Ole Martin Larsen

Arbeidsutvandringen fra Sentral- og Øst-Europa siden murens fall i 1989 og spesielt siden EU-utvidelsen i 2004, kan sammenlignes med utvandringen fra Europa til Amerika på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Det mener professor Pawel Kaczmarczyk ved Senter for migrasjonsforskning ved Universitetet i Warszawa.

Polen, Romania, Bulgaria Han viser til at 2,3 millioner polakker i 2008 befant seg utenfor hjemlandet for å jobbe. Nest og tredje største utvandringsland er Romania og Bulgaria som kom med i EU i 2007 og til sammen har levert 1,2 millioner mennesker til arbeidsmarkedet i Vest-Europa.

- De fleste polakker har reist til England, Tyskland og Irland, der det jobber henholdsvis 700.000, 500.000 og 200.000 polakker. De unge og velutdannede er spesielt i England og Irland, mens de eldre som bare snakker polsk, mest jobber i Tyskland, Italia og Spania. Det er ekstremt vanskelig å forutse hva som vil skje de kommende åra, dels på grunn av krisa, dels fordi mange ombestemmer seg når det gjelder varighet av oppholdet i utlandet. Men det er sannsynlig at ytterligere en million polakker vil utvandre før situasjonen begynner å vende rundt 2020, sa professoren i et foredrag i København i går.

Arbeidsmigrasjon ikketema Etterpå opplyste han overfor frifagbevegelse.no at den omfattende sosiale dumpingen som foregår i en rekke land, ikke er noe varmt tema i Polen, selv om den nasjonale fagbevegelsen presser på for en debatt. Sosial dumping er også velkjent i Polen, der ofrene blant annet er ukrainere som får store problemer når de blir syke eller havner i sosiale vanskeligheter.

Kaczmarczyk forteller at arbeidsmigrasjonen er et ikke-tema i valgkampen opp til EU-parlamentsvalget 5.-7. juni.

Innenriksfokus - Som i det meste av EU, handler valgkampen nesten utelukkende om innenrikspolitiske spørsmål. Det er synd, siden det er så mange og store felles problemer som burde diskuteres. Men vi er vitner til en pussig utvikling i England, der arbeidsinnvandrere for første gang kan velge mellom å stemme i hjemlandet og i England: Der fører de konservative en intens kampanje for å kapre polske stemmer, med fagre løfter om å kjempe deres sak og bedre arbeidsvilkårene.

Europeisk forgubbing Kaczmarczyks opptreden inngikk i et heldags seminar om ”Arbeidsmobilitet i Østersjøregionen – krisen og de demografiske utfordringer”. Fokus var spesielt lagt på det danske arbeidsmarkedet og i hvilken grad arbeidsinnvandringen kan demme opp for forgubbingen som vil komme både i privat og offentlig sektor i den kommende generasjonen. Svaret er nei, ifølge en rekke representanter fra arbeidsmarkedets parter. Derfor må det tenkes globalt i rekrutteringsstrategiene, mente en arbeidsgiverrepresentant. For snevert tenkt, mente LOs mann og påpekte at Danmark har store arbeidskraftreserver som langt på vei kan løse problemet om de får den nødvendige oppkvalifiseringen.

Polen-rapport To forskere fra instituttet FAOS ved Københavns Universitet la fram rapporten ”Polonia i København” som er skåret over cirka samme lest som Fafos rapport ”Polonia i Oslo” fra 2007.

- Et pussig funn er at 68 prosent av dem vi har intervjuet, oppgir at de betaler husleia kontant, selv om stort sett alle har en dansk bankkonto de kunne bruke til overføring. Det gir en idé om at store deler av dette arbeidsmarkedet befinner seg i en gråsone, fortalte forskerne Jens A. Hansen og Nana W. Hansen.

Spredt på arbeidsmarkedet De kunne for øvrig opplyse at polakkene er mer spredt på arbeidsmarkedet i København enn i Oslo, der de aller fleste polske mennene ifølge FAFO-rapporten arbeider i byggesektoren, mens kvinnene jobber med rengjøring.

Ingen effekt på tyske lønninger Den tyske professoren Mutlu Yuksel fortalte at arbeidsinnvandringen fra de nye EU-landene har hatt null negativ effekt på lønningene på det tyske arbeidsmarkedet. Årsaken er at de nye innvandrerne stort sett konkurrerer med ikke-EU-borgere om lavtlønnsjobbene. Tyskland har hatt skarpe restriksjoner på arbeidsinnvandringen siden EU-utvidelsen, og er sammen med Østerrike det eneste landet som fastholder restriksjonene fram til 2011, etter at arbeidskraftens frie bevegelighet ble gjennomført fullt ut i resten av EU 1. mai i år.

Ut- og innvandring Eskil Wadensjö, professor ved det svenske sosialforskningsinstituttet, understreket Sveriges rolle som nordisk unntak på flere måter: Etter å ha vært et stort utvandringsland, for eksempel bodde det 50.000 svensker i Norge og 36.000 i Danmark i 1900, for ikke å snakke om 535.000 i USA, skiftet Sverige status til innvandringsland under krigen. På grunn av nøytraliteten strømmet det flyktninger fra de krigførende landene til Sverige. I tiårene etter krigen emigrerte 100.000 finner til Sverige og var med på å skape det svenske industrieventyret, og fram til oljekrisen på 1970-tallet strømmet titusener fra hele Europa til Sverige for å jobbe.

Fremmedfrykt Siden har Sverige vært en magnet for flyktninger, uten å ha fått et fremmedskeptisk parti i Riksdagen, slik Danmark og Norge har opplevd med henholdsvis Dansk Folkeparti og Fremskrittspartiet. Alene i 2008 kom det 100.000 nye innbyggere til Sverige, derav flest flyktninger og familiegjenforente. Men samtidig har titusenvis av svensker strømmet til Norge og Danmark for å jobbe de siste årene.

- Innvandringen har spilt en viktig rolle for Sveriges nyere historie. Men noe tyder på at den positive holdningen til utlendinger i befolkningen holder på å svekkes. Det sterkt fremmedfiendtlige Sverigedemokraterna kan ende med å komme i Riksdagen i 2010, sa Wadensjö.

FAOS planlegger å følge opp med et seminar til høsten som fokuserer på sosial dumping og innsatsen mot det.