 600 konsentrasjonsleire. De ansvarlige for torturen har i stor grad sluppet unna.

Mange ledere fikk amnesti under Carlos Menem, men nå begynner noen å bli dømt for sine handlinger.

Patricia Isasa håper å få sin sak opp i nærmeste framtid.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
22.05.2009
11:55
16.12.2013 10:14



Mest lest

Den reduserte skatten før jul er resultat av en slags tvungen sparing i løpet av året, slik at du totalt sett betaler så mye skatt du har plikt til. (Illustrasjonsfoto)

Den reduserte skatten før jul er resultat av en slags tvungen sparing i løpet av året, slik at du totalt sett betaler så mye skatt du har plikt til. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox

Dette bør du vite om «halv skatt» i desember

Neste år har du kun krav på 255 kroner dagen for de dagene du er i arbeidsmarkedstiltak. I dag er «lønna» på 411 kroner.

Neste år har du kun krav på 255 kroner dagen for de dagene du er i arbeidsmarkedstiltak. I dag er «lønna» på 411 kroner.

Hanna Skotheim. Innfelt: Leif Martin Kirknes

Nav-ansatte fortviler over regjeringas kutt: – Vil skyve folk over på sosialhjelp, mener Rødts Mimir Kristjánsson

BER OM REGEL-ENDRING: Dagens AFP-regler kan føre til at FLT-medlemmet mister alt.

BER OM REGEL-ENDRING: Dagens AFP-regler kan føre til at FLT-medlemmet mister alt.

Colourbox

Arbeidsløse «Per» (55) advarer alle som mistet jobben under korona: Du kan tape gullkantet pensjon

Kommentar

Leif Martin Kirknes

«Politikerne har fått strømsjokk», skriver Kjell Werner

Elin Westbye er bare 38, men klarer ikke stort annet enn å sove. 16 år er gått siden hun kom inn i Nav-systemet, for å få hjelp.

Elin Westbye er bare 38, men klarer ikke stort annet enn å sove. 16 år er gått siden hun kom inn i Nav-systemet, for å få hjelp.

Yngvil Mortensen

16 år er gått siden Elin (38) kom inn i Nav-systemet. Hun er fortsatt ikke ferdig

Leif Martin Kirknes

Slik vil LO-toppen kutte strømregninga

Saken om lønnstrekk er oppe for Høyesterett i Oslo i disse dager.

Saken om lønnstrekk er oppe for Høyesterett i Oslo i disse dager.

Leif Martin Kirknes

Kan en arbeidsgiver trekke deg i lønn, bare for at det står i arbeidsavtalen? Høyesterett avgjør saken snart

GÅR UT OVER MEDLEMMENE: Forbundslederne Jørn Eggum (Fellesforbundet), Mimmi Kvisvik (Fellesorganisasjonen) og Christoffer Beckham (Handel og Kontor) er bekymret for at de høye strømprisene vil føre til at medlemmene får mindre penger å kjøpe for.

GÅR UT OVER MEDLEMMENE: Forbundslederne Jørn Eggum (Fellesforbundet), Mimmi Kvisvik (Fellesorganisasjonen) og Christoffer Beckham (Handel og Kontor) er bekymret for at de høye strømprisene vil føre til at medlemmene får mindre penger å kjøpe for.

Erelnd Angelo/Ole Palmstrøm/Leif Martin Kirknes

Slik kan strømprisen påvirke lønnsoppgjøret, ifølge forbundslederne

LO-leder Peggy Hessen Følsvik svarte på utfordringen fra NNN-leder Anne Berit Aker Hansen, og gikk gjennom problemene knyttet til AFP da hun innledet på NNN-landsmøte tirsdag.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik svarte på utfordringen fra NNN-leder Anne Berit Aker Hansen, og gikk gjennom problemene knyttet til AFP da hun innledet på NNN-landsmøte tirsdag.

Håvard Sæbø

AFP-pensjonen kan bli utsatt til 2024. LO-lederen innrømmer at det er komplisert

Håvard Sæbø

Tillitsvald fekk skriftleg åtvaring: – Aldri kjekt å bli herja med

Colourbox.com

De aller rikeste har en fordel. Derfor øker ulikheten

Gry Espeland og de ansatte ved Figgjo AS får nå likevel feriepenger på dagpengene de mottok i 2021.

Gry Espeland og de ansatte ved Figgjo AS får nå likevel feriepenger på dagpengene de mottok i 2021.

Jan Inge Haga

Klubbleder Gry jubler for feriepenger på dagpenger: – Vi har ikke så mye fra før av

Arbeidsminister Hadia Tajik (Ap). Arkivfoto

Arbeidsminister Hadia Tajik (Ap). Arkivfoto

Jan-Erik Østlie

Det skal bli vanskeligere å ansette midlertidig. Nå vil regjeringa endre loven

Jan-Erik Østlie

Øker snittprisen på strøm med 10 øre, vil det koste bedriften Stian jobber i 300 millioner mer i året

LO ber regjeringa forberede en lønnsstøtteordning, som kan rulles ut raskt hvis det er nødvendig.

LO ber regjeringa forberede en lønnsstøtteordning, som kan rulles ut raskt hvis det er nødvendig.

Jan-Erik Østlie

Bedriftene må få korona-støtte for å holde folk i jobb, krever LO

ENDRET PRAKSIS: Coop Hordaland vil ikke lenger betale deltidsansatte dobbel lønn for å jobbe de siste tre søndagene før jul. Illustrasjonsbilde.

ENDRET PRAKSIS: Coop Hordaland vil ikke lenger betale deltidsansatte dobbel lønn for å jobbe de siste tre søndagene før jul. Illustrasjonsbilde.

Erlend Angelo

Coop-ansatte får dårligere betalt for søndagsarbeid enn før

Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) sier til VG at regjeringen likevel vil innføre pensjon fra første krone fra 1. januar 2022. 

Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) sier til VG at regjeringen likevel vil innføre pensjon fra første krone fra 1. januar 2022. 

Jan-Erik Østlie

Alle får pensjon fra første krone neste år, ifølge Tajik

VI MÅ SNAKKE SAMMEN: Bjørn Bakerød (foran), Guttorm Rue (til venstre) og Svein Ivar Stordalsvold har som topptillitsvalgte i Hæhre og Isachsen tett kontakt. De skulle ønske at flere anleggsfolk turte å lufte vanskelige følelser med andre.

VI MÅ SNAKKE SAMMEN: Bjørn Bakerød (foran), Guttorm Rue (til venstre) og Svein Ivar Stordalsvold har som topptillitsvalgte i Hæhre og Isachsen tett kontakt. De skulle ønske at flere anleggsfolk turte å lufte vanskelige følelser med andre.

Ole Palmstrøm

Som anleggsarbeider så Bjørn ofte kollegaer i krise. Felles for dem var at de ikke skjønte det selv

I 2019 ble drift og vedlikehold skilt ut som et eget selskap i Bane Nor – Spordrift. Nå er de ansatte spente på hva som vil skje videre med konkurranseutsettingen.

I 2019 ble drift og vedlikehold skilt ut som et eget selskap i Bane Nor – Spordrift. Nå er de ansatte spente på hva som vil skje videre med konkurranseutsettingen.

Morten Hansen

Jernbaneansatte kan juble: Nå stopper Støre anbudskonkurransen på drift og vedlikehold

Forbundsadvokat Børge Benum tok saken for barne- og ungdomsarbeideren til arbeidsretten.

Forbundsadvokat Børge Benum tok saken for barne- og ungdomsarbeideren til arbeidsretten.

Per Flakstad

Hun ble nektet foreldrepermisjon med lønn. Slik gikk det da Fagforbundet og LO tok saken


Flere saker